Slanke seg

[Ammi]

Hei dere

Jeg har slitt med overvekt fra ung alder, og nådde for fem år siden en maksvekt på rundt 150 kg. Har gått ned til 115 og det er der jeg er nå. Men nå. Nå finner jeg ikke ut av dette. Jeg sitter fast her. Jeg er på et punkt hvor det føles som jeg stritter imot. Jeg kan gå opp et par kg, og så når jeg 115 igjen. Så skjer det ulogiske tanker som gjør at jeg finner på å feil-spise igjen. Det er som om jeg ikke VIL lenger ned, selv om jeg jo vil.. jeg prøver jo konstant å få det til, men hjernen gjør uten at jeg får til å tenke over hva jeg gjør.

MEN, for noen dager siden, sa det klikk, og jeg TENKTE over HVORFOR jeg gikk i skapet og skulle hente meg noe å spise, selv om jeg ikke var sulten. Og det gjorde at jeg LOT VÆRE! Dette har ALDRI skjedd meg før, bevisst! Jeg merket bare så godt hva det var som hadde gjort at jeg ville spise, fordi jeg var så bevisst på denne tanken. Noen hadde sagt noe som gjorde meg stresset og nervøs, som handlet om meg, og når jeg kom hjem var tanken på mat den nærmeste tanken. Her skulle jeg bedøve alt, ikke tenke videre over det som hadde blitt sagt. For det gjorde vel for vondt på noe vis.

Likevel har jeg i ettertid spist feil. Hvorfor? Hvordan endrer jeg på dette, nå som jeg også VET at jeg spiser for å dempe stress? Jeg ønsker å finne en måte å takle stress på (ting som ikke kan gjøres noe med i seg selv, og som dermed ikke kan fjernes ved å fjerne problemet i seg selv). Hvordan takler jeg det? Slik at jeg lar være å la maten være medisinen?

Jeg føler at jeg har kommet så langt nå, men jeg mangler stressmestrings-metoden. Kan noen, som har kommet forbi dette, eller har noen ideer, hjelpe meg videre på veien?

Kan nevne at jeg har gått til psykolog som er spesialist på overspising, men hun koster over 1200 timen så jeg har ikke råd til det spesielt ofte, og det er vanskelig å være så ærlig til et menneske ansikt til ansikt.

[PepsiMax]

Hei på deg!

skjønner kjempe godt at dette er vanskelig!!

Hvis du går til fastlegen din kan du få en henvisning til DPS og psykolog.

Dette koster litt de første gangene du er der, men etter å ha vært der noen få ganger får du frikort som gjelder ut året.

hvis psykolog er noe du kunne tenke deg?

men er jo helt enig med deg at det er lettere å sitte på nettet å skrive enn å sitte ansikt til ansikt...

[Ammi]

Hei på deg!

skjønner kjempe godt at dette er vanskelig!!

Hvis du går til fastlegen din kan du få en henvisning til DPS og psykolog.

Dette koster litt de første gangene du er der, men etter å ha vært der noen få ganger får du frikort som gjelder ut året.

hvis psykolog er noe du kunne tenke deg?

men er jo helt enig med deg at det er lettere å sitte på nettet å skrive enn å sitte ansikt til ansikt...

Takk for svar!

Jeg har gått til psykolog tidligere, flere, etter henvisning til lege, og dette var noe som sleit som på meg, følte at de ikke hadde peil på hva de snakket om, og alt ble bare feil. Hun jeg har gått til, som er sykt dyr, er den eneste som har gjort noe som helst for meg, hun var veldig hyggelig og forståelsesfull, samt hadde gode tips. Jeg har jo tross alt gått ned mange kg allerede, jeg vet jo hvordan dette gjøres, må bare komme meg i samme modus igjen, men problemet er hvordan jeg kommer dit..

[AnonymBruker]

Går du på p-piller? Hvis du gjør det; slutt. Du vil oppdage en helt annen verden.

For det andre; kjenn på alle følelser, gode som vonde. Gråt hvis du har behov for det, bli sint hvis du har behov for det. Lær deg å si hva du mener til folk. Bli direkte.

Finn ut hva som gjør deg glad, og legg opp til glade situasjoner.

Bli glad i deg selv. Du er utrolig verdifull.

Motivasjonsvideo:

[Ammi]

Går du på p-piller? Hvis du gjør det; slutt. Du vil oppdage en helt annen verden.

For det andre; kjenn på alle følelser, gode som vonde. Gråt hvis du har behov for det, bli sint hvis du har behov for det. Lær deg å si hva du mener til folk. Bli direkte.

Finn ut hva som gjør deg glad, og legg opp til glade situasjoner.

Bli glad i deg selv. Du er utrolig verdifull.

Motivasjonsvideo:

Jeg går ikke på p-piller og har ikke gjort det på noen år.

Men vet du hva, jeg skal ta tipset ditt som en utfordring og henge det opp på kjøleskapet som en påminner. Ang. den sangen har jeg så smått sett på og tenkt på hvor oppløftende den burde være, men har av en eller annen merkelig grunn ikke tenkt at den gjelder meg (som om jeg ikke er verdt like mye som andre). Jeg har hørt det er favorittlåten hennes fra albumet.

Jeg skal ta det som en utfordring.

Tusen takk for at du tok deg tid, det betyr mer enn du tror

[Inaa]

Går du på p-piller? Hvis du gjør det; slutt. Du vil oppdage en helt annen verden.

For det andre; kjenn på alle følelser, gode som vonde. Gråt hvis du har behov for det, bli sint hvis du har behov for det. Lær deg å si hva du mener til folk. Bli direkte.

Finn ut hva som gjør deg glad, og legg opp til glade situasjoner.

Bli glad i deg selv. Du er utrolig verdifull.

Motivasjonsvideo:

Jeg er helt enig med det som står ovenfor.

Men pass på en viktig ting, ikke bli arrogant selv om du er direkte.

Ditt mål er å være glad, positiv og ha en holdning som du får respekt for.

Ofte legger jeg merke til personer som er deppa og langt nede. Det første jeg ser er en direkte og arrogant holdning, en holdning som virker avvisende på andre mennesker.

Det viktigste og mest verdifulle du kan ha er en godt forhold til deg selv. Men også et godt forhold til andre. Det er to sider av samme sak. For uten sosial støtte og gode venner blir ting så unødvendig mye vanskeligere.

Hvis du ikke har støttespillere rundt deg så finn dem! Jeg er litt kynisk på denne delen men meget ærlig. Finn mennesker som gjør deg glade og del tiden med dem.

Finn noen du kan trene med.

Ta en kopp kaffe med.

Dra ut på byen.

Dele samme interesser.

Har du dem ikke nå? Så gjentar jeg på nytt, finn de som skal delta med deg på disse områdene.

Når du har dette i gang så vil du være mye mer motivert til å forandre holdning og andre vaner.

Gjør det til en vanesak å spise usunt KUN når du fortjener det!

Feks. spiser du sunn mat hele uken. Så unn deg en pizza på søndag. Og fortsett slik.

Etter en stund vil du også få dårlig samvittighet for den pizzaen og gjøre det til en greie annehver uke.

Forstår du hva jeg mener?

Det er et mønster. Et mønster du skal inn i.

Prøv også å spise mye antioksidantholdinge matvarer. Som blåbær, grapefrukt, brokkoli og kivi. De vil styrke immunforsvaret ditt, holde deg frisk og gi deg mer energi som vil hjepe deg med å holde stressnivået nede.

Min personlige favoritt er acai som er et bær fra regnskogen som er proppfult av antioksidanter. Jeg tar dem i kaspselform og de er organiske. Sjekk mitt innlegg om det på en av mat&drikke sidene. Innlegg

Når det gjelder trening så bør du kanskje tørre å investere i en personlig trener og prøve å komme i gang med litt fysisk mosjon. Sats og Elixia har gode PT'er. De er som oftest meget blide og bistår på matfronten. 4-5 timer ville gjort seg for å komme i gang.

Det fine med treningshus er at det er flere som har akkurat samme vektproblem som deg, og allerede der er gode kollegaer å finne.

Jeg tror personlig mye mer på sunt kosthold, mosjon og godt sosialt støtteapparat framfor medisin og leger.

Det er når du mangler de tre første tingene at du får behov for de to siste.

Håper dette kan bidra.

Dette kan du klare bare hvis du ønsker det, og hvis du ønsker det, så gjør det!

Lykke til og beste ønsker fra meg.

[AnonymBruker]

Hei

Først: jeg er ikke overvektig og har aldri vært det. MEN, jeg vil si: Du er bra NOK. Uansett vekt. Jeg vet at mange overvektige ser på "slanke/tynne" mennesker og føler seg fæle, det er noe andre klarer som man ikke får til selv, andre ser på en som ekkel osv. Det stemmer ikke.

Jeg sliter selv, og det er ikke så ulikt deg. Jeg sto i kassa på butikken her om dagen. Han foran meg kjøpte flere liter Cola, potetgull, ferdigmat og loff. Så kikket jeg i min egen handlekurv: min inneholdt akkurat det samme. Forskjellen er at jeg er bulimiker.

Jeg trenger i prinsipp alle like strategier som deg. Regelmessighet, bevegelse, stabilt blodsukker, hjelp til å håndtere stress, hjelp til å bygge opp selvbildet mitt, hjelp til å legge alt vondt bak meg og se framover. Du er ikke alene. Jeg er for tynn, du er (uten å såre deg) for tykk. Det er realiteten. Vi må, uansett vekt, finne en måte å leve på som ikke er farlig.

Selv har jeg et skjema jeg har laget og fått andre i min situasjon med på. For hver dag jeg spiser normalt får jeg x-antall poeng F.eks. 50 de dagene alt er normalt. De omgjøres til penger. De dagene jeg ikke klarer å overspise og kaste opp får jeg ingen poeng, de dagene jeg spiser for lite får jeg litt poeng. Men det finnes ingen minuspoeng! Så samler jeg opp poengene til en pengesum jeg kan bruke til noe. Et mål. En ny genser, en opplevelse. Jeg kan velge om poengene skal samles opp i små ting så jeg bruker dem opp nå, eller om jeg skal lagre og ha nok til en reise f.eks. Det fungerer for meg. Jeg har et fysisk skjema jeg krysser av på hver dag. Og en egen sparebøsse jeg putter penger på når uka er over.

Det hjelper lite for meg å lese om at det er farlig, konsekvenser og ditt og datt. Jeg tenker uansett at det ikke gjelder meg. Men jeg har det ikke noe bra. Inni meg. Da må jeg ha noen egne mål. Drite i hva avisen sier. Hva legen sier egentlig også... Hjerteinfarkt. Ok, greit. Man vet aldri. Men før jeg evnt. får det har jeg det likevel jævlig, vil ha et liv, være fornøyd, orke å gjøre noe, klare å være ute blant folk, slippe å skamme meg over min "grådighet", ikke bruke penger på mat, ikke isolere meg, ikke smile sammen med andre selv om jeg ikke har det noe bra. Jeg liker meg selv veldig lite og prøver å gjøre noe med det. Innerst inne et sted er jeg, den egentlige jeg, som er bra og sunn. Jeg prøver å finne tilbake til henne.

Vet ikke om dette hjalp deg noe. Ja, jeg er tynn. Men jeg sliter omtrent på samme måten. Jeg ser andre som er overvektige og tenker ikke at de er grådige eller ekle. Jeg er der jeg også. Eneste forskjell er at jeg spyr. Det er det eneste. Jeg har det ikke noe bedre jeg enn andre som overspiser. Jeg liker meg selv like lite.

Jeg heier på deg! Ja, vekt er faktisk noe man må regulere for å være sunn og frisk. Uansett om det er for mye eller for lite. Vi har litt samme prosjekt.

Du har vært flink som har kommet deg fra 150 til 115! Jeg har vært flink som har lagt på meg 10. Det er merkelig, men samme mekanisme uansett. Ikke gi deg! Du får det til!

[Gjest youlookslashy]

kjenner meg igjen! Spiser veldig mye unødvendig sjæl, bare for å "ha noe og gjøre". Er selv veldig bevisst på det. Kommer av at jeg ble tvunget til å spise opp når jeg var liten, så jeg lever fortsatt under den oppfatning av at alt på tallerken må vekk, pluss at jeg gjerne tar alt for mye.. lykke til!