Kostnader

[TefrA]

Jeg ser at en god del av dere legger opp til stort brylup med mange gjester.. Noen betaler gildet selv, mens andre har "sponsorer". forventninger kommer også fra velmenende mennesker i øst og vest.

Det jeg lurer på er: Hvorfor må et bryllup gjøres så dyrt? Med dagens skilsmissestatistikk virker mange brylluper borkasta. Man bør vel ikke feire større bryllup enn at man har rukket å betale alt før man er skilt!

Jeg har ikke denne store "prinsesedrømmen". Hvor kommer den fra egentlig? Er vi så grå og kjedelige til hverdags at prinsessebryllup blir et must som kompensasjon?

Det er ikke det at jeg ikke unner dere den store dagen. Det er bare det at jeg skjønner uttrykket "bridezillas". Noen går jo helt bananas pga må detaljer.

TefrA

[Ingeborg]

Dette har vi diskutert mange ganger her inne. Konklusjonen har stort sett vært: Nei, et bryllup MÅ ikke være stort og dyrt. Det passer for noen, men ikke for alle. Og alle bør legge opp til det bryllupet som passer dem selv best. Her er det plass til alle bryllupsplanleggere uansett - selv om vi som er her inne kanskje er litt mer bridezilla enn andre....

[April]

Jeg synes skilsmissestatistikken er skremmende og jeg vet ikke hvorfor den er så høy, men mange tar kanskje veldig lett på det å gifte seg! Ikke vet jeg..

Hvorfor det må være så dyrt er vel opp til hver enkelt og det kommer jo an på hva slags bryllup man vil ha. De fleste velger å ha en fest med familie og venner og det koster en del! Men for all del-bryllup kan man få i den prisklassen man vil, det må man bare velge selv hvor mye man vil legge i det!

Prinsessebryllup? Ja, jeg har drømt om dette siden jeg var liten og vil gjøre mye ut av dagen! Synes alt med bryllup er romantisk og koselig og jeg elsker alt sukkersøtt kliss! Men det er meg og min mening! Andre får ha sitt bryllup som de vil...

Jeg gifter meg fordi han jeg er sammen med vil jeg dele resten av mitt liv med og det kjennes godt å vite at han også føler det sånn for meg! Men jeg skal ikke benekte at ting kan endre seg med tiden og at vi en dag går fra hverandre! Sånn det er i dag er det ekteskap som er riktig for oss og vi gleder oss til det! Det er det eneste jeg kan ta høyde for, da ingen av oss er spåmenn og heller ikke vet hva som skjer i fremtiden!

[Lisemor]

Jeg hadde ikke noe prinsessebrullup.

Jeg hadde den perfekte brudekjolen for meg.Han hadde den perfekte dressen for han.Jeg hadde de blomstene jeg ville ha,håret var helt supert.

Vi hadde det lokale vi ville ha med god mat og god service.Vi hadde fri bar.Fine gode kaker osv.

Sum sumarum så koster alt. Vi hadde 50 gjester og med alt så hadde vi en kostnad på 70000,-

Nå vet jeg at skilsmisse statestikken er stor, men hvis du velger et skipt brullup bare for at du tror du sikkert blir skilt-SÅ BØR DU LA VER Å GIFTE DEG I UTGANGSPUNKTET.

Det å gifte seg er at en lover i onde og gode dager. Ekteskapet krever jobbing fra begge parter livet ut.Går man inn i ekteskapet med viten om at det ikke bare er gull og grønne skoger-så tror jeg mange ekteskap hadde fungert bedre.

Synes det er for lett å skille seg.

[cappocino]

Godt sagt junibrud04 og lisemor!!!

Stor *lapskaus*

[Snurre]

Vårt bryllup har kanskje blitt litt i det dyreste laget, og noen ganger sitter jeg å kjenner på "galskapet" av å bruke så mye penger på en dag.

Samtidig er dette en dag som vi skal huske hele livet og som er inngangen til en ny livs epoke. Jeg ønsker heller å se tilbake på bryllupsdagen med et fornøyd smil enn å angre for at vi ikke gjorde ditt eller datt.

Jeg håper og tror at den mannen jeg sier JA til i februar, er den mannen jeg skal leve resten av livet mitt med. Grunnen for at jeg sier håper er at mye kan skje gjennom et langt liv eks personer kan forandre seg, sykdom, likegyldighet, utroskap, økonomiske problemer mm som kan være meget belastene på et forhold. Uansett ville jeg ALDRI ha giftet meg med samme punkt og prakt en gang til.

Dette er vel første gang i livet hvor jeg kan si "JEG FÅR ALT SOM JEG ØNSKER MEG" og vet da at bryllupet vil bli flott og minnesverdig. Vi har lagt vekt på at gjestene også skal få opplevelser de ikke har hatt før, og gi de en stemning som de husker i etter tid.

Små og mindre dyre bryllup kan være fantastisk og intime, så nei ting behøver ikke å være dyrt.

Selv ønsket vi egentlig å "stikke av", men begge foreldre parene ønsket et stort gammeldags bryllup, derfor ble det slik. Stemningen hos våre foreldre er kjempe god, de ringer og kommer med forslag på det ene og det andre "fedrene er verst". De virkelig GLEDER seg.

Niesene våre skal få lov til å være prinsesser for en dag, noe de opplever som KJEMPE STORT og har gjort tante og onkel til verdens beste tante og onkel (vi er de eneste de har )

Så selv om vi bruker mye penger, fører det til masse glede for andre mennesker rundt oss også.

Så helt tilslutt

Ja det er verd pengene

[Engel]

Vi prøver å ikke bruke så mye penger, vi ønsker nemlig å få kjøpt oss en enebolig snart. Har klart å kutte klesutgiftene, har bare nærmeste familie og venner med (ca 20 stk) og kommer kanskje til å droppe fest og bare ha middag. Likevel koster det ganske mye. Bryllup er dyrt, det er ikke til å komme utenom. Men vi kutter ikke bare pga økonomi altså, men også fordi vi ønsker det lite og intimt. Som gjester er vi begge drittleie av "store" bryllup. Eviglange middager med mange taler og sanger... Og så mange gjester at du er heldig om du får vekslet 2 setninger med brudeparet.... Nei, takk! Men alt sånt er en smaksak, og en prioriteringssak. Folk gjør forhåpentligvis som de selv vil.

[TefrA]

Med tanke på skilsmissestatistikken så burde nok fler tenkt seg om litt mer før de gifter seg. Man vet jo aldri hvordan de onde dagene blir.I forhold til papirarbeid, arv og barn vil jeg tro det er en fordel å være gift. Det blir nok hovedgrunnene til at jeg gifter meg samt at jeg tar sjangsen på å satse på en mann.

Det mest romantiske jeg kan se for meg for min del er å ta med forlovere til en ambassade og spise en romantisk middag. Den dagen jeg gifter meg er det ikke for å gi alle andre en opplevelse. Det er for vår egen del.Jeg har vært i noen brylluper og de er ikke sååå fantastiske. Vielsen er gjerne rørende, men festene kan være så som så. En gang sang vi 13 (!!!) sanger under middagen og det var kjeeedelig. Ikke blir det den helt store overgangen heller etter å ha vært samboere.

Når jeg ser prisene på brylluper, både 70 000 og 100 000.Kanskej mer. Da går jeg nesten i gulvet! Så mye penger for en dag! 100 000 er 1/3 av studielånet mitt. Jeg ville heller brukt pengene på å betale ned lån eller på et innskudd til hus/leilighet.

TefrA

[Gjest Tex]

Vi har betalt ned studielånet, vi eier en diger ny enebolig og vi har penger å bruke på et stort bryllup vi begge ønsker oss. Hva er problemet?

At vi kanskje ender opp som skilte?

Vi har ihvertfall et godt utgangspunt, vi er 30 og 34 år gamle, ble forelsket da jeg var 17 og har kjent hverandre i evigheter. Vi har vært sammen i mange år og ønsker det samme ut av livet.

Vi er villige til å gi og ta, til å ofre og kreve, og til å strekke oss dit det trengs for å få ekteskapet til å fungere. Så hvis det er iorden for deg, velger vi å bruke over hundre tusen på å markere den viktigste dagen i vårt liv.

[Fakse]

Får en litt guffen fornemmelse av at det er mye "Jeg" "Meg" og "Mitt bryllup" hos noen av de ivrigste her, og at bryllupet blir viktigere enn både mannen og ekteskapet.

[TefrA]

Vi har betalt ned studielånet' date=' vi eier en diger ny enebolig og vi har penger å bruke på et stort bryllup vi begge ønsker oss. Hva er problemet? [/quote']

Så fint for dere da. Har dere råd så værsågod! Men hva med alle de som har et stort studielån, dårlig betalt jobb og ikke ei krone på bok? Jeg mener ikke at dere skal ha et lavbudsjettbryllup i sympati med mindre bemidlede, jeg synes bare det er en noe meningsløs bruk av penger. Nå skal jeg ikke gifte meg med det aller første, men jeg ser jo at enkelte kan føle seg presset til å bruke mer penger på et bryllup enn hva de har råd til.

[TefrA]

...og at bryllupet blir viktigere enn både mannen og ekteskapet.

Er ikke brudgommen den siste detaljen i bryllupsplanene da? :D

TefrA

[Ninach]

Jeg gifter meg for annen gang, og vet alt om skilsmisse og styggedom nå!

Da jeg ble fridd til av kjæresten min, ble jeg redd. - Jeg var ikke redd for at han fridde,for helt siden vi traff hverandre har jeg visst at dette var HAM! Det jeg var redd for var hva andre ville si????!!! Tåpelig? Jeg vet det.

Jeg sa selvsagt ja til frieriet, og tenkte at vi måtte kanskje ha et lite og stille bryllup siden jeg hadde vært gjennom dette før, men neida; etter en lang prat med kjæresten var han veldig klar på at han synest vi skulle ha et stort bryllup med masse venner og familie; han ville at alle vi var glade i skulle få være tilstede når han fikk kvinnen i sitt liv.

Jeg ble veldig glad, men var fremdeles bekymret. Etter mange samtaler har jeg nå lørt å ignorere de som måtte heve øynene for at vi feirer dette stort.

Vi skal ha 90 gjester og har et stort og romslig budsjett - ikke fordi vi skal " vise oss", men fordi vi har råd til det og lyst til det.

Skal vi ha dårlig samvittighet fordi vi bruker mye penger på vår store dag??? Nei takk!!

Jeg har funnet mannen i mitt liv, det føles godt,trygt og deilig.

Han er alt jeg noensinne kunne drømt om og mere til.

Den dagen jeg er så heldig å gå inn i kirken ( ja, for vi skal til og med gifte oss i kirken!! :o ) for å gi kjæresten mitt ja, da er det kun to mennesker jeg har i tankene mine og det er oss.

Så får andre gjøre det på sin måte.

nina

[Gjest Anonymous]

Bryllup må ikke gjøres dyrt. Og nei man må heller ikke gifte seg. For meg handler dette om at jeg har truffet den mannen jeg vil dele resten av livet med. Jeg vet det kan (og kommer til å bli) tøft til tider, men jeg er villig til å legge ned en stor innsats for å få det til. Selvfølgelig er statistikken skremmende, men det er statistikk. At 50% ikke får det til betyr ikke at ikke vi to ikke kan få det til hvis vi virkelig vil. Og det vil vi. Det blir hardt arbeid, men viljen til å få det til å fungere er kanskje det viktigste. Så den dagen jeg lover min kjære at jeg VIL elske og ære han, ja da synes jeg at det er verdt en fest. En fest sammen med familie og venner. En fest vi har planlagt sammen og gledet oss til. En fest vi kommer til å huske og tenke tilbake på med glede.

Til denne festen bidrar våre foreldre med litt hver, og vi kommer til å lage en fest som er mest mulig etter våre ønsker og drømmer med det budsjettet (som studenter har vi ikke råd til å spytte stort inn i kassa selv).

Jeg synes det er litt feigt å aldri tørre å satse. Med det mener jeg ikke at alle skal gifte seg, men å bare skulle være samboere med div. menn for å se om det funker mener jeg er å lure seg selv. Det blir for lettvint. Det funker ikke av seg selv. Man må jobbe for det!

[Gjest Ninach (ulogget)]

Skilsmisser: Jeg ser at det er enkelte som mener at det er for enkelt å skille seg i dag.

Vel som en kvinne som står brud for annen gang, og har opplevd en stygg skilsmisse kan jeg fortelle at det er slett ikke for lett å skille seg i dag.

I mitt tilfelle var det jeg som sa at nok var nok.

Da hadde jeg levd i et ekteskap som varte i 9 år, hvor de siste 4 årene var et helvete - men jeg hadde lovet å forbli gift og jeg gjorde mitt beste for å holde det løftet i 4 år.

Til slutt kom jeg til en punkt hvor jeg måtte tenke over følgende: skulle jeg bli i et ekteskap som for meg var helt dødt, bare fordi det var forventet av meg og kaste bort resten av livet med en mann som jeg overhodet ikke elsket, eller skulle jeg være ærlig med megselv og andre og si at dette fungerer ikke og ta konsekvensene av det?

Jeg tok konsekvensene.

Jeg skilte meg, var gjennom et helvete pga det-han som jeg hadde vært gift med ble enda verre og jeg måtte til slutt flytte til en annen kant av landet.

Der møtte jeg han som skulle vise seg å være min livs kjærlighet. Og det er han jeg skal gifte meg med nå. Og det føles fryktelig godt og trygt.

Da jeg skulle gifte meg første gang, visste jeg at det ikke var riktig,innerst inne, men var redd for hva andre ville si, ville ikke at noen skulle bli lei seg etc.... - Det var et stort feilgrep, noe som etterhvert også kom frem ettersom årene gikk.

Denne gangen vet jeg at dette er riktig.

Men når det gjelder skilsmisser, så ikke si at det er for lett - i enkelte tilfeller kan det kanskje virke sånn, men som oftest er det bare to mennesker som vet den hele og fulle sannhet om HVORFOR man har skilt lag.

Ninach

[Gjest Anonymous]

Det var ikke meningen å si at det er for lett for alle - det vet jeg at det ikke er. Og jeg er langt ifra for at vi skal tilbake til "gamle dager" hvor man holdt sammen kun fordi det var skam å skilles. Dette førte til uholdbare situasjoner for både ektepar og barn.

Det jeg mente er at det for mange virker som en løsning som litt for fort blir et alternativ. Det er tydeligvis ikke det i ditt tilfelle - du jobbet for å få det til. Det er kjempeflott og det står det stor respekt av. Av og til må man innse at man har tapt og så gå videre derfra. Det var virkelig ikke til sånne som deg at innlegget var ment som et stikk i siden til.

Men jeg ser jo også at mange i harde tider gir for fort opp. De blir lei og savner forelskelse og spenning. Jeg har hatt kontakt med flere par som i ettertid selv har sagt at de skulle ha satset mer. De skulle ha jobbet mer for å få det til å fungere.

[jea]

Man har det bryllupet man ønsker seg vel!!

Vi har studie lån,bil lån og JA vi tar opp lån for å betale bryllupet vårt!!

Vi får også litt støtte av familie..

Men vi klarer oss selv om vi tar opp ett bryllupslån..

Og vi vil ha det perfekte bryllup og da koster det jo litt og da :D

Vi gleder oss masse til vår store dag

[Engel]

Jeg syns TeFrA har et poeng jeg, ang det at noen kan føle seg presset til å bruke mer penger enn de strengt tatt har råd til, og det gjelder både brudepar og foreldre. Det er så store forventninger til et bryllup. Det "må" liksom være 3- retters middag og fest med fri bar, og bruden "må" har en flott, hvit kjole. Og alle tanter og onkler MÅ inviteres. Jeg har vært i 6-7 bryllup i mitt liv, og alle har vært av den typen; kirkebryllup, bruden i flott, hvit kjole (den billigste kostet 4000 kr), mellom 60 - 110 gjester, middager som varer i 3-5 timer med uendelig med taler og sanger, og fest med fri bar etterpå, som regel ganske kjedelig fordi kombinasjonen av gamle tanter og onkler og unge venner ikke alltid går kjempebra. Så når vi begynte å tenke på bryllup tenkte vi at vi må ha et sånt bryllup vi også, vi visste jo knapt om noe annet. Men når vi fant ut hva det ville koste og fikk tenkt oss om litt fant vi ut dette var slettes ikke noe vi hadde lyst til, heldigvis.

Men så hører man her inne da, hvordan folk ikke gir gave om de ikke blir invitert til bryllupsmiddagen, og de blir dødsfornærmet over å bare bli invitert til kaffen. Er det rart om mange føler at de MÅ ha et sånt bryllup, selv om det egentlig blir for dyrt? Alle har så store forventninger, både brudeparet selv, foreldre og familie og venner ellers.

Jeg har faktisk snakket med et par av de som giftet seg for 3-4- år siden, og som sier at de i ettertid angret på at de ikke gjorde det annerledes, ikke bare på grunn av pengene, men fordi de følte at de ikke fikk så nær kontakt med gjestene og sånt som de ønsket. Og det skjedde så mye at de ikke fikk med seg alt, det ble for stort. Det første året etter bryllupet så syns de det var verdt pengene å ha et stort bryllup, men etter hvert har de altså angret litt, selv om de fortsatt er lykkelig gift.

Selvfølgelig syns jeg folk skal ha akkurat det bryllupet de har lyst og råd til. Men man bør tenke litt gjennom det, og ikke automatisk velge "standard-bryllupet" selv om alle vennene valgte det, kanskje er ikke det riktig for alle. Og når jeg hører om studenter som gifter seg, tenk på hvor mye annet dere kan gjøre med pengene! Som innskudd i felles bolig eller nedbetalig av lån, eller bilkjøp eller hva det måtte være. Selvfølgelig er det prioritering det er snakk om, folk prioriterer forskjellig. Men tenk i alle fall på om dere gjør en prioritering som dere ikke vil angre på om 5-10 år (og da mener jeg ikke om ekteskapet skulle ryke).

Ups, ble langt dette.. :oops: men dette er faktisk noe jeg og min kjære har tenkt og snakket mye om, noe vi ikke alltid har inntrykk av at andre har gjort.

[Gjest Anonymous]

Gode venner av oss hadde et enkelt kirkebryllup med enkel bevertning for familie på selve dagen og helgen etter en vennefest hvor alle som ønsket kunne komme. Kjempekoselig!

Min forlovede og jeg har ikke anledning til noe stort og flott, og for oss er det uaktuelt å ta opp lån for å betale herligheten! Vi ønsker noe enkelt og stille, og om sesongen er riktig blir det nok noe lignende som våre venner arrangerte!

Intimt og koselig!!

[Miracl3]

For meg vil det være uaktuelt å ta opp lån. Ønsker ikke å begynne ekteskapet med flere lån. Men heldigvis har jeg en mamma og papa som skal betale en del og svigerfar og svigermor betaler en del og så betaler vi en del. Blir ca 20 000 kr på hver. Å det syntes jeg er rimelig.