Bør jeg si fra til læreren...

[Gjest Mams]

Bør man fortelle læreren (1.klasse) at foreldrene har pågående konflikter ift samarbeid om 50/50 løsning to år etter bruddet som har ført til konsentrasjonsvansker, søvnproblemer osv for barnet? Noe av konfliktene går ut på at far har en svært vanskelig personlighet (uten å gå nærmere inn på dette) og han blander barnet inn i konfliktene, krangler med mor foran barnet osv. Far ser ikke at hans væremåter påvirker barnet negativt. Bør jeg likevel informere læreren? Sånn at læreren, som undrer hva årsaken til barnets problemer kan være, vet om dette?

[AnonymBruker]

Ja, du bør informere. Barnet kan ha dårlige dager på skolen og kanskje være lei seg, og da er det flott om lærer vet hvorfor.

[Christina_]

Ja

[Gjest sulosi]

Når det går ut over barnets læring så bør du det, men gjør det på en saklig måte så ikke det slår tilbake på deg. Eks. si at det er mye konflikter, at det påvirker barnet og at du ikke klarer å få stoppet det. Du kan evt oppfordre læreren til å ta en prat med barnet og få barnets synspunkt på situasjonen. Vil læreren vite mere kan h*n spørre.

[Gjest yojo]

Ja, du burde si det..

[Gjest mams]

Takk for svar, da skal jeg ta kontakt med læreren når jeg får mulighet. En ting til..kan jeg be læreren, om vedkommende skulle ha spørsmål eller ville snakke mer ved en senere anledning, snakke med meg om det, ikke far? Jeg ønsker ikke at far skal vite at jeg har snakket med læreren om dette da jeg frykter at det bare vil gjøre konflikten(e) enda værre om han får vite det...

[ferdig]

jeg hadde ikke gjort det var jeg deg, det kan da virke som du prøver og påvirke så de skal velge side. vet selv fra slike samtaler at jeg stusser litt om den ene prøver å holde den andre utenfor og kommer med masse vås som, på meg, virker som blir sakt for å få meg til og ha mer sympati for den ene parten.

[Gjest mams]

jeg hadde ikke gjort det var jeg deg, det kan da virke som du prøver og påvirke så de skal velge side. vet selv fra slike samtaler at jeg stusser litt om den ene prøver å holde den andre utenfor og kommer med masse vås som, på meg, virker som blir sakt for å få meg til og ha mer sympati for den ene parten.

Ok, takk for svar :-) Var på grunn av det jeg spurte, vet det kan oppfattes slik du beskriver, selv om tilfellet her ikke er sånn. Dilemmaet da er jo at jeg kanskje må informere far om at jeg snakker med læreren. Blir jo enda værre om han skulle få greie på det i ettertid, selv om jeg ikke sier noe til læreren om hva konfliktene dreier seg om..vedvarer problemene vil jo læreren mest sannsynlig ha mer info om situasjonen vil jeg tro..og snakker jeg med læreren nå er det vanskelig å si "barnet har problemer pga konflikter mellom far/ mor" og så ikke kunne si hvorfor...Det blir jo vanskelig for læreren også ift å følge opp barnet på skolen når læreren ikke vet hva problemene består i...Men det er kanskje sånn læreres hverdag er og sånn sett ok? Vi har hatt og skal ha noen runder på familievernkontoret, så jeg kan vel kanskje bare informere om det uten mer detaljer, sånn at læreren i alle fall vet at det jobbes med saken..?

Uff dette blir noen av mange tanker jeg har omkring dette, ingen lett situasjon, men godt å få noen råd uansett. Informere læreren uten noe mer, og krysse fingrene for at det snart ordner seg er kanskje det beste :-)

[Gjest Gjest]

jeg hadde ikke gjort det var jeg deg, det kan da virke som du prøver og påvirke så de skal velge side. vet selv fra slike samtaler at jeg stusser litt om den ene prøver å holde den andre utenfor og kommer med masse vås som, på meg, virker som blir sakt for å få meg til og ha mer sympati for den ene parten.

Det er min erfaring også, at både lærere og andre reagerer med å mistenke den som forteller noe negativt om den andre forelderen. De velger å tro at det er den forelderen som er årsaken til barnets problemer. Synd at det er slik. Barnet er ofte mest lojal mot den forelderen det er mest redd for, og sier derfor ikke noe om dette selv. Slike saker er vanskelige.

"Voksne for barn" har en hjelpetelefon som du kan ringe hvis du vil diskutere problemet anonymt med fagpersoner: http://www.vfb.no/xp/pub/topp/foreldretelefonen/108613

[Porcelain]

Jeg tror det er lurt å informere. Du trenger ikke gå i detaljer, men dersom dette er noe som kan påvirke barnet er det veldig lurt at læreren vet om det. Bare si at det er litt konflikt mellom dere for tiden.

[Gjest andrassy]

og jeg fatter ikke at man kan la barnet leve med en 50/50 ordning når det gir sånne utslag som søvnproblemer og konsentrasjonsvansker.

hva tenker egentlig foreldrene med? er det ikke deres plikt å ta vare på BARNET og ikke sette egne behov foran barnets behov?

I en sånn situasjon bør vel læreren informeres, dvs. når barnets sliter såpass som ts sier at det gjør. Da vil det jo være viktig at læreren forstår at dette har med barnets hjemmesituasjon å gjøre. Men da UTEN på noe vis å gi far skylden for at ting er som de er - som andre har skrevet, den som sverter den andre mister mye sympati.

[Malum]

Her ligger det en historie bak, og ingen av oss har forutsetninger for å mene noe som helst om TS og eks sin situasjon.

Jeg ville helt klart informert lærer, ja, men jeg synes også du bør fortelle far at du gjør det.

[Frøken Smilla]

Du bør informere læreren ja, men holde informasjonen til et så objektivt nivå som mulig. Kanskje helst spørre om han/hun har merket noen forandringer i barnets atferd, og hvis så forklare at det er litt turbulent mellom far og mor for tiden.

Vær oppmerksom på at lærer har informasjonsplikt overfor begge foreldrene så lenge begge har foreldrerett, og du kan derfor ikke be han/henne holde noe skjult for den andre foreldren. Ting du ikke føler at kan bli sagt til din eks, bør du derfor ikke si til skolens ansatte heller, da setter du dem i en uheldig og vanskelig situasjon dersom "motparten" skulle spørre om noe relatert til dette.

Håper konflikten løser seg til det beste for både dere og barnet snarlig!

[Gjest mams]

Takker igjen for svar :-) Nå vet jeg litt bedre hvordan jeg skal gripe dette fatt. Til deg som reagerer på at vi har 50/50 når barnet sliter såpass; Jeg er helt enig med deg, vi har absolutt ikke forutsetningene på plass for å kunne ha 50/50, men det jobbes med saken. For min del er det uaktuelt å gi far hovedomsorg, det er mange årsaker til det, men jeg vet at det hadde vært en veldig dårlig løsning for barnet(og nei, jeg er ingen mor som kun ønsker å frata far samvær, heller motsatt, bare for å ha sagt det). Som sagt før, far innser ikke sin rolle i at problemene har oppstått, og han vil nok aldri gå med på at jeg skal ha hovedomsorg frivillig. Retten er eneste utvei sånn sett, men her spiller også økonomi en rolle. Mulig det blir det til slutt uansett, da det ikke ser ut til at mekling på familievernkontoret hjelper stort. Liten avsporing dette, men siden spørsmålet kom..

Sant som det er sagt her også, barnet er svært lojal, men forteller om en del vanskelige ting til meg. Fint med tips om hjelpetelefonen!

Uansett takk for hjelpen!

[Strix]

Jeg kjenner lærere som har snakket generelt om lignende situasjoner som du nevner og de sier at det er mye lettere å ha forståelse for barnets vanskelige oppførsel og evt. andre problemer som oppstår på skolen dersom de vet at det er vanskeligheter hjemme. De jeg kjenner er ikke ute etter å velge side med foreldrene, de vil barnets beste på skolen.

Man trenger ikke gå i detalj, men forklar at det pågår en situasjon som kan påvirke barnet på skolen.

Håper dere får til en ordning som ikke påvirker barnet negativt så mye mer

[Gjest Gjest]

Jeg synes du bør informere, men uten å si at det er far som har skylden, slik du sier det i denne tråden.

Uansett situasjon, så finnes det alltid to sider av en sak, og begge har rett til å bli hørt. Nå er kanskje ikke skolen den rette instansen til å høre alle detaljene, men hvis dette påvirker ungen i så stor grad som du gir uttrykk for her, så burde dere kanskje fått inn en tredjepart, i håp om å løse problemene. Det er ikke bra at sånt skal gå ut over ungene.

Men uansett; jeg synes du henger far for mye ut, slik du legger dette frem her. Du bør i såfall unngå skyldfordelingen når du informerer. Og så må selvsagt far også informeres og delta dersom det skal snakkes mer om dette.

[Gjest jomfrua]

Takker igjen for svar :-) Nå vet jeg litt bedre hvordan jeg skal gripe dette fatt. Til deg som reagerer på at vi har 50/50 når barnet sliter såpass; Jeg er helt enig med deg, vi har absolutt ikke forutsetningene på plass for å kunne ha 50/50, men det jobbes med saken. For min del er det uaktuelt å gi far hovedomsorg, det er mange årsaker til det, men jeg vet at det hadde vært en veldig dårlig løsning for barnet(og nei, jeg er ingen mor som kun ønsker å frata far samvær, heller motsatt, bare for å ha sagt det). Som sagt før, far innser ikke sin rolle i at problemene har oppstått, og han vil nok aldri gå med på at jeg skal ha hovedomsorg frivillig. Retten er eneste utvei sånn sett, men her spiller også økonomi en rolle. Mulig det blir det til slutt uansett, da det ikke ser ut til at mekling på familievernkontoret hjelper stort. Liten avsporing dette, men siden spørsmålet kom..

Sant som det er sagt her også, barnet er svært lojal, men forteller om en del vanskelige ting til meg. Fint med tips om hjelpetelefonen!

Uansett takk for hjelpen!

Har vært i en tilsvarende situasjon. Jeg koblet PPT-tjenesten inn for å få hjelp til barnet og barnets vanskeligheter.

Det endte med at en psykolog hjalp oss og kommunisere om barnet og barnets situasjon og behov.

Det endte med at psykologen anbefalte oss å gå vekk fra samværsordningen og gå inn på vanlig samværsordning.

Jeg hadde informert skolen (lærer) om konfliktfyllt samarbeide mellom oss foreldrene - uten å si at den ene hadde mer rett enn den andre. Lærer observerte sitt og var da også behjelpelig med å få inn PPT-tjenesten.

På den måten unngikk vi rettsak. Ett tips kanskje til hvordan ting kan løses til barnets beste uten rettsak. Det ble ett veldig stort trykk på far for å se barnet i situasjonen og ikke "rettferdighet" mellom foreldre.

[AnonymBruker]

Jeg hadde informert læreren. Jeg gjorde alltid det når ungene var mindre. Rett og slett fordi de er i sammen med barnet mange timer hver dag og det er greit for de å vite bakgrunnen for ulike reaksjoner.

Samtidig. I ditt tilfelle.

Der hadde jeg kun informert på en så objektiv måte som mulig uten å skylde på hverken far eller mor. Det holder å si at det er en konflikt som påvirker barnet på denne måten.