til foreldre

[AnonymBruker]

Jeg har alltid likt å lage gavene til mamma og pappa, og de har alltid blitt veldig glade. De har i hvertfall gitt utrykk for det Men blir dere oppriktig glade for tingene, eller bare later dere som?

Jeg har ikke barn selv, så jeg kan ikke helt sette meg inn i det. Men da jeg fikk et skjerf/duk/stoffbit (? ) av kusinen min til jul i fjor, ble jeg ikke veldig happy, men spilte jo dødsglad ovenfor henne da

Når jeg var liten fikk mamma og pappa bokmerker av ulike slag, mamma fikk sånn nåleputer, diverse ting jeg hadde laget på skolen. Ja, det gikk i sånne gaver. Men nå er jeg jo over 20 år gammel, og føler at jeg gir veldig flotte ting som jeg har strikket (sokker, vanter, luer, skjerf, tøfler ol).

Blir dere glade for dette, eller skal jeg heller kjøpe noe i butikken?

[Gjest Raindrops]

Jeg har ikke barn, men jeg har yngere søsken. I fjor fikk jeg en skeiv stekespade av tre av lillesøsteren min, og jeg kan helt ærlig si at jeg ble glad! Den er ikke spesielt pen, men jeg elsker at hun har laget den selv Tidligere har jeg fått en del rare hjemmelagde greier av henne til jul, alt fra smykker til nisser. Så lenge hun er liten så er det bare kjempekoselig.

Nå som du er litt eldre så regner jeg med at forventningene til hva du lager er litt høyere, men så lenge tingene ikke ser ut til å være laget i hastverk av en tiåring så tror jeg nok foreldrene dine blir glade.

[Gjesten]

Jeg har alltid likt å lage gavene til mamma og pappa, og de har alltid blitt veldig glade. De har i hvertfall gitt utrykk for det Men blir dere oppriktig glade for tingene, eller bare later dere som?

Jeg har ikke barn selv, så jeg kan ikke helt sette meg inn i det. Men da jeg fikk et skjerf/duk/stoffbit (? ) av kusinen min til jul i fjor, ble jeg ikke veldig happy, men spilte jo dødsglad ovenfor henne da

Når jeg var liten fikk mamma og pappa bokmerker av ulike slag, mamma fikk sånn nåleputer, diverse ting jeg hadde laget på skolen. Ja, det gikk i sånne gaver. Men nå er jeg jo over 20 år gammel, og føler at jeg gir veldig flotte ting som jeg har strikket (sokker, vanter, luer, skjerf, tøfler ol).

Blir dere glade for dette, eller skal jeg heller kjøpe noe i butikken?

Så lenge det er noe de trenger/vil bruke, så er det vel greit? Men å få nye, hjemmestrikkede votter 5 år på rad er kanskje ikke så stas?

[AnonymBruker]

Hehe selvfølgelig får de ikke de samme hvert år

Spurte pappa hva han ønsket seg i år, og da svarte han 'gode, varme ullvanter'. Så da satte i gang å strikket selbuvanter

[Gjest sue84]

Moren min fikk et hjemmelaga dikt med meg engang som jeg hadde ramma inn. hun sa det var den flotteste gaven hun har fått på lenge

og hun har også sagt at de beste gavene hun kan få fra sine barn er hjemmelaget. for det er såå mye mer omtanke lagt i det det betyr såå mye mer

[AnonymBruker]

Jeg har barn og har alltid blitt glad for hjemmelagde presanger. Noe er i daglig bruk og andre er arkivert som gode minner. I fjor fikk jeg hjemmelaget godteri fra studenten.

Jeg tror at hjemmelagde gaver fra barn til foreldre står i en særstilling.

[Cata]

Hm, det kan variere tror jeg. Min mor ble i sin tid veldig fornøyd med genseren jeg strikket til henne, og hardangersømduken hun fikk. Min fars glede over ny strikkejakke var derimot ikke påtakelig. Han takket og lot selvsagt som han var glad, men brukte den aldri. (Den var visst litt for tykk så den ble for varm.)

[Gjest Thea]

Jeg har ikke barn, men samboeren min har to. Jeg kan med hånda på hjertet si at både han og jeg blir oppriktig glad for ting barna har laget selv, uansett om det er noe skjevt og skakt som vi ikke helt vet hva er eller om det er noe praktisk og fint fra et større barn. Som andre her sier så er det omtanken bak som varmer og gjør oss glad. Og foreldre er jo sjelden objektive når det gjelder barna, så man synes vel stort sett at "mine barn er såååå talentfulle og seeeee hvor fint han/hun har tegnet" osv.

Den gaven jeg ble aller mest glad for var da stedatteren min for noen år siden ga meg en fin sten hun hadde funnet ute. Hun var i en periode veldig opptatt av stener i alle mulige former og farger, og det at hun ga bort en av de dyrebare stenene til meg varmet godt. Stenen ligger fortsatt til pynt på ei hylle, og hver gang jeg ser på den blir jeg glad.

[Gjest Blondie65]

Det er nettopp tanken bak som er poenget bak gaven. Og hjemmestrikkede vanter må jo være helt supert når det er akkurat det han har ønsket seg.

Selv synes jeg også slike gaver er fine. Men jeg har en slektning som lager veldig sære ting - som strikkede smykker f.eks. Det passer ikke i min stil i det hele tatt.

[AnonymBruker]

Det er godt å høre

De virker jo veldig glade for det de får:)

Da fortsetter jeg å lage ting!

[Gjest Lebewesen93]

Mamma ble ( blir?) glad da jeg lagde ting. Hun har tatt vare på det meste, masse som ser ut som søppel i mine øyne men.

Pappa ble også glad, lagde en sånn brød sak å han brukte den hver dag ^^

Nå vet jeg ikke...tror mamma hadde blitt overasket om jeg hadde lagd noe til henne, jeg er ikke typen til det.

Men jeg har fått noen tegninger av nevøen min, hengte de opp på rommet men, har tatt de ned nå da..men kaster de ikke, legger de i en skuff.

Søstra mi ( hun er eldre enn meg da) lagde hjemmelaget julekort i fjor å jeg har det stående på bordet enda.

Men jeg har så klart ikke unger, men jeg tror nok jeg hadde blitt glad for hjemmelagde gaver

[La Guapa]

De gavene vi blir aller mest glad for på julaften er gavene som ungene har laget.

Rørende å tenke på at de har strevet og laget noe til oss

Det er ikke alltid at alle årgangs-dorullnissene blir satt frem året etter, nei.

Men vi gjør stor stas på det de lager og tar vare på det.