Jeg trenger innspill..

[Gjest Rådløs mor]

Jeg trenger alle innspill jeg kan få. Både av det negative og det positive slaget.

Jeg skal prøve å gjøre min historie kort. For ca. to år siden skilte jeg og eksmannen min lag. Det var barn involvert, deriblant en nyfødt. Dette var et ekteskap preget av krangling ift. alkoholinntak, og en far som brydde seg fint lite om barna sine. Jeg flyttet til et annet fylke etter skilsmissen, og tok barna mine med. Dette fordi far gav uttrykk for at han ønsket å ha lite med barna sine å gjøre.

Etter hvert begynner han å stille krav, blant annet til fødselspermisjon til minste barn. Jeg har lite jeg skulle ha sagt, og dermed må babyen finne seg i å pendle over tyve mil i uken.

Senere begynner han å stille krav til at vi skal flytte tilbake, til tross for at barna er godt integert i lokalsamfunnet, og har funnet seg meget godt til rette i barnehagen. Jeg er student på det tidspunktet, og mener dette er uforsvarlig. Uforsvarlig siden far i tillegg krever at vi skal bosette oss i hans strøk i storbyen, og dette er et grisedyrt strøk. Han kommer med lovnader om å støtte oss økonomisk. Jeg gir etter. Han får overta halvparten av omsorgen, og barna skifter barnehage. Dette blir en problematisk overgang. Det største barnet sliter en god del med å tilpasse seg, noe som fremdeles er tilfelle. Lovnadene om økonomisk støtte er bare fjas, og selv om jeg er student krever far at jeg legger ut like mye for barnehageregning, barneutstyr, fritidsaktiviteter, osv. Han har romslig økonomi der han deriblant investerer i aksjer. Jeg snur og vender på hver kroner for å skaffe mat på bordet.

Barnehagen er blitt så problemtatisk for største barnet, at vi vurderer å skifte barnehage igjen. Alt er feil, føler vi. Styret driver ulovlig, vi er uenig i pedagogikken, få lekekompiser, osv. Barnet ytrer selv ønske om ny barnehage.

Er det i dette tilfellet helt feil og hårreisende av meg som mor å ta med barna mine, og flytte til kjæresten min i en helt annen kommune. Nesten en time unna denne storbyen? Vi har ingen skriftlig avtale på samværet, så jeg kan i praksis gjøre hva jeg vil. Og siden han har en fortid med alkoholproblemer stiller jeg enda sterkere. Huset hans er også meget lite barnevennlig. Skitten og ekkelt, rett og slett. Ja, vi ønsker å skifte barnehage, og ja, jeg ønsker å komme meg ut av storbyen pga. dyre bokostnader. Men er det noen vits å skifte barnehage en gang til her i byen, for så å flytte til kjæresten. Da må jo barna skifte barnehage atter en gang, noe som er totalt uaktuelt.

Jeg trenger all innspill jeg kan få.

[Gjest gjest]

Jeg trenger alle innspill jeg kan få. Både av det negative og det positive slaget.

Jeg skal prøve å gjøre min historie kort. For ca. to år siden skilte jeg og eksmannen min lag. Det var barn involvert, deriblant en nyfødt. Dette var et ekteskap preget av krangling ift. alkoholinntak, og en far som brydde seg fint lite om barna sine. Jeg flyttet til et annet fylke etter skilsmissen, og tok barna mine med. Dette fordi far gav uttrykk for at han ønsket å ha lite med barna sine å gjøre.

Etter hvert begynner han å stille krav, blant annet til fødselspermisjon til minste barn. Jeg har lite jeg skulle ha sagt, og dermed må babyen finne seg i å pendle over tyve mil i uken.

Senere begynner han å stille krav til at vi skal flytte tilbake, til tross for at barna er godt integert i lokalsamfunnet, og har funnet seg meget godt til rette i barnehagen. Jeg er student på det tidspunktet, og mener dette er uforsvarlig. Uforsvarlig siden far i tillegg krever at vi skal bosette oss i hans strøk i storbyen, og dette er et grisedyrt strøk. Han kommer med lovnader om å støtte oss økonomisk. Jeg gir etter. Han får overta halvparten av omsorgen, og barna skifter barnehage. Dette blir en problematisk overgang. Det største barnet sliter en god del med å tilpasse seg, noe som fremdeles er tilfelle. Lovnadene om økonomisk støtte er bare fjas, og selv om jeg er student krever far at jeg legger ut like mye for barnehageregning, barneutstyr, fritidsaktiviteter, osv. Han har romslig økonomi der han deriblant investerer i aksjer. Jeg snur og vender på hver kroner for å skaffe mat på bordet.

Barnehagen er blitt så problemtatisk for største barnet, at vi vurderer å skifte barnehage igjen. Alt er feil, føler vi. Styret driver ulovlig, vi er uenig i pedagogikken, få lekekompiser, osv. Barnet ytrer selv ønske om ny barnehage.

Er det i dette tilfellet helt feil og hårreisende av meg som mor å ta med barna mine, og flytte til kjæresten min i en helt annen kommune. Nesten en time unna denne storbyen? Vi har ingen skriftlig avtale på samværet, så jeg kan i praksis gjøre hva jeg vil. Og siden han har en fortid med alkoholproblemer stiller jeg enda sterkere. Huset hans er også meget lite barnevennlig. Skitten og ekkelt, rett og slett. Ja, vi ønsker å skifte barnehage, og ja, jeg ønsker å komme meg ut av storbyen pga. dyre bokostnader. Men er det noen vits å skifte barnehage en gang til her i byen, for så å flytte til kjæresten. Da må jo barna skifte barnehage atter en gang, noe som er totalt uaktuelt.

Jeg trenger all innspill jeg kan få.

Hei, kjenner meg veldig godt igjen i situasjonen din og forstår godt problemstillingene her. Jeg kan dele litt av mine erfaringer:

Det er en del ting som kan være greit å vite om/ vurdere før man tar valg her. Jeg regner med at dere har delt foreldreansvar siden dere har vært gift? Da er det første du må gjøre å finne ut hva far mener ift at du flytter med barna. Selv om dere ikke har en skriftlig avtale ift samvær kan han kreve en del med bakgrunn i felles foreldreansvar. Han kan gå til sak å kreve hovedomsorg for barna pga "fare for miljøskifte" dersom du vil flytte så langt. Nå skriver jo du at det ene barnet ikke trives i barnahagen, hva med de andre barna? Hvor godt knyttet er de til stedet/ miljøet dere bor nå? Fare for miljøskifte er et av de viktigste prinsippene i en rettsak. Jeg ville tatt kontakt med en advokat og fått rådgivning ift dette når du har funnet ut hva far mener. Kanskje du har krav på fri rettshjelp?

Kontakt også nav ift å få regnet ut bidrag. Selv om man praktiserer 50/50 samvær, mener jeg du har krav på bidrag fra han dersom han tjener mye mer enn deg.

Er det noen mulighet for at kjæresten din kan flytte nærmere deg/ dit du bor og at dere sammen kunne fått bedre råd til å bli boende der eller i nærheten og samtidig opprettholde mest mulig samvær med far?

Mitt første bud er uansett; tenk på barna først og ha fokus på å opprettholde mest mulig samvær med far uansett. Jeg ville vurdert barnehagebytte ut i fra hvor mye barnet lider av å gå der det gjør nå men å bytte barnehage færrest mulig ganger er nok å foretrekke. Kan barnet gå der det går nå en stund til, evt bytte til en barnehage i nærheten?

Ønsker deg lykke til og håper det ordner seg til det beste for dere alle!

[Gjest Rådløs mor]

Hei igjen.

Jeg har nevnt tankene mine for faren, og han sier det er totalt uaktuelt. Grunnen til at vi ønsker å bosette oss på "landet" (altså jeg og kjæresten), er fordi det er nærmere familien min, gode oppvekstforhold for barna(nå bor vi nesten i sentrum i en storby, noe jeg ikke ønsker men barnefar ønsker pga. hans jobb), og billigere å bo. Barnefar er velkommen etter å bosette seg i samme by(han er forsåvidt vokst opp på den plassen han også), men han sier det er totalt uaktuelt pga. kjæresten hans og jobben hans. Vi skal på familievernkontoret på mekling til uken, før en evt. rettsak.

Jeg føler vel jeg står sterkere pga. fortiden hans, der han behandlet meg og barna ufint samt alkoholproblemer. Men kanskje det aller beste er å hyre advokat? Jeg er forsåvidt student enda, så mulig jeg har rett på fri rettshjelp da?

[Gjest Gjest]

Hei igjen.

Jeg har nevnt tankene mine for faren, og han sier det er totalt uaktuelt. Grunnen til at vi ønsker å bosette oss på "landet" (altså jeg og kjæresten), er fordi det er nærmere familien min, gode oppvekstforhold for barna(nå bor vi nesten i sentrum i en storby, noe jeg ikke ønsker men barnefar ønsker pga. hans jobb), og billigere å bo. Barnefar er velkommen etter å bosette seg i samme by(han er forsåvidt vokst opp på den plassen han også), men han sier det er totalt uaktuelt pga. kjæresten hans og jobben hans. Vi skal på familievernkontoret på mekling til uken, før en evt. rettsak.

Jeg føler vel jeg står sterkere pga. fortiden hans, der han behandlet meg og barna ufint samt alkoholproblemer. Men kanskje det aller beste er å hyre advokat? Jeg er forsåvidt student enda, så mulig jeg har rett på fri rettshjelp da?

Hei igjen, meg som svarte deg over her :-)

Ja, jeg tror jeg ville kontaktet en advokat med en gang i den situasjonen og siden du er student har du nok krav på fri rettshjelp. Dette er veldig likt min stituasjon, og "uheldigvis" er det nok også i ditt tilfelle far som sitter med trumfkortene. Jeg ønsker også å flytte av samme årsaker som du oppgir, samtidig som jeg VET at det ville vært det beste alternativet for barnet mitt hvis man tenker på fremtiden og ikke bare nå-situasjonen. Men..siden det er far som i tilfelle blir boende der vi bor nå og hvor barnet på en måte er etablert i dag, så står hans sak sterkt pga "fare for miljøskifte". Jeg har hyret advokat og må prøve å "bevise" hvorfor jeg mener mitt alternativ er det beste for barnet og siden det her er snakk om flytting over kort avstand, samt at barnet allerede har en tilknytning til miljøet jeg skal flytte til er ikke "fare for miljøskifte" like sterkt, særlig siden barnet opprettholder den samme kontakten med far. Det spiller i grunn ingen rolle ift lovverk osv hva som er bra for meg, det er kun barnets beste som teller i en slik sak. Med "fare for miljøskifte" menes skifte av omsorgsperson/ mindre tid med den andre forelderen, men også skifte av miljø rundt som barnehage, venner osv.

Jeg vil råde deg til å være forsiktig med å "bruke" fortiden mot far i denne situasjonen. I hvertfall hvis det er ting som hører til fortiden og som ikke kan bevises på annen måte enn dine ord. Det blir kun oppfattet som "sverting" av far og kan heller få negative konsekvenser for deg. Dersom det du beskriver fremdeles gjelder, og barna påvirkes av dette er det klart at det har noe å si, HVIS det er noe som kan bevises.

Var jeg deg ville jeg fokusert på hvordan ditt alternativ er det beste for barna og sørge for å være svært imøtekommende ift samvær med far. Prøv å tenk alternativer ift hvordan barna kan opprettholde samværet med far og vis at du er fleksibel og villig til å strekke deg. Den forelderen som sikrer best mulig samlet foreldrekontakt får gjerne uttelling for det i retten. Samlet er det du som ønsker miljøskifte som har bevisbyrden ift hvorfor flytting vil være det beste alternativet. Er det ikke en klar overvekt av sannsynlighet for at flytting vil være det beste alternativet er det desverre vanskelig å få gjennomslag for...

Ønsker deg lykke til, det er hardt mens det står på, men forhåpentligvis får vi gjennomslag for sakene våre begge to til slutt :-)

[Gjest Rådløs mor]

Tusen takk for innspill og nyttig innlegg, gjest. Det setter jeg stor pris på!

Dersom jeg pakker sakene våre og bosetter meg hos kjæresten min syv mil her ifra, er det jo fare for miljøskifte uansett? Dette er noe jeg sterkt ønsker, men dersom fare under miljøskifte er noe retten legger vekt på, vil jeg jo tape saken uansett?

For å gi noen tilleggsopplysninger. Det er bare fire måneder siden vi flyttet til storbyen, og pappaen begynte med halvparten av samværet. Før dette hadde han annenhver helg. Det er av den grunn ikke skrevet ny samværsavtale, kun en muntlig avtale. Vi skal til familevernkontoret om noen uker, for mekling før en evt. rettsak. Hvordan skal jeg gå frem her? Er det lureste jeg kan gjøre å avlyse møte med familievernkontoret, samt å forholde meg til den skriftlige avtalen og flytte? Eller å komme frem til en ny og ærlig avtale via rettsvesenet, for så å flytte hvis utfallet blir deretter?

Vi vil mest sannsynlig bytte barnehage uansett grunnet misnøye, samt at jeg som mor ønsker at barna mine skal vokse opp i trygge og landlige omgivelser. Dessuten har barnet et veldig nært forhold til min mor, som vi bodde hos under skillsmissen. Ped.leder i nåværende barnehage har vært inne på at flytting fra mormor kan være grunnen til den vanskelige innkjøring i barnehagestarten. Barna vil komme mye nærmere mormor, noe som også er gunstig.

Og til sist. Hvor kan jeg søke profesjonell hjelp, som kan gi råd om hva som er best for barna? Barnevern? Familevern? Barnepsykolog? Helsestasjon? Pedagogisk leder i barnehage?

Jeg som mor vil jo at barna mine skal få det best mulig, og være sikker på at valget jeg gjør er det rette.

Og hvor får jeg oversikt på dyktige advokater innen barne- og familefeltet?

[Gjest gjest]

Tusen takk for innspill og nyttig innlegg, gjest. Det setter jeg stor pris på!

Dersom jeg pakker sakene våre og bosetter meg hos kjæresten min syv mil her ifra, er det jo fare for miljøskifte uansett? Dette er noe jeg sterkt ønsker, men dersom fare under miljøskifte er noe retten legger vekt på, vil jeg jo tape saken uansett?

For å gi noen tilleggsopplysninger. Det er bare fire måneder siden vi flyttet til storbyen, og pappaen begynte med halvparten av samværet. Før dette hadde han annenhver helg. Det er av den grunn ikke skrevet ny samværsavtale, kun en muntlig avtale. Vi skal til familevernkontoret om noen uker, for mekling før en evt. rettsak. Hvordan skal jeg gå frem her? Er det lureste jeg kan gjøre å avlyse møte med familievernkontoret, samt å forholde meg til den skriftlige avtalen og flytte? Eller å komme frem til en ny og ærlig avtale via rettsvesenet, for så å flytte hvis utfallet blir deretter?

Vi vil mest sannsynlig bytte barnehage uansett grunnet misnøye, samt at jeg som mor ønsker at barna mine skal vokse opp i trygge og landlige omgivelser. Dessuten har barnet et veldig nært forhold til min mor, som vi bodde hos under skillsmissen. Ped.leder i nåværende barnehage har vært inne på at flytting fra mormor kan være grunnen til den vanskelige innkjøring i barnehagestarten. Barna vil komme mye nærmere mormor, noe som også er gunstig.

Og til sist. Hvor kan jeg søke profesjonell hjelp, som kan gi råd om hva som er best for barna? Barnevern? Familevern? Barnepsykolog? Helsestasjon? Pedagogisk leder i barnehage?

Jeg som mor vil jo at barna mine skal få det best mulig, og være sikker på at valget jeg gjør er det rette.

Og hvor får jeg oversikt på dyktige advokater innen barne- og familefeltet?

Hei igjen :-)

Ja flytter du såpass langt vil nok en evt dommer se veldig på miljøskifte-faktoren og det må være en overvekt av sannsynlighet for at flytting vil være det beste for barna. Jeg er litt usikker, men det er mulig det er noen forskjeller ift om man kun har felles foreldreansvar og den ene (i dette tilfellet du) står med hovedomsorgen, kontra at man har en avtale om delt fast bosted. Det er mulig det er slik at dersom du står med hovedomsorgen og er bostedsforelder, så kan du egentlig flytte hvor du vil, så lenge du overholder varslingsplikten på 6 uker. Har man delt fast bosted må begge foreldrene uansett samtykke til flyttingen. Faren er, hvis du står som bostedsforelder og velger å flytte mens far protesterer, at far kan ta saken inn for retten og kreve hovedomsorgen og at han da vil ha en ganske sterk sak, og hvor du har bevisbyrden som det så fint heter..så da har man samme saken uansett. Utgangspunktet i barneloven er at foreldrene er likestilte og begge evner å ha omsorgen for barna, og så har man disse faktorene med "fare for miljøskifte", "best mulig samlet foreldrekontakt" osv å forholde seg til. Jeg har lest og lest i timesvis på nettet og du verden så innviklet det er men jeg forstått det slik at disse to faktorene er blant de som vektlegges mest.

Var jeg deg ville jeg nok møtt på familievernkontoret, å ikke møte på slike ting/ avlyse kan slå negativt ut senere. Men forbered deg uansett så godt du bare kan før den tid, og husk å legge fram saken på en måte som gjør at flyttingen er den beste løsningen for barna, ikke for deg. Husk også å være veldig imøtekommende ift samvær med far, prøv helst å tenke om det finnes måter å opprettholde den delte løsningen dere har i dag. Skulle far i en rettssak ikke være like medgjørlig ift evt samvær med deg dersom han skulle få hovedomsorgen, vil dette slå negativt ut for han.

Dette med mormor kan også være et godt poeng ift at et miljøskifte heller vil være positivt for barnet enn negativt. Familienettverk er ofte positivt for barna, men det kommer jo også an på hvor godt familienettverk de har der dere bor nå. Gjelder dette også de andre barna? Har de ellers et godt nettverk med venner, fars familie osv der dere bor nå? Vil bytte av barnehage uansett medføre at barnet/ barna mister kontakt med de vennene de har fra før? I så fall faller jo miljøskifte i en viss grad bort, da det uansett må komme. Spørsmålet er da ift det andre barnet.

Det er flere steder man kan søke hjelp for å gjøre noen vurderinger, og alle de du nevner er jo gode steder. Kanskje du kan bestille en time alene på familievernkontoret? De har jo ofte kompetanse ift barn generelt men også ift lovverk osv, de er også ofte gode til å se løsninger man selv ikke har tenkt på. Jeg ville da bestilt hos en annen mekler enn den dere skal til sammen, slik at du får en uavhengig person. Kanskje far og du kan få til separate timer med den samme mekleren? Helsestasjonen kan også kanskje være et godt sted. Disse i kombinasjon med en advokat kan jo være et greit sted å starte. Hvor man finner gode barnefordelingsadvokater er jeg jammen ikke sikker på, men prøv å google barnefordeling og advokat så kommer det opp mange treff.

Lykke til :-)

[Gjest Rådløs mor]

Noen flere med gode innspill? Jeg tar gjerne mot støttende innlegg så mye som negative. Trenger all den råd jeg kan få, rett og slett.

Det at jeg alltid har vært der for dem fra dag en, for så at barnefar skal få hovedomsorgen, er for meg ubegripelig. Også det at jeg er stucked til denne plassen i mange år fremover. Ikke kan jeg flytte pga. jobb heller. Ikke kan jeg gjøre det jeg har tror er best for barnet på lang sikt, fordi barna har en pappa som kun ser seg selv oppi dette. Her går det kun på hans behov, jobb og kjærestens behov. Trist..

[Gjest En mann]

Hei.

Er ei trasig sak du forteller.

Men hvem har bosted på barna nå? Foreligger det skriftlig avtale på hvordan dere skal ha samvær med barna.

NAV beregner ut fra skriftlig avtale, dere har vært til mekiling? Meklingsattest brukes for å legge til grunn det som skal ytes til barn i form av bidrag. Videre inntekt og samvær, samt bidragsevne. Tror deres tilfelle ut fra det du forteller burde regnes ut av NAV i og med det er en del uro i det. Også at du får de andre stønader du som student kan få. Var du student under samlivsbruddet? Tenker på det med inntekt. Du kan få overgangsstønader og bostøtte ovs. Mange stønader følger barna,eller de som har bosted på barna.

Tok du med barna og reiste uten slik uten videre kan det bli bruk mot deg, du tok de ut fra deres hjem? Den er stygg mot en far.

Dere bodde sammen når minste barnet ble født. Da har han vel rett på de 6 ukene.Hvis dere ikke gjorde kan du velge om han skal få de.De går ellers til deg om dere ikke bodde sammen ved brudd.

Han har hatt rusprobl.lenge siden set var over? Det er noe som er til din fordel.

Men du får støtte til barnehage ovs.avhengig av inntekt. Har dette har vart i 2 år uten å melde fra til at dere har skilt lag? Det går ikke helt fram,men regner vel me du har fått de std.støtter som du skal ha. Betaler han bidrag når barna bor hos deg, hva ligger der som bergningsgrunnlag?

Når du har fått de ytelser og bidrag du har krav på er jo det ikke mere å hente selv om din økonomi er vanskelig.

Det er en fordel for deg at barna har bodd hos deg ei stund. Dette vil nok som jeg her forstått føre til at barna får bosted hos deg. Hvis han går til rettsak ovs. Vil nok han i vanlige tilfeller må rett til samvær når barna ikke ammer.

Hvor mye er ikke godt å si. Hans hus ovs.lovnader om bet.mer til barnehage (dette noramlt regnet inn i biddrag, da du sikkert mottar støtte til barnehage) er vel ikke så lurt å si noe om?

Mange bor slitent så det er virker noe flåsete av de,støtter ikke din sak mener jeg.Selvfølgelig kan det virke inn om det er helt forferdelig.

Dårlig bolig kan jo støtte oppat har penger til overs,men det erhans sak vordan han bruker de når han betaler det pålagte.

Har han hatt mindre inntekt, føler du det er urettferdig? Hans bidragsenve er maks 25 av inntekt etter skatt. Det skal fordeles å alle hans barn.

Tenk nytt, samarbeid. Synes du det er vondt når det blir mindre bidrag pga av mer samvær?

Kan hende det drypper litt emr på barna når de er sammen med far. Ikke si han er gjerrig, det funker dårlig,da har du laget mere probl.for deg selv enn han.

Konklusjon, prøv å få til en samværsavtale. Deretter få regnet ut hva bidrag blir. Bestill time hos NAV,ta med all dokumentsjon. Bestill time hos de som har med sosiale tjenester i din kommune. Se hav du får ut avd et emd bostøtte ovs. Må vanligvis eie den eller være kommunal bolig (boligstøtte gjennom husbanken).

Viker som dere begge har gjort deres feil når det ble brudd, ordne opp nå. Hver konkret i dine mål, og hver saklig det kommer du lengst med.

Dere er 2 foreldre til barna deres - finnes ingen singelforeldre/ aleneforeldre.(noen unntak)

Lykke til

[Gjest regine]

Jeg har ett råd: Ta kontakt med en advokat som har spesialisert seg på familierett så snart du kan.

Da får du mer ordentlige svar på hva du faktisk KAN foreta deg, basert på den situasjonen du er i, hvor sannsynlig det er at far faktisk kan vinne fram med hovedomsorgen i en evt. rettssak og generelt hva som faktisk gjelder av lover og regler.

Her inne får du synsing, og det er INGEN som kan fortelle deg hva du skal gjøre.

Din plikt er i fht. dine barn. Da må du ta de nødvendige grep, og jeg ville mye heller snakket med en advokat enn med familievernkontoret. Sistnevnte er mest opptatt av å hindre konflikt og det ender da oftest med at man "godtar" løsninger som i praksis er umulige å gjennomføre og absolutt ikke til beste for barna.

[Gjest En mann]

Noen flere med gode innspill? Jeg tar gjerne mot støttende innlegg så mye som negative. Trenger all den råd jeg kan få, rett og slett.

Det at jeg alltid har vært der for dem fra dag en, for så at barnefar skal få hovedomsorgen, er for meg ubegripelig. Også det at jeg er stucked til denne plassen i mange år fremover. Ikke kan jeg flytte pga. jobb heller. Ikke kan jeg gjøre det jeg har tror er best for barnet på lang sikt, fordi barna har en pappa som kun ser seg selv oppi dette. Her går det kun på hans behov, jobb og kjærestens behov. Trist..

Les på NAV.no.

Finner mye nyttig der.

Ikke se så håpløst på det.

Du bruker ordet hovedomsorg, det ordet er vel ute av begrepene hos NAV. Bosted er vel det rette ordet og dere begge har omsorg.

NAV skriver også om deling om barnetrygd ved foreldre som har 50/50 bosted på barna.

Lykke til, intr,å høre hvordan det går for deg.

[AnonymBruker]

Hvis det er kjæresten din og flytting sammen med han som er viktig for deg, kan det nok hende at han må akseptere å flytte til deg. Nå vet jo ikke jeg om han har barn å ta hensyn til, men har han valgt deg så har han også valgt barna dine å alt hva det medfører.

[Gjest En mann]

Jeg har ett råd: Ta kontakt med en advokat som har spesialisert seg på familierett så snart du kan.

Da får du mer ordentlige svar på hva du faktisk KAN foreta deg, basert på den situasjonen du er i, hvor sannsynlig det er at far faktisk kan vinne fram med hovedomsorgen i en evt. rettssak og generelt hva som faktisk gjelder av lover og regler.

Her inne får du synsing, og det er INGEN som kan fortelle deg hva du skal gjøre.

Din plikt er i fht. dine barn. Da må du ta de nødvendige grep, og jeg ville mye heller snakket med en advokat enn med familievernkontoret. Sistnevnte er mest opptatt av å hindre konflikt og det ender da oftest med at man "godtar" løsninger som i praksis er umulige å gjennomføre og absolutt ikke til beste for barna.

Meget godt innlegg;))

Kontakt advokat kost på deg om du ikke får dekket.

Begrep hovedomsorg er vel ute eter endring barbeloven.Heter vel mere hvor barnet bor fast.

Regner vel med de her har foreldreansvar begge.

§ 35. Foreldreansvaret når foreldra ikkje er gifte.

Når foreldra ikkje er gifte eller bur saman, jf. § 39, har mora foreldreansvaret åleine.

Foreldre som bur saman har foreldreansvaret saman for sams barn.

Foreldra som ikkje er gifte eller har foreldreansvaret saman etter andre ledd, kan likevel etter avtale gje melding til folkeregistermyndigheita om at dei skal ha foreldreansvaret saman eller at faren skal ha foreldreansvaret åleine.

Har ugifte foreldre foreldreansvaret saman, men barnet bur fast berre saman med den eine, gjeld reglane i § 37.

Endra med lover 13 juni 1997 nr. 39 (i kraft 1 jan 1998), 20 juni 2003 nr. 40 (i kraft 1 april 2004, etter res. 20 juni 2003 nr. 728), 17 juni 2005 nr. 63 (i kraft 1 jan 2006, etter res. 17 juni 2005 nr. 612), (etter Innst.O.nr.84 (2004-2005) med vedlegg gjeld føresegna i andre leden berre barn fødd etter 1 jan 2006), 29 juni 2007 nr. 53 (i kraft 1 jan 2008, etter res. 7 des 2007 nr. 1370).

§ 36. Kvar barnet skal bu fast

Foreldra kan gjere avtale om at barnet skal bu fast hos anten ein av dei eller begge.

Er foreldra usamde, må retten avgjere at barnet skal bu fast hos ein av dei. Dersom det ligg føre særlege grunnar, kan retten likevel avgjere at barnet skal bu fast hos begge.

Endra med lover 13 juni 1997 nr. 39 (i kraft 1 jan 1998), 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002, etter res. 14 des 2001 nr. 1416), 30 aug 2002 nr. 67 (i kraft 1 jan 2003, etter res. 30 aug 2002 nr. 938), 20 juni 2003 nr. 40, endra paragrafnummeret frå § 35a (i kraft 1 april 2004, etter res. 20 juni 2003 nr. 728), 9 april 2010 nr. 13 (i kraft 1 juli 2010, etter res. 9 april 2010 nr. 500).

§ 37. Avgjerder som kan takast av den som barnet bur fast saman med.

Har foreldra sams foreldreansvar, men barnet bur fast saman med berre den eine, kan den andre ikkje setje seg mot at den barnet bur saman med, tek avgjerder som gjeld vesentlege sider av omsuta for barnet, m.a. spørsmålet om barnet skal vere i barnehage, kor i landet barnet skal bu og andre større avgjerder om dagleglivet.

Føyd til med lov 13 juni 1997 nr. 39 (i kraft 1 jan 1998), endra med lov 20 juni 2003 nr. 40, endra paragrafnummeret frå § 35 b (i kraft 1 april 2004, etter res. 20 juni 2003 nr. 728).