Skal jeg si opp jobb uten å ha en ny jobb?

[AnonymBruker]

Jepp, situasjonen er følgende: Jeg jobber på et sted der innsats ikke belønnes i det hele tatt. Har jobbet livet av meg i 3 år, jobbet mye overtid for å få unna arbeid, bidratt frivillig til mye på jobb, kommet med ideer som tas til føle etc; men sjefen gir heller andre bedre lønn. De gjør det samme som de alltid har gjort, i et rolig tempo.

H*n har kommet med utsagn som "du har en veldig kapasitet, vi trenger en sånn som deg!", "ja, du får jammen jobben unna" etc på medarbeidersamtaler.

De har samme stilling som meg og mine to andre kollegaer.

Føler meg nå rimelig overkjørt. Min første tanke er at man har vært for oppofrende og "snill og grei"- har aldri stilt noe krav eller satt ned foten når det gjelder arbeidsmengde, men vært beskjeden og heller selvutslettende til tider.

Nå har jeg lyst til å rett og slett si opp. Det er ikke en ren impulshandling, men noe jeg har tenkt på en god stund. Jeg vil få dårligere økonomi (men har mye sparepenger), har en mann som tjener godt, jeg vil få tid til å finne meg selv igjen, kanskje ta et par måneders ferietur, og forhåpentligvis bli den samme glad-jenta jeg var før jeg begynte i denne jobben. Det vil da si: Gi blaffen i pengene, men få det ekstemt mye bedre psykisk og finne tilbake til seg selv og hva man vil med livet.

Er det noen som har foretatt et slik valg??

Elle er jeg dumdristig??

[loppekasse]

Den som intet våger vintet vinner. Kjør på!

[loppekasse]

Den som intet våger vintet vinner. Kjør på!

Oi.. Den kom to ganger...

Endret 2. desember 2010 av loppekasse

[The Kitten]

Jeg leste en gang en artikkel i Illustrert Vitenskap. Kort fortalt går den ut på at når man står ovenfor et valg som har mange fordeler og ulemper, så skal man velge det man føler for.

[Stillest vann]

Er poenget ditt at du ikke har overskudd til å lete etter den jobben du har lyst til så lenge du jobber der du gjør? Begynn å kikke etter en ny jobb uten tidspress. Det kan hende overskuddet kommer av seg selv, bare av å starte prosessen. Det har skjedd med meg.

Eller har du bare lyst til å ha fri en stund? Har du mulighet til å søke om velferdspermisjon?

Eller er du bare lei av å ikke bli belønnet? Gå til sjefen og si at hvis han setter sånn pris på innsatsen din, så synes du det er på tide at det vises på lønna. Nå, ikke til sommeren.

Edit: Eller bare hopp i det Men hvis jeg var deg, ville jeg hatt det klart for meg hva jeg ønsket å oppnå med det før jeg bestemte meg. Ting blir sjelden superbra av bare å ha fri.

Endret 2. desember 2010 av Stillest vann

[AnonymBruker]

Du har jo økonomi til et sånt valg. Hopp i det.

Personlig ville jeg nok valgt å søke på nye jobber mens jeg var i jobb Nå har jeg ingen å støtte meg til da og det betyr en del.

[afeio]

Har du forsøkt å snakke med sjefen om jobbsituasjonen din? Forklare hva du synes er urettferdig, og kanskje komme med noe slikt som at noe må endres for at du ikke skal slutte. Dersom du har tenkt til å slutte uansett, så skader det jo ikke å se om sjefen lar seg presse litt. Det føles sikkert ubehagelig, men dersom du er en så stor ressurs for arbeidsplassen din så bør jo sjefen gjøre litt for å kunne beholde deg.

[AnonymBruker]

Du har flere muligheter - én er å si klart fra til sjefen at du vil ha mer lønn om du skal bli i jobben. Ei venninne av meg har vært skikkelig dårlig på lønnsforhandlinger, og det var ikke før hun skulle si opp etter å ha fått ny jobb, at sjefen omtrent falt på kne for å tilby henne (mye) bedre lønn og fleksitid... og hun er jo ikke den eneste som har det slik. Ellers ville jeg vurdert ut fra sjansen for å få ny jobb om jeg hadde tort å si opp og tatt meg fri. Samboern min jobber i et felt hvor det alltid er mangel på folk, i tillegg trengs det gjerne menn, så ha sa opp uten å ha noen klar plan. Etter å ha hatt fri i flere måneder fikk han den første jobben han søkte på. Mens andre, f eks meg selv, har ikke så mye å velge mellom og må tenke mer strategisk.

Men lykke til uansett hva du velger

[AnonymBruker]

Gjør det!

Har selv sagt opp min stilling to ganger fordi jeg følte at min innsats ikke ble verdsatt nok, ei heller hørt når jeg tok det opp. Men man må ha litt ryggrad for å gjøre det, samt økonomi til å tåle noen måneder uten fast inntekt.

Den som intet våger intet vinner.

[Ellsworth]

har aldri stilt noe krav

Med mindre du virkelig ønsker å skifte jobb, hva med å gå hardt ut ift. lønnsforhandlinger?

Du har jo egentlig ikke noe å tape.

[Tulling]

Står faktisk akkurat nå i samme situasjon som deg, og har gjort det lenge. Etter lønnsommgjøret i år ble følelsen forsterket da en person som gjør vesentlig mindre innsats enn meg fikk større økning i lønn og tjener nå mer enn meg. Vi har nøyaktig samme stilling, jeg har også jobbet her over ett år lengre enn denne personen. jeg antar at denne personen fikk mer enn meg fordi hun er tre år eldre, men ser ikke hvorfor dette skal ha noe å si. Min begrensning ligger i dag i økonomien.

For meg høres det ut som at det riktige valget for deg er å hoppe i det, så får det heller gå litt tid før du kommer i jobb i gjen siden du har en økonomi som tåler det.

Noe annet du kan forsøke først dersom du ønsker å beholde jobben er at du kan påpeke til sjefen at du er klar over denne urettferdigheten som har skjedd. Og at dersom dette ikke blir rettet oppi blir du nødt til å vurdere andre alternativer. Da har du gitt beskjed uten å si rett ut at du kommer til å si opp, men er nok til at arbeidsgiver bør skjønne tegningen.

[AnonymBruker]

Jeg sluttet i en jobb jeg ikke trivdes i. Fikk ny jobb etter bare en uke. Det er nok lettere å virkelig være på hugget etter ny jobb når man ikke allerede har en..

[Gjest Spinell]

Føler meg nå rimelig overkjørt. Min første tanke er at man har vært for oppofrende og "snill og grei"- har aldri stilt noe krav eller satt ned foten når det gjelder arbeidsmengde, men vært beskjeden og heller selvutslettende til tider.

"Snille barn ber ikke; snille barn får ikke" er det første jeg tenker når jeg leser dette.

Før du sier opp bør du rett og slett be om en samtale, legge fram fakta om din arbeidsinnsats og dine resultater. Sammenhold dette med dårlig lønnsutvikling og spør hva arbeidsgiver kan tilby deg.

Du vil bli møtt med spørsmål om hva du selv mener du er verdt, så forbered deg på hva du vil kreve. Vær "edruelig", men ikke krev for lite heller.

Nytter ikke dette har du to valg; du sier opp umiddelbart og ser og dette vil ha noen virkning, eller du søker andre jobber og ber om nye forhandlinger når du har fått et konkret tilbud.

Hvis jobbsituasjonen din føles uholdbar, og det kun er et tidsspørsmål før du møter veggen, sier du opp. Hvis ikke ville jeg søkt andre jobber og samtidig fortsatt i jobben til jeg hadde et bedre tilbud.

[AnonymBruker]

Hvis du ikke har ny jobb å gå til må du være klar over at du har 2 måned uten ledighetstrygd når du sier opp selv. Det er en risk og hvis du ikke får ny jobb kan NAV sette deg til hva som helst uten du kan protestere. All sannsynligvis vil de spør hvorfor du slutter uten og ha ny jobb. Nå vet en jo heller hvor dårlig lønn du har osv. men arbeidslivet er ikke alltid rettferdig. Har selv jobba i snart 30 år og har vært ute for litt av hvert i arbeidslivet som jeg slettes ikke er enig i. Av og til må man bite ting i seg til ting blir bedre. Men har du anledning og leve på trygd og en mann som har god økonomi så er det jo bare og hoppe i det og se hva som skjer.

[AnonymBruker]

Jeg står ved et veiskille akkurat som deg. Og jeg har litt trua på dette man kan kalle "Hellstrøm-effekten" -- det er en grunn til at han har en "seremoni" der han brenner gamle menyer, kaster ut gammelt inventar osv. Det er rett og slett psykologi. Det er vanskelig å vie seg 100% for noe nytt før man har tatt "avskjed" med det gamle. Jeg har derfor tenkt å gjøre det du tenker nå, og hoppe i det. Jeg har selvtillit på at jeg uansett vil finne noe jeg trives bedre med. For min del spiller ikke penger inn her, jeg vet jeg trolig får mer om jeg ber om det, men det er en vurdering basert på flere ting. Jeg trives ikke i profilen til selskapet, føler ikke jeg får nok utfordringer, og jeg føler avdelingen står såpass i stampe (og har gjort det i flere år) at det ikke er noe prosjekt for meg å begi meg ut på (altså å prøve å gjøre noe til det bedre.) Sumarum er at jeg velger å la noen andre få ta den utfordringen, jeg føler jeg har utrettet mitt og ønsker nå å gjøre noe annet.