x-en forstyrrer.....

[Gjest Ikke innlogget nå]

Er samboer med en herlig jente.... Men hun bruker så mye energi på å hate x-en min. Jeg kan jo si at x-en har mentale problemer og at jeg nettopp har overtatt barna våres. Hun har også flyttet etter oss. Dette er ikke noe stort problem for meg, siden hun er fortid og jeg har oppmot null kontakt med henne. Våres problem: Det går rett og slett utover sexlivet våres og alt det som har med å være god med hverandre..... Hva skjer ??? Hvordan kan jeg få min elskede til å la være med dette negative? Sexliv kom tilbake!!!!

Er ikke sikker på om dette skulle være under seksualitet eller samliv.

[Livets datter]

Sexliv kom tilbake!!!!

For at sexlivet skal komme tilbake, ser det ut som om ex'n på "gå".

Men selvsagt... vanskelig når det er barn i bildet.

[Gjest Anonymous]

Ja, ja - en x med psykiske problemer og overtakelse av barna på heltid: jeg hadde brukt ei stund på å svelge den ihvertfall. Du får heller la henne rase/ prate seg ferdig, og vise at du forstår at det kan være vanskelig, så kommer sexen av seg selv. Husk at det er DIN x og DINE unger hun må håndtere nå, alldeles ikke like naturlig for henne som for deg! (selv om hun hele tiden har vært klar over at de var med i bildet).

La Flaca

[Gjest Anonymous]

Sier ikke dette deg en del om henne? At hun faktisk er villig til å bruke så mye energi på noe som er så dødfødt og uviktig for henne, men som betyr mye for deres forhold sammen.

Jeg ville ha betakket meg en slik oppførsel. Du er nok ikke drømmemannen hennes, når hun er så villig til å risikere forholdet. La deg ikke smigre, dette går ikke kjærlige følelser, dette går på selvtllit, sjalusi, usikkerhet og misunnelse........

Forøvrig synes jeg at DU også bruker for mye energi på dette negative,,,,,Planer om å gjøre det til en heltidsbeskjeftigelse å "holde" henne fornøyd? Strengt tatt ikke ditt ansvar. At du gidder!

Blir litt imponert over deg, men fatter ikke at du gidder.

Imponert hilsen fra meg.

[la Flaca]

Gjest: Xen hans er mentalt forstyrret, og deres felles barn har nettop blitt HENNES på heltid. Hvordan kan du konkludere med at dette scenarioet er "dødfødt" og "uviktig" for henne, og at han umulig kan være "drømmemannen" bare fordi jenta syns det er vanskelig å forholde seg til?

Skulle likt å se deg i tilsvarende situasjon...