Når det blir gjort forskjell på sønn og datter

[AnonymBruker]

For 1.5 år siden ble vi tante og onkel til en kjempeherlig gutt. Svigerforeldrene mine var helt i ekstase, og barnebarnet fikk både ny vogn og nytt stellebord av dem (pluss mer). Nå venter vi vårt første barn, og jeg er spent på om vi får det samme til vårt barn, som svigersøster fikk til sitt barn. (Det er foreløbig hemmelig at vi er gravide).

Hvordan skal jeg forholde meg til det at vi kanskje ikke får det samme til vårt barn? At det første barnebarnet blir gjort ekstra stas på, men ikke nummer to..?

Hva hadde du gjort? Hadde du sagt noe viss du merket at det ble gjort forskjell? Eller hadde du bare latt det være, for familiefreden sin skyld?

Jeg har selv opplevd å blitt urettferdig behandlet gjennom hele barndommen, så det forklarer vel kanskje bekymringen min. Håper ingen dømmer meg utfra det.

[Brukernavn]

For det første synes je vel du tar sorgene liitt på forskudd.. Når det er sagt; dersom det blir gjort forskjell tror jeg faktisk ikke at du har noe å tjene på å ta det opp

[pandabear]

Jeg hadde værtfall ventet med å bekymre meg til det var ett problem!

[Gjest Gjest]

Enig med de andre her. Dessuten, tankeløse som folk flest er, så er sånt gjerne forbundet med det at den ene parten tilfeldigvis var "først". Alt er nytt og spennende første gangen... som mamma til fire har jeg for eksempel tre (!) fete fotoalbum med bilder av eldste ungen. I ALLE positurer OGSÅ når han sover.

Nummer to har et og et halvt album.

Nummer tre har et halvt...og nummer fire mener jeg å ha sett et og annet bilde av her et sted...

Og sånn tror jeg fort det kan bli for besteforeldre også. Uten at det er overtenkt eller at de mener noe vondt med det.

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke gjort forskjell, og det kommer sikkert ikke disse besteforeldrene til å gjøre heller. Det er mye fælt som kan skje, men må man tenke på det?

[AnonymBruker]

Gjør svigerforeldrene dine forskjell på egne barn? Hvis ikke, hvorfor skulle de da gjøre det nå?

Ellers kan du jo begynne å spare til disse dyre tingene, du håper at de sponser. Da kommer du i alle fall ikke til å skulle spise havregrynsgrøt til middag på slutten av svangerskapet.

[AnonymBruker]

Gjør svigerforeldrene dine forskjell på egne barn? Hvis ikke, hvorfor skulle de da gjøre det nå?

Ellers kan du jo begynne å spare til disse dyre tingene, du håper at de sponser. Da kommer du i alle fall ikke til å skulle spise havregrynsgrøt til middag på slutten av svangerskapet.

Ja, de gjør forskjell på de. Eldstemann, som er min samboer, har måtte klart seg selv, mens de to andre har fått det de har pekt på.

[AnonymBruker]

Jeg synes også at du tar sorgene litt på forskudd her. Samtidig skjønner jeg at du er innom tanken. Dersom de faktisk kommer til å gjøre forskjell så er det vel, som det blir sagt her, lite du har å tjene på å ta det opp. De kan bli sure, fornærmet osv osv. dersom du/dere tar det opp, noe som bare kan medføre mer problemer. Jeg hadde hvertfall diskutert det med typen først og tenkt nøye gjennom hvordan jeg hadde ordlagt meg dersom det blir aktuelt å ta det opp.

De aller fleste gjør ikke forskjell når det kommer til dette. Det at de har behandlet din samboers søsken anderledes enn han, kan ha mange årsaker. Din samboer har f.eks. alltid klart seg selv og vært selvstendig, mens de andre har hatt litt "problemer" og har derfor trengt litt ekstra drahjelp.

[Gjest Harriet]

Hvis mine foreldre hadde gjort forskjell på barnebarna sine så hadde jeg selvsagt stilt dem spørsmål om de synes det er en ok oppførsel. Og hvis de hadde syntes det var helt ok å oppføre seg sånn så tror jeg rett og slett jeg hadde blitt så såret og sjokkert at jeg hadde hatt problemer med å forholde meg til dem videre.

Forskjellsbehandling er noe av det verste jeg ser.

[Gjest BettyBoop28]

Ja, de gjør forskjell på de. Eldstemann, som er min samboer, har måtte klart seg selv, mens de to andre har fått det de har pekt på.

Men da forsvinner jo logikken med at det er det første barnet som får mest. Han er jo eldst..

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok ikke reagert all verden når det gjaldt ting til den nyfødte. Jeg ville derimot ha reagert dersom det ble forskjellsbehandling av unger som er gamle nok til å se og skjønne.

[crazyforgum]

Mine foreldre forskjellsbehandlet min søster og meg. Jeg var først ute med å få barn og barna mine fikk bare småting i gaver. En jul fikk sønn en stilongs til jul - av pengesterke besteforeldre?? Man skal jo være glad for at man får noe ... men, da søster fikk barn ble det plutselig andre boller. Stellebord, voksipose og jeg vet ikke hva ...

Heldigvis blir barna behandlet likt, og nå får de gaver i samme størrelsesorden også.

Jeg har aldri sagt fra om dette selv om det har plaget meg mye. Nå er det et tilbakelagt stadium, og selv om jeg må si at det hadde vært interessant å vite hvorfor de gjorde det slik, så vil jeg ikke ta det opp. Det er så mye man ikke vet ... og noen ganger kan det være like greit å ikke vite.

[Tulling]

kommer fra en familie hvor søskenflokken hos faren min var 3 unger, mens hos moren min var de 8.

Logisk nok har jeg ett vanvittig antall søskenbarn.

Min tante kom med noen kloke ord: Man trenger ikke være bestevenner bare fordi at man er i slekt.

Helst skal det behandles likt i den grad det går, dette er spesielt viktig mellom de yngste barna. Dette med om bestedoreldrene kjøper stellebord eller ikke er ikke noe barnet trenger å vite noe om. Hvis du opplever at det benyttes mindre penger på ditt barn den første tiden, enn det som skjedde i forbindelse med den førstefødte er ikke dette noe du kan la gå inn på deg.

Eneste måten du kan få dette til å gå inn på barnet ditt er dersom du forteller dette til barnet når det blir eldre. Og selv om dette er noe som skjedde i en alder hvor barnet var for lite til å få med seg slike ting, er dette noe som kan påvirke barnet og gi det en følelse av forskjellsbehandling. Men dette skejr kun dersom du velger å fortelle denne historien til barnet ditt.

Mest sansynlig når barna blir så gamle at de får leker i julegave og bursdagsgave har eventuell skjevhet normalisert seg, og besteforeldrene gir trolig like dyre gaver osv til de begge.

Mulig du kan havne i en situasjon hvor du kan føle deg litt snurt og urettferdig behandler fordi at barnet ditt ikke ble født først. Men det viktige her slik jeg forstår det er at ditt barn ikke opplever oppveksten på samme måte som du gjorde.

foreløbig er det alt for tidlig å si noe om dette er noe som vil skje.

Jeg har to søsken, og vet godt hvordan det er å bli forskjellsbehandlet. Jeg er eldst, og ble passet hjemme av bestemoren min, mens da de fikk en sønn ble han sendt i barnehage. Det samme gjaldt sønn nummer to.

Siden jeg var barnet som bare var hjemme, var det ikke viktig at jeg hadde like fine klær og brukbart yttertøy som barna som skulle vises offentlig. Jeg trengte jo ikke å leke ute, for jeg hadde ikke noen å leke med uansett.

Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 15. Selv om det aldri har blitt sagt vet jeg at i etterpåklokskap angrer de på mange av valgene de gjorde. Nå er det yngstemann igjen som bor hjemme. Han skjemmer de rett og slett bort. Han bor hjemme, jobber 50% og drikker opp alle pengene sine, fortsatt stikker foreldrene mine penger til han. Jeg har ikke fått støtte siden jeg var 17, han er nå 21. I tillegg hadde jeg en episode en episode i gjor, hvor jeg kommenterte noe som skjedde i barndommen og faren min presterte å si "Ja, men du var jo bare en jente".

Dette er bare for å illustrere at jeg vet utmerket hvor fælt det er å forskjellsbehandle ett barn. Det er ikke så kult når man som 5 åring skjønner tegninga når man står der med hullete gummistøvler mens broren nettop har fått gode varme cherox. Hans gamle sko som var for små til meg var i vesentlig bedre forfatning enn det jeg hadde hvis jeg skulle ut i 20 minus.

Dette handler ikke om dere og penger. Dette handler om hva barnet opplever. Og dette har du i stor grad mulighet til å kontrollere, utenom julegaven som barnet faktisk pakker opp selv når barnet blir gammelt nok til det.

[Gjest Gjest]

Det er sårt å være forelder til de forskjellsbehandlete barnebarna. Men det har jo enda ikke skjedd. Og dessuten er det ikke "din sak" - det er din samboers sak, det er hans foreldre. Du kan ikke og skal ikke ta opp noe som helst! Det er det eventuelt sønnen deres som må gjøre. Vokt deg for det vepsebolet.

Når barna blir større og det eventuelt blir en forskjellsbehandling i julebursdagsgaver og barna er stor nok til å merke det, får dere som foreldre trå til å ta ansvar for å jevne ut den forskjellen så det ikke går utover barna.

Men, du tar sorgene på forskudd.

[Gjest jomfrua]

For 1.5 år siden ble vi tante og onkel til en kjempeherlig gutt. Svigerforeldrene mine var helt i ekstase, og barnebarnet fikk både ny vogn og nytt stellebord av dem (pluss mer). Nå venter vi vårt første barn, og jeg er spent på om vi får det samme til vårt barn, som svigersøster fikk til sitt barn. (Det er foreløbig hemmelig at vi er gravide).

Hvordan skal jeg forholde meg til det at vi kanskje ikke får det samme til vårt barn? At det første barnebarnet blir gjort ekstra stas på, men ikke nummer to..?

Hva hadde du gjort? Hadde du sagt noe viss du merket at det ble gjort forskjell? Eller hadde du bare latt det være, for familiefreden sin skyld?

Jeg har selv opplevd å blitt urettferdig behandlet gjennom hele barndommen, så det forklarer vel kanskje bekymringen min. Håper ingen dømmer meg utfra det.

Sitter du og leter etter problemer?

Herregud jente, du har så mye positivt og spennende foran deg - forhold deg til det.

Den vinklingen din vil gi deg problemer og det har du vel ikke lyst på..............eller?

Frustrasjoner som er helt unødvendiger er bare bortkastet energi - bruk energien din rett.

[AnonymBruker]

Det er merkelig hvordan personer alltid skal dømme andre her inne. TS spurte om råd, og jeg er sikker på at hun ikke ville høre at hun tar sorgene på forskudd. Det er ingen som har sagt at dette faktisk kommer til å bli realitet, men jeg forstår TS og hennes bekymringer. Jeg ble også urettferdig behandlet som mindre. Jeg er eldst av tre søsken, og ble dillet og dullet med helt til jeg var 2 år. Da var det full stopp, da kom det nemlig en bror. Og et par år etterpå kom det enda en. Etter det var jeg fullstendig glemt, og jeg har hele tiden gått og følt på denne urettferdige behandlingen. Så jeg skjønner godt TS sine bekymringer.

Og til deg, TS: Dersom dere opplever at barnet deres blir urettferdig behandlet av besteforeldrene, uansett alder, så syns jeg dere skal gi beskjed. Er det en ting jeg virkelig hater, så er det når både barn og voksne blir urettferdig behandlet! Ønsker deg lykke til videre

[Gjest jomfrua]

Det er merkelig hvordan personer alltid skal dømme andre her inne. TS spurte om råd, og jeg er sikker på at hun ikke ville høre at hun tar sorgene på forskudd. Det er ingen som har sagt at dette faktisk kommer til å bli realitet, men jeg forstår TS og hennes bekymringer. Jeg ble også urettferdig behandlet som mindre. Jeg er eldst av tre søsken, og ble dillet og dullet med helt til jeg var 2 år. Da var det full stopp, da kom det nemlig en bror. Og et par år etterpå kom det enda en. Etter det var jeg fullstendig glemt, og jeg har hele tiden gått og følt på denne urettferdige behandlingen. Så jeg skjønner godt TS sine bekymringer.

Og til deg, TS: Dersom dere opplever at barnet deres blir urettferdig behandlet av besteforeldrene, uansett alder, så syns jeg dere skal gi beskjed. Er det en ting jeg virkelig hater, så er det når både barn og voksne blir urettferdig behandlet! Ønsker deg lykke til videre

Alle kan vel si sin mening.

Og realitetsorientere en person som roter seg bort i uvesentligheter - er ikke å fordømme.

Det TS kan være HELT sikker på; At hvis de ikke får stellebord/barnevogn osv - så er det heller ikke en forskjellsbehandling barnet merker noe til.

[Gjest Harriet]

Alle kan vel si sin mening.

Og realitetsorientere en person som roter seg bort i uvesentligheter - er ikke å fordømme.

Det TS kan være HELT sikker på; At hvis de ikke får stellebord/barnevogn osv - så er det heller ikke en forskjellsbehandling barnet merker noe til.

Min mann har opplevd det samme med sine foreldre. Da søsteren fikk barn så disket de opp med vogn, stellebord, bilsete, vugge, seng, vippestol, klær og utstyr i hauger og lass. Vi fikk krabbeteppe og en brukt bilstol.

TS skriver at de allerede gjør forskjell på barna sine så da synes jeg det er helt riktig å være obs. Min mann har et omtrent ikke-eksisterende forhold til sine foreldre pga forskjellsbehandlingen. Det er ikke så veldig kjekt å se sine foreldre foretrekke søsterens barn fremfor sine egne barn.

Er nesten litt sjokkert over hvor mange som synes slikt er ok. Og jeg er jammen sjeleglad for at mine egne foreldre aldri har gjort forskjell på barn og barnebarn.

[Gjest jomfrua]

Ingen her som har sagt at forskjellsbehandling er ok

[Gjest gurimalla]

Det kan tenkes noen tilfeller hvor det er gode grunner til å gjøre litt forskjell på barn, spesielt hvis et av barna får problem ikke de andre får, eller av forskjellige grunner får høyere utgifter enn de andre. Min lillesøster måtte få økonomisk hjelp av foreldrene fordi hun rotet med økonomien. Jeg har ikke hatt behov for det (thank God) og er selvfølgelig glad for at de hjalp henne den gangen, og jeg har ikke noe problem med at det var en gave og ikke et lån.

Jeg mener også at TS leter etter problem her, men hvis dette skulle skje må mannen hennes snakke med sine foreldre om problemet. Kommunikasjon er nøkkelen til å få de svar, kanskje svaret ikke er det dere ønsker, men hvis dere ikke spør vil dere aldri få vite.