Gjest Stinius Skrevet 4. desember 2010 #1 Skrevet 4. desember 2010 Jeg har alltid vært glad i jenta som fylte 12 i sommer. Hun er storesøsteren til mine gutter som er 4 og 6 år. Som er felles barn med jentas far! Jeg har vært sammen denne mannen siden jenta var nesten 4 år. Etter hvert som jeg ble kjent med henne var hun mye hos oss, til tider annen hver uke m.m. Jeg koste meg selv om jeg var 20 år. Jenta spurte ofte om å flytte helt til oss!! Det ble litt mye til tider da moren aldri hentet jenta. Og da faren kun stod som far på papiret(bet deretter). Vi sa fra om at vi gjerne ville ha hun hos oss, men at faren også skulle ha det på papiret. Moren tiltet i vinkel, 4 mnd etterpå flyttet de 2t unna med bil.. Moren har siden den gang snakket nedsettende om meg og alt jeg gjør. Feks blitt nedringt på min tidligere arb. plass fordi hun mente jeg prøvde å ta over morsrollen siden jeg ba datteren hennes pusse tenner og forklarte hvor viktig det er... Nei det måtte mor avgjøre, ikke jeg.. osv osv osv gjennom tidene. Enden på visa har vært at far sier ikke noe til datteren, og reagerer moren på noe ang meg unnskylder han det.Jenta har begynt å lyve mye for å få ting eller oppnå noe. Far ser og vet Jenta lyver, men sier det ikke er hans opg og oppdra henne, siden hun er her så sjeldent?! Spør hun om noe, så bestemmer hun også svaret for å si det sånn.. Nå har hun siden i sommer gradvis tømt alt av ting og klær som hun har på rommet sitt hos oss. Hun har ikke hatt bag eller noe siden hun var 5 da moren ikke ville sende noe til oss. Vi har kjøpt dyre ting og klær for å ha kvalitet hos oss. Dette er snart helt tomt. Når jeg har sagt til faren at dette er dumt(da det alltid er jeg som har kjøpt alt som er hos oss, siden jeg kjøper klær til alle i vår fam), så har jeg fått svar at hun er så stor at det bestemmer ikke jeg! Har jeg virkelig ikke noe jeg skulle sagt? Merker vi krangler mye ang ting som påvirker guttene og oss pga dette... Jeg har ingen lunte om dagen! Gruer meg til Jul, da det er vår jul i år. Det værste er at jeg ser det går utover vennskapet mellom guttene og jenta på 12.. Aner ikke hva jeg skal gjøre? gå fra faren, godta eller fortsette og krangle om dette? mvh frusrert stemor som snart "klikker" inni hjertet og hode
AnonymBruker Skrevet 4. desember 2010 #2 Skrevet 4. desember 2010 Klart du har noe du skulle ha sagt her! når jenta er hos dere så er hun hos DERE, da er det DERES regler som gjelder. synes det høres rart ut at de ikke har noen avtale om samvær.. det er jo det første faren hennes burde ordne, slik at alle har noe å forholde seg til som kan være forutsigbart. synes synd i denne jenta som tydeligvis ikke har det stabilt rundt seg.. det er ikke hennes feil at hun gjlr som hun gjør, det er omgivelsene som påvirker henne. Her bør faren si hva han syns og mener til moren til jenta, og få dette i ordna former! Hva deg angår så skjønner jeg veldig godt at du er fortvila og frustrert! Ta deg en prat med faren, og få han til å bestille tid til mekling f.eks., om han ikke vil det så ring og hør om de har noen råd og komme med.. God klem til deg!
Gjest stinius Skrevet 5. desember 2010 #3 Skrevet 5. desember 2010 Klart du har noe du skulle ha sagt her! når jenta er hos dere så er hun hos DERE, da er det DERES regler som gjelder. synes det høres rart ut at de ikke har noen avtale om samvær.. det er jo det første faren hennes burde ordne, slik at alle har noe å forholde seg til som kan være forutsigbart. synes synd i denne jenta som tydeligvis ikke har det stabilt rundt seg.. det er ikke hennes feil at hun gjlr som hun gjør, det er omgivelsene som påvirker henne. Her bør faren si hva han syns og mener til moren til jenta, og få dette i ordna former! Hva deg angår så skjønner jeg veldig godt at du er fortvila og frustrert! Ta deg en prat med faren, og få han til å bestille tid til mekling f.eks., om han ikke vil det så ring og hør om de har noen råd og komme med.. God klem til deg!
Gjest stiniua Skrevet 5. desember 2010 #4 Skrevet 5. desember 2010 Takk! Trengte virkelig noen som kan se dette "uten fra".. Jeg visste ikke at jeg kunne ringe, isåfall hadde jeg gjort det for flere år siden.. hehe.. Takk!
Gjest Gjest Skrevet 5. desember 2010 #5 Skrevet 5. desember 2010 Hvis du og faren ikke kommuniserer og er enige i dette, så er det en tapt sak. Du har ikke noe du skulle sagt om noe som helst ang denne ungen. Hvis du ikke kommer igjennom hos ham, så får du velge å ta tak i egen situasjon med egne barn og flytte ut.
vulcano Skrevet 5. desember 2010 #6 Skrevet 5. desember 2010 Hvis du og faren ikke kommuniserer og er enige i dette, så er det en tapt sak. Du har ikke noe du skulle sagt om noe som helst ang denne ungen. Hvis du ikke kommer igjennom hos ham, så får du velge å ta tak i egen situasjon med egne barn og flytte ut. det var da fryktelig så negative vi var da.. det er mye som kan forsøkes her før hun bør gi opp. TS: klart du kan ringe og rådføre deg med hvem som helst av fagfolk innen området. du kan også ringe og rådføre deg med en advokat.. Du kan også forsøke å få mannen med på fam.verkontoret for at dere kan snakke sammen om dette, og bli enige om hva som er best for alle mann! lykke til. hold oss oppdaterte
Gjest Stinius Skrevet 6. desember 2010 #7 Skrevet 6. desember 2010 det var da fryktelig så negative vi var da.. det er mye som kan forsøkes her før hun bør gi opp. TS: klart du kan ringe og rådføre deg med hvem som helst av fagfolk innen området. du kan også ringe og rådføre deg med en advokat.. Du kan også forsøke å få mannen med på fam.verkontoret for at dere kan snakke sammen om dette, og bli enige om hva som er best for alle mann! lykke til. hold oss oppdaterte
Gjest Stinius Skrevet 8. desember 2010 #8 Skrevet 8. desember 2010 jeg har forhørt meg med f.vern.k og snakket med far. Det er regler som hun må innordne seg etter ettersom hun er hos oss. Men til syvende og sist er det far som har ansvaret sammen med mor. Det beste ville vært og ha et møte på f.vern.k om alle parter blir med på dette. en for å løse vår fam. situasjon og en får og bli enig med mor om hva som er best for jenta og de som er rundt. Jeg fikk vite at når jenta er hos oss, så blir jeg også en omsorgsperson som hun må respektere, men utover dette så er det mor og far som må bli enige om hvor ting skal være osv. Når det gjelder de tingene jeg har kjøpt, og som har vært i beste hensikt for å ha ting og klær hos oss så må også jenta respektere at noen av tingene er på eget rom hos far. Men hvis far alikevel ikke sier noe på om hun tar det med, så kan jeg ikke si så mye. Så dette er jo litt vanskelig. Enhver far og mor har oppdragelses plikt ovenfor sitt eget barn,men at man har frihet om hvordan man velger dette. Noen vil kalle det "frihet under ansvar" selv om en ikke blir veiledet her.. Så om ikke far er villig til å dra på et slikt møte så er jeg vel egentlig tapt...
Gjest jomfrua Skrevet 8. desember 2010 #9 Skrevet 8. desember 2010 Ett råd angående klesproblemet ditt. Jeg kan forstå at en jente på 12 år vil styre sine klær selv. Så akkurat den "problemstillingen" hadde jeg droppet. Hun klarer fint å planlegge og pakke det hun måtte trenge. Det er en unødvendig diskusjon, føler jeg, og å ta den "kampen". Så mitt råd er: om hun ikke pakker det hun trenger - så la hun få konsekvensene av det. Da lærer hun og planlegge/pakke. Jeg tror bare det vil være til frustrasjon og ikke kunne bestemme over sine egne klær.
AnonymBruker Skrevet 8. desember 2010 #10 Skrevet 8. desember 2010 La nå den stakkars jenta få bruke tingene sine.. at det er dyre flotte ting så skjønner jeg veldig godt at hun vil bruke de på skolen og vise seg frem for venninner osv. Husk jenta er på vei inn i tenårene og sliter sikkert veldig.
Gjest imli Skrevet 8. desember 2010 #11 Skrevet 8. desember 2010 Her er det TS sin mann som sviktar... Han må verkeleg vere mann nok til å be mor om ein skikkeleg samversavtale som følgjast opp. Viss mor slår seg vrang, får han kontakte familievernkontoret og be om megling. TS kan sjølvsagt oppfordre han til dette, men det er han som må ta avgjerelsen. Han høyrest ganske uansvarleg og likeglad ut, spør du meg...
Gjest Stinius Skrevet 10. desember 2010 #12 Skrevet 10. desember 2010 La nå den stakkars jenta få bruke tingene sine.. at det er dyre flotte ting så skjønner jeg veldig godt at hun vil bruke de på skolen og vise seg frem for venninner osv. jeg har ikke noe problem om tingene blir brukt og tatt med frem og tilbake, men det blir tydeligvis bare med til mor, og siden vet vi ikke hvor noe er. Ifølge jenta har mor til og med kastet klær fordi hun ikke liker de osv. Hva da? Å ting kommer jo ikke tilbake heller, hun kommer like dårlig kledd selv hvor mye hun tar med til mor. Så jeg syns dette bare er trist.. God helg!
*Mina* Skrevet 10. desember 2010 #13 Skrevet 10. desember 2010 Når mor ikke har respekt for det dere kjøper, kan dere si at de tingene blir hos dere. Det er bare til å forklare dette til jenten, og jenten må akseptere det enten hun vil eller ikke. Det er ikke jenten som skal styre hjemmet deres, og dere må ta kontrollen tilbake. Far må oppdra henne når hun er der, for han kan ikke fraskrive segalt ansvar bare fordi de treffes sjelden. Han har et ansvar han også
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå