Gjest Gjest Skrevet 3. desember 2010 #1 Skrevet 3. desember 2010 Er det helt hårreisende at jeg som mor har lagt merke til at det ene barnet mitt har penere ansiktstrekk enn det andre barnet mitt? Jeg elsker selvsagt begge to like høyt, men hver gang tanken såvidt er innom hodet mitt, føler jeg meg som verdens verste mor. Det ene barnet er bare to år, og har veldig småbarnstrekk. Mens det største er fire og et halvt, og har mer storbarnstrekk. Kanskje det har noe med det å gjøre? Vil ikke tenke slik. Er muligens opphengt i denne tanken, fordi jeg ikke VIL tenke slik. Flere som har det slik, eller har tenkt slike ting om barna sine før?
Gjest BettyBoop28 Skrevet 3. desember 2010 #2 Skrevet 3. desember 2010 (endret) Er det helt hårreisende at jeg som mor har lagt merke til at det ene barnet mitt har penere ansiktstrekk enn det andre barnet mitt? Jeg elsker selvsagt begge to like høyt, men hver gang tanken såvidt er innom hodet mitt, føler jeg meg som verdens verste mor. Det ene barnet er bare to år, og har veldig småbarnstrekk. Mens det største er fire og et halvt, og har mer storbarnstrekk. Kanskje det har noe med det å gjøre? Vil ikke tenke slik. Er muligens opphengt i denne tanken, fordi jeg ikke VIL tenke slik. Flere som har det slik, eller har tenkt slike ting om barna sine før? Er ikke feil å legge merke til det, men er feil å være oppmerksom på det. For da virker det som det er noe du bryr deg om. So what om den ene ungen ser penere ut enn den andre? Har jo ingenting å si. Endret 3. desember 2010 av BettyBoop28 5
AnonymBruker Skrevet 3. desember 2010 #3 Skrevet 3. desember 2010 Det er lov å tenke hva du vil, så lenge du ikke sier det til barna dine opp gjennom oppveksten. Det de ikke vet, trenger de heller ikke å vite, liksom. Behandle barna dine så likt du kan, og begge må få vite at de er pene - uansett! Jeg og søsteren min er ganske like, men samtidig har søsteren min fått penere trekk. Mamma sa aldri noe om dette, og pyntet oss like pent. Dette oppdaget jeg selv da jeg ble eldre og pratet med mamma om det. Hun sier alltid at vi er like pene, men jeg vet søsteren min er penere enn meg. 2
Neala Skrevet 3. desember 2010 #4 Skrevet 3. desember 2010 Jeg er enig med de over. Det er ikke unormalt å legge merke til sånne ting, og så lenge du holder det for deg selv og ikke forskjellsbehandler dem ut fra utseende, så er det tanker som ikke skader.
Gjest Trådstarter Skrevet 3. desember 2010 #5 Skrevet 3. desember 2010 Trådstarter her igjen.. Selvsagt skal jeg ALDRI gjøre barna oppmerksomme på dette! Jeg skal alltid pynte de like fint, og alltid behandle de likt. Dette er jo kanskje noe som forandrer seg med tiden også. Men uansett er det helt uinteressant. Bare litt trist at jeg har lagt merke til det, i det heletatt. For i bunn og grunn er de like pene på hver sin måte, begge to!
Neala Skrevet 3. desember 2010 #6 Skrevet 3. desember 2010 Trådstarter her igjen.. Selvsagt skal jeg ALDRI gjøre barna oppmerksomme på dette! Jeg skal alltid pynte de like fint, og alltid behandle de likt. Dette er jo kanskje noe som forandrer seg med tiden også. Men uansett er det helt uinteressant. Bare litt trist at jeg har lagt merke til det, i det heletatt. For i bunn og grunn er de like pene på hver sin måte, begge to! Skjønner at det kanskje er veldig rart å ta seg selv i noe sånt! Men du kan trøste deg med at så lenge det ikke går utover barna, så går det nok bra
Beauté Skrevet 4. desember 2010 #7 Skrevet 4. desember 2010 (endret) Nei det er absolutt ikke noe rart eller galt i det. Vi er alle mennesker som ser hva som er pent eller ikke så pent eller mindre pent. Selv har jeg tre barn med pene trekk. Spesielt min yngste er så pen at han blir kommentert hele tiden. Jeg ser jo selv at han er usedvanlig vakker i forhold til de andre. Det første lærerinnen sa til oss på foreldremøte var jo: Herregud, han har øyne som bare smelter meg. Dette er noe vi VET om. Så det var jo ikke uvanlig for oss å høre. Vi har ikke gjort noe for å få han oppmerksom på dette. Dette er noe han har hørt siden han var baby. Han har opplevd at tenåringsjenter har laget "dåne" lyder når de har sett han. Seriøst, han er smellvakker. Og han vet det selv, alder 7 år. Men vi sier ikke det foran de to andre. Jo vi kommenterer han. Men vi tar også og forteller de to andre hvor vakre de er. Endret 4. desember 2010 av Beauté
AnonymBruker Skrevet 4. desember 2010 #8 Skrevet 4. desember 2010 Å tenke tanken er vel helt greit. Men bare ikke si eller vis det til de. Her ser jeg og søsteren min veldig forskjellig ut, vi har vel nesten havna i hver vår ende av utseende. Og moren våres pratet alltid om hvor utrolig pen jeg var, men sa direkte stygge ting om utseende til søsteren min. Dette er jo noe som såret søsteren min mye, og ødela mye for selvtillitten hennes.
AnonymBruker Skrevet 4. desember 2010 #9 Skrevet 4. desember 2010 Vi er fire søsken, der det er to gutter og to jenter. Ene gutten er mye søtere og penere enn den andre gutten, og ene jenta er søtere og penere enn den andre jenta. Alle har blitt behandlet likt av foreldrene, mens andre voksne har gitt mer oppmerksomhet og skrytt mer av utseende til de pene enn til de mindre pene. Dette har de mindre pene barna fått med seg, og har ofte vært lei seg for det ... Noen voksne tenker seg ikke om før de prater ... barna tar jo etter disse foreldrene etterhvert, og da er mobbingen igang.
Gjest BettyBoop28 Skrevet 4. desember 2010 #10 Skrevet 4. desember 2010 Å tenke tanken er vel helt greit. Men bare ikke si eller vis det til de. Her ser jeg og søsteren min veldig forskjellig ut, vi har vel nesten havna i hver vår ende av utseende. Og moren våres pratet alltid om hvor utrolig pen jeg var, men sa direkte stygge ting om utseende til søsteren min. Dette er jo noe som såret søsteren min mye, og ødela mye for selvtillitten hennes. Herregud for en mor. Hva feiler det slike foreldre egentlig. man sier ikke til sin egen datter at hun er stygg
Gjest BettyBoop28 Skrevet 4. desember 2010 #11 Skrevet 4. desember 2010 Nei det er absolutt ikke noe rart eller galt i det. Vi er alle mennesker som ser hva som er pent eller ikke så pent eller mindre pent. Selv har jeg tre barn med pene trekk. Spesielt min yngste er så pen at han blir kommentert hele tiden. Jeg ser jo selv at han er usedvanlig vakker i forhold til de andre. Det første lærerinnen sa til oss på foreldremøte var jo: Herregud, han har øyne som bare smelter meg. Dette er noe vi VET om. Så det var jo ikke uvanlig for oss å høre. Vi har ikke gjort noe for å få han oppmerksom på dette. Dette er noe han har hørt siden han var baby. Han har opplevd at tenåringsjenter har laget "dåne" lyder når de har sett han. Seriøst, han er smellvakker. Og han vet det selv, alder 7 år. Men vi sier ikke det foran de to andre. Jo vi kommenterer han. Men vi tar også og forteller de to andre hvor vakre de er. Hvorfor skal man legge sånn vekt på det og kommentere det hele tiden. Hva var poenget med å si på foreldremøtet at datteren/sønnen deres er så pen? Hva vil læreren oppnå med å legge ut om en så ubetydelig ting på foreldremøte? 1
Gjest Håpløs Skrevet 4. desember 2010 #12 Skrevet 4. desember 2010 Hvorfor skal man legge sånn vekt på det og kommentere det hele tiden. Hva var poenget med å si på foreldremøtet at datteren/sønnen deres er så pen? Hva vil læreren oppnå med å legge ut om en så ubetydelig ting på foreldremøte? Enig. Som fagperson og ikke minst barnas lærer så bør man ikke kommentere barnas utseende. Man kan heller rose barn for egenskaper som er relevante på skolen. 3
Beauté Skrevet 11. desember 2010 #13 Skrevet 11. desember 2010 Hvorfor skal man legge sånn vekt på det og kommentere det hele tiden. Hva var poenget med å si på foreldremøtet at datteren/sønnen deres er så pen? Hva vil læreren oppnå med å legge ut om en så ubetydelig ting på foreldremøte? Vi sa IKKE at han var det. Det var jo lærerinnen som kommenterte øynene hans. Jo da, han er usedvanlig vakker og jeg gidd ikke sitte å si at han ikke er det. Han har ufattelig med folk rundt seg som mener det samme. Både da han gikk i barnehage, barnepark, skolen og ellers rundt om. Om det er feil, er jo ganske merkelig å si. Da jeg var på foreldremøte til eldste min, så var gutten med meg. Og en av lærerinnene der kunne ikke få øynene fra han (to lærerinner tilstede). De to eldste kommer jo hjem og forteller hva andre sier om han. Så sånn er jo bare det.
Beauté Skrevet 11. desember 2010 #14 Skrevet 11. desember 2010 Hvorfor skal man legge sånn vekt på det og kommentere det hele tiden. Hva var poenget med å si på foreldremøtet at datteren/sønnen deres er så pen? Hva vil læreren oppnå med å legge ut om en så ubetydelig ting på foreldremøte? Nei hun ville nå ikke så mye. Hun sa at han hadde så vakre øyne at de klarte ikke være sint på han. Og hun viste meg hvordan han så opp, som fikk henne helt smeltet.
Gjest BabyBlue Skrevet 11. desember 2010 #15 Skrevet 11. desember 2010 Det er da ikke noe galt med det? Så lenge du ikke åpenlyst kommenterer det foran barna dine hele tiden, så... Og det er helt naturlig at yngre barn har mindre og søtere trekk enn sine eldre søsken. Både jeg og søsteren min hadde svære dådyrøyne, røde, fyldige lepper og små neser da vi var småbarn. Jeg synes selv jeg er brukbar utseendemessig selv om jeg ikke er liten og nusselig lenger, men de aller fleste er på sitt vakreste i 2 - 4 årsalderen. Tror et søtt og uskyldig utseende er en naturlig overlevelsesmekanisme slik at folk skal forbarme seg over de og ta seg av de :gjeiper:
AnonymBruker Skrevet 11. desember 2010 #16 Skrevet 11. desember 2010 Nei hun ville nå ikke så mye. Hun sa at han hadde så vakre øyne at de klarte ikke være sint på han. Og hun viste meg hvordan han så opp, som fikk henne helt smeltet. I så fall en lite profesjonell lærer som ikke greier å behandle ungene rettferdig, noe hun ikke gjør hvis hun ikke greier å bli sint på han pga øynene ... Synes uansett dette var en merkelig og overflødig kommentar fra læreren. 3
Kosemose Skrevet 11. desember 2010 #17 Skrevet 11. desember 2010 men de aller fleste er på sitt vakreste i 2 - 4 årsalderen. Tror et søtt og uskyldig utseende er en naturlig overlevelsesmekanisme slik at folk skal forbarme seg over de og ta seg av de :gjeiper: Det kan du se i dyreverdenen og. Dyrebarn er alltid søtere enn de voksne, og dette er biologisk for å vekke beskytterinnstinkt. Til deg som startet tråden, det kan godt hende at den du syns er penest i dag ikke er den peneste av de to når de blir større. Barn forandrer seg.
Independent_ Skrevet 11. desember 2010 #18 Skrevet 11. desember 2010 Er det helt hårreisende at jeg som mor har lagt merke til at det ene barnet mitt har penere ansiktstrekk enn det andre barnet mitt? Jeg elsker selvsagt begge to like høyt, men hver gang tanken såvidt er innom hodet mitt, føler jeg meg som verdens verste mor. Det ene barnet er bare to år, og har veldig småbarnstrekk. Mens det største er fire og et halvt, og har mer storbarnstrekk. Kanskje det har noe med det å gjøre? Vil ikke tenke slik. Er muligens opphengt i denne tanken, fordi jeg ikke VIL tenke slik. Flere som har det slik, eller har tenkt slike ting om barna sine før? Bare elsk barna dine du Ikke bry deg så mye om hvordan de ser ut.
Sulosi Skrevet 11. desember 2010 #19 Skrevet 11. desember 2010 Jeg har tvillinger og må bare innrømme at den ene har mye penere og renere trekk enn den andre, derimot har den andre en sjarm som er uimotståelig...sånn sett har de bare hver sine kvaliteter. 1
Gjest Gjest Skrevet 11. desember 2010 #20 Skrevet 11. desember 2010 Det kan du se i dyreverdenen og. Dyrebarn er alltid søtere enn de voksne, og dette er biologisk for å vekke beskytterinnstinkt. Biologien ligger kanskje til grunn, men grunnen til at mennesker synes dyrebarn er søtere enn de voksne er rett og slett fordi dyrebarn i større grad likner på mennesker(barn) enn voksne dyr gjør, med tanke på proporsjon i ansiktet osv. 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå