Dersom man oppdager liv på andre planeter/måner

[Spiralis]

Til dere som er kristne (eller andre religioner for den saks skyld)

Vil en oppdagelse av liv (eventuelt også inteligent liv) på f.eks Mars, Enceladus eller månen Europa påvirke din tro? Eventuelt hvordan og hvorfor?

Jesus ofret i følge kristen tro sitt liv for å frelse verden (jorden) fra synd. Vil Jesus da også være en frelser for liv på andre kloder?

Vil eventuelt gud/jesus ha bekjentgjort seg for liv på andre kloder? Vil han i såfall være kjent som jesus fra Nazaret? De har jo ikke hatt noe å gjøre med den synden som ble utrettet av menneskene på jorden eller jesus sin død for våre (eventuelt deres synder).

Jeg tenker også på episoder som syndefloden. Den skal etter bibelen ha druknet alt liv på jorden bortsett fra de i arken. Hva med liv utenom jorden som ikke kan ha gått med i syndefloden? Gjelder syndefloden også for liv andre steder selv om de ikke var involvert? Er det liv skjermet for vår synd og vi skjermet for deres synd?

[Sequax]

Oi! Interessante spørsmål!

*mine innlegg*

[AnonymBruker]

Aliens har ikke syndet, derfor vil de være hellige. Selv om de begynner å spise mennesker og drepe barn. De vil da være Guds utvalgte. Dersom det er Hans vilje, er det noe vi bare må forholde oss til.

[Spiralis]

Aliens har ikke syndet, derfor vil de være hellige. Selv om de begynner å spise mennesker og drepe barn. De vil da være Guds utvalgte. Dersom det er Hans vilje, er det noe vi bare må forholde oss til.

Kunne du begrunne svaret ditt bedre?

Du konkluderer med at aliens ikke har syndet. Hvordan kommer du til konklusjonen? Bibelen sier at man ikke skal drepe. Du konkluderer med at selv om de derper (barn) så vil de være guds utvalgte. Kan du begrunne hvordan du kommer til dette standpunktet? Hvordan er dette fundert i din religion?

Du skriver "Dersom det er hans vilje" .. vel.. Hvordan skal du kunne vite hva som er hans vilje og hva som ikke er det?

[Xaphan]

Oi! Interessante spørsmål!

*mine innlegg*

Tenkte det samme

[hannemann]

Jeg tenker at det ikke har noe å si for oss om det finnes liv andre steder. Det som har skjedd på jorden har skjed på jorden. Hvis det hadde vært liv på andre planeter hadde det vært spennende hvertfall:)

[Xaphan]

De endret jo ikke troen etter at de ble klart at det var dinosaurer på jorda lenge før menneskets tid, så det at det finnes liv andre steder vil nok sannsynligvis ikke ha noe å si for deres religion..

[Larsern]

Blir flaut å se på når misjonærene går til verks og skal spre religionssvulsten videre. På den andre siden har jeg egentlig liten tro på at et eventuelt møte med utenomjordiske ville endt med noe annet enn konflikt, basert på religion eller ikke. Vi klarer jo ikke engang å leve sammen med oss selv.

[Bintou]

De ville ikke påvirket min tro, nei. Fordi jeg tror på likhet mellom religion og vitenskap, at Gud har skapt mye mer enn vi kan forstå og se idag og ja, jeg tror Gud vil ha tilkjennegitt seg på andre planeter, ikke gjennom Jesus, men gjennom andre manifestasjoner

[Larsern]

De ville ikke påvirket min tro, nei. Fordi jeg tror på likhet mellom religion og vitenskap, at Gud har skapt mye mer enn vi kan forstå og se idag og ja, jeg tror Gud vil ha tilkjennegitt seg på andre planeter, ikke gjennom Jesus, men gjennom andre manifestasjoner

Noen spesielle likheter du tenker på? Eller mener du at både religion og vitenskap bør tillegges samme tillit, eller at for deg så betyr de like mye?

Uansett, kan det ikke tenkes at liv på andre planeter ble skapt av f.eks satan, og burde behandles deretter? Jeg mener, det er jo ingenting i bibelen som skulle tilsi at de er guds skapninger, ettersom det står i bibelen at gud kun skapte liv på jorda.

Tillegg: Er det forresten noe som helst som kunne forandret troen din, eller er ikke dette noe du har filosofert over? Grunnen til at jeg spør er at jeg mistenker dette vanligvis er noe som agnostikere/ateister vanligvis har tatt stilling til. Kan jo være interessant å høre om slik innsikt blant religiøse.

Endret 6. desember 2010 av Larsern

[Mann 42]

Noen spesielle likheter du tenker på? Eller mener du at både religion og vitenskap bør tillegges samme tillit, eller at for deg så betyr de like mye?

Uansett, kan det ikke tenkes at liv på andre planeter ble skapt av f.eks satan, og burde behandles deretter? Jeg mener, det er jo ingenting i bibelen som skulle tilsi at de er guds skapninger, ettersom det står i bibelen at gud kun skapte liv på jorda.

Tillegg: Er det forresten noe som helst som kunne forandret troen din, eller er ikke dette noe du har filosofert over? Grunnen til at jeg spør er at jeg mistenker dette vanligvis er noe som agnostikere/ateister vanligvis har tatt stilling til. Kan jo være interessant å høre om slik innsikt blant religiøse.

Larsern, du gir de religiøse for liten credit for tilpasningsdyktighet. Religiøs mainstream brukte riktig nok litt tid på å fordøye evolusjonsteorien og den nye kosmologien, men de klarte da vitterlig å ta inn over seg at livet som vi kjenner det, er et produkt av hundrevis av millioner med evolusjon, på en planet som er 4,54 milliarder år gammal, i et univers som er minst 13,5 milliard år gammelt. De TRODDE jo faktisk før at jorden ble skapt for ca 6000 år siden, at livet ble skapt omtrent som det er i dag, bortsett fra alt som gikk under i den store flommen, og at de trodde også at universet og jorden var omtrent like gamle.

Skulle evt liv på en eller annen exo-planet representere noe problem for dem? Neppe. Det vil komme et pavelig edikt, eller en eller annen får en åpenbaring, evt finnes det et apokryft skriftsted et eller annet sted som nå vil kunne tolkes i nytt lys, etc, etc, etc. Ta det bare med ro. De kommer til å klare brasene. Hadde religion vært sårbar for fakta, ville den for lengst gått under. Men det er selvsagt lov å håpe.

[Larsern]

Larsern, du gir de religiøse for liten credit for tilpasningsdyktighet. Religiøs mainstream brukte riktig nok litt tid på å fordøye evolusjonsteorien og den nye kosmologien, men de klarte da vitterlig å ta inn over seg at livet som vi kjenner det, er et produkt av hundrevis av millioner med evolusjon, på en planet som er 4,54 milliarder år gammal, i et univers som er minst 13,5 milliard år gammelt. De TRODDE jo faktisk før at jorden ble skapt for ca 6000 år siden, at livet ble skapt omtrent som det er i dag, bortsett fra alt som gikk under i den store flommen, og at de trodde også at universet og jorden var omtrent like gamle.

Skulle evt liv på en eller annen exo-planet representere noe problem for dem? Neppe. Det vil komme et pavelig edikt, eller en eller annen får en åpenbaring, evt finnes det et apokryft skriftsted et eller annet sted som nå vil kunne tolkes i nytt lys, etc, etc, etc. Ta det bare med ro. De kommer til å klare brasene. Hadde religion vært sårbar for fakta, ville den for lengst gått under. Men det er selvsagt lov å håpe.

Tilpasningsdyktighet, ironisk nok, er vel beviset på at vi har religioner den dag i dag ja, selv om enkelte fortsatt sliter litt med å innse dette. Tenker da spesielt på konservative religiøse, av den sorten man kjenner best fra USA eller Midt-østen.

Leste forresten i Aftenposten at i nye bibeloversettelser skulle 'jomfru' byttes ut med 'ungjente', vips så er jo problemet med jomfrufødsel løst.

[Bintou]

Noen spesielle likheter du tenker på? Eller mener du at både religion og vitenskap bør tillegges samme tillit, eller at for deg så betyr de like mye?

Uansett, kan det ikke tenkes at liv på andre planeter ble skapt av f.eks satan, og burde behandles deretter? Jeg mener, det er jo ingenting i bibelen som skulle tilsi at de er guds skapninger, ettersom det står i bibelen at gud kun skapte liv på jorda.

Tillegg: Er det forresten noe som helst som kunne forandret troen din, eller er ikke dette noe du har filosofert over? Grunnen til at jeg spør er at jeg mistenker dette vanligvis er noe som agnostikere/ateister vanligvis har tatt stilling til. Kan jo være interessant å høre om slik innsikt blant religiøse.

Nå er jeg altså ikke kristen og leser kanskje ikke skriftene som de fleste..? Men for meg er vitenskap og religion to sider av samme virkelighet. Religionen er ikke sann hvis den motstrider noe vi allerede vet vitenskapelig sett, da går troen over til å bli overtro og dumskap. Jeg leser skriftene som metaforer, 7 dager er en metafor på flere lange prosesser. Historien om Adam og Eva tar jeg ikke som to faktiske mennesker, men historien om da vi mennesker "skilte" oss fra dyrene - vi innså at vi ikke MÅTTE følge innstinktene, men at vi som mennesker har et valg og en evne til å reflektere og handle i andres interesse. Jeg tror heller ikke på Satan, men jeg tror på ting i verden så som materialisme og lignende som kan drive oss vekk fra og få oss til å glemme Gud og også gå tilbake til dyrestadiet hvor vi kun følger innstinkter. Jeg tror ikke det finnes en eneste ting eller tro i verden som ikke er skapt av Gud. For meg er det ingenting i min tro og vitenskapen som taler mot hverandre, de er forskjellige sider av samme sak. Vanskelig å svare på om noe kunne endre troen min, jeg mener; jeg lærer og utvikler meg hver dag og troen min det samme Når religion fører til splittelse vil det være en sann religiøs handling å ta avstand fra religionen. Så om den dagen skulle komme kunne det hvertfall tenkes at jeg ikke ville vært med i noen organisert religion..

Endret 6. desember 2010 av Bintou

[Larsern]

Nå er jeg altså ikke kristen og leser kanskje ikke skriftene som de fleste..? Men for meg er vitenskap og religion to sider av samme virkelighet. Religionen er ikke sann hvis den motstrider noe vi allerede vet vitenskapelig sett, da går troen over til å bli overtro og dumskap. Jeg leser skriftene som metaforer, 7 dager er en metafor på flere lange prosesser. Historien om Adam og Eva tar jeg ikke som to faktiske mennesker, men historien om da vi mennesker "skilte" oss fra dyrene - vi innså at vi ikke MÅTTE følge innstinktene, men at vi som mennesker har et valg og en evne til å reflektere og handle i andres interesse. Jeg tror heller ikke på Satan, men jeg tror på ting i verden så som materialisme og lignende som kan drive oss vekk fra og få oss til å glemme Gud og også gå tilbake til dyrestadiet hvor vi kun følger innstinkter. Jeg tror ikke det finnes en eneste ting eller tro i verden som ikke er skapt av Gud. For meg er det ingenting i min tro og vitenskapen som taler mot hverandre, de er forskjellige sider av samme sak. Vanskelig å svare på om noe kunne endre troen min, jeg mener; jeg lærer og utvikler meg hver dag og troen min det samme Når religion fører til splittelse vil det være en sann religiøs handling å ta avstand fra religionen. Så om den dagen skulle komme kunne det hvertfall tenkes at jeg ikke ville vært med i noen organisert religion..

Kan ikke da selv gud være en metafor, f.eks for naturen eller universet som på sitt intrikate vis er grunnlaget for alt liv slik vi kjenner det, eller rett og slett menneskers selvinnsikt (eller kanskje mangel på selvinnsikt)?

[Gjesten]

Jeg må si Bintou fikk sagt det. Kunne ikke formulert det bedre selv.

[AnonymBruker]

Hvorfor skulle det gjøre det? De kristne jeg kjenner tror på liv andre steder.

[Larsern]

Nå er jeg altså ikke kristen og leser kanskje ikke skriftene som de fleste..? Men for meg er vitenskap og religion to sider av samme virkelighet. Religionen er ikke sann hvis den motstrider noe vi allerede vet vitenskapelig sett, da går troen over til å bli overtro og dumskap. Jeg leser skriftene som metaforer, 7 dager er en metafor på flere lange prosesser. Historien om Adam og Eva tar jeg ikke som to faktiske mennesker, men historien om da vi mennesker "skilte" oss fra dyrene - vi innså at vi ikke MÅTTE følge innstinktene, men at vi som mennesker har et valg og en evne til å reflektere og handle i andres interesse. Jeg tror heller ikke på Satan, men jeg tror på ting i verden så som materialisme og lignende som kan drive oss vekk fra og få oss til å glemme Gud og også gå tilbake til dyrestadiet hvor vi kun følger innstinkter. Jeg tror ikke det finnes en eneste ting eller tro i verden som ikke er skapt av Gud. For meg er det ingenting i min tro og vitenskapen som taler mot hverandre, de er forskjellige sider av samme sak. Vanskelig å svare på om noe kunne endre troen min, jeg mener; jeg lærer og utvikler meg hver dag og troen min det samme Når religion fører til splittelse vil det være en sann religiøs handling å ta avstand fra religionen. Så om den dagen skulle komme kunne det hvertfall tenkes at jeg ikke ville vært med i noen organisert religion..

Jeg hadde litt dårlig tid tidligere. Må jobbe litt også vet du

Det jeg glemte å si var bare at jeg tror at du aldri kommer til å oppleve en splittelse, ene og alene fordi du ikke utfordrer troen. Du ser kanskje dette som en bra ting, der er jeg sterkt uenig, og det gjelder forsåvidt alle religiøse mennesker. Kanskje mener du at jeg tar feil når jeg sier at du ikke utfordrer troen, men dersom man alltid leter etter svar som står i relgiøs kontekst og i tillegg tillater å tolke som metaforer det som kan tenkes å bryte med religionen, ja da går man i sirkel.

[Gjesten]

Jeg hadde litt dårlig tid tidligere. Må jobbe litt også vet du

Det jeg glemte å si var bare at jeg tror at du aldri kommer til å oppleve en splittelse, ene og alene fordi du ikke utfordrer troen. Du ser kanskje dette som en bra ting, der er jeg sterkt uenig, og det gjelder forsåvidt alle religiøse mennesker. Kanskje mener du at jeg tar feil når jeg sier at du ikke utfordrer troen, men dersom man alltid leter etter svar som står i relgiøs kontekst og i tillegg tillater å tolke som metaforer det som kan tenkes å bryte med religionen, ja da går man i sirkel.

Jeg er kanskje naiv, men jeg har ikke noe behov for å utfordre troen min. Den gir meg så mye trygghet og støtte, at hvis noen skulle klare å bevise at det er tull - ja, da vil jeg ikke vite det

Slik jeg ser det, så går det ikke ut over noen andre enn meg at jeg er troende. Jeg presser ikke troen min på noen andre, jeg oppfører meg ikke bedrevitende og har ingen "holier than thou"-holdning, så jeg ser ikke hvem det går ut over at jeg tror på noe dere andre kanskje ikke tror. For meg er det godt å ha en tro å leve opp til, og jeg tror oppriktig at den gjør meg til et bedre menneske (gudfryktighet lenge leve), så jeg tror at - i alle fall for min del - gjør det positive opp for det negative.

[Bintou]

Kan ikke da selv gud være en metafor, f.eks for naturen eller universet som på sitt intrikate vis er grunnlaget for alt liv slik vi kjenner det, eller rett og slett menneskers selvinnsikt (eller kanskje mangel på selvinnsikt)?

Jeg ser på Gud som en skapende god kraft som er helt ubegripelig for mennesket og utenfor vår fatteevne. Gud har også gjenspeilet seg selv i skapningene sine så som oss mennesker og verden. Men å si at Gud ER verden blir for meg utilstrekkelig. En kunstner uttryker seg selv i et maleri og maleriet kan vise en liten del av hvem kunstneren er, men maleriet ER ikke kunstneren. Maleriet kan heller aldri forstå eller forklare kunstneren.

[Bintou]

Jeg hadde litt dårlig tid tidligere. Må jobbe litt også vet du

Det jeg glemte å si var bare at jeg tror at du aldri kommer til å oppleve en splittelse, ene og alene fordi du ikke utfordrer troen. Du ser kanskje dette som en bra ting, der er jeg sterkt uenig, og det gjelder forsåvidt alle religiøse mennesker. Kanskje mener du at jeg tar feil når jeg sier at du ikke utfordrer troen, men dersom man alltid leter etter svar som står i relgiøs kontekst og i tillegg tillater å tolke som metaforer det som kan tenkes å bryte med religionen, ja da går man i sirkel.

jaja, da får vi forbli uenige. Til info er jeg oppvokst i en tregenarasjoners 100% ikke-religiøs familie, men jeg har selv funnet troen over de siste årene. Kanskje det vil endre seg senere - det vet jeg ikke, men jeg føler jeg har funnet en forklaring og uendelig visdom som jeg setter pris på og som gjør meg til et bedre menneske.