Kommunikasjon i gryende forhold...

[ArMada]

Dette gjelder "gryende forhold" - min definisjon i dag; vennskap som enda ikke har utviklet seg, men som det henger et lite "hvis..." over.

Personen du liker godt, som har mange av kvalitetene du krever - som du smiler overrasket over, positive tegn kommer frem litt etter litt.

Men så vet du ikke hvor landet ligger.

Det handler vel om kommunikasjon.

Jeg har skrevet begynnelsen av dette innleggey i nøytral form; "man", "du".

Det handler om meg også for tiden, som dere sikkert har skjønt, men vi kan godt snakke generelt.

Egentlig føles det ganske patetisk at jeg, som voksent menneske, ikke vet hvordan jeg skal tolke tegn og signaler, hint ... Fra et annet voksent menneske.

Redd for å analysere hendelser og utsagn, som en liten fjortisjente.

Det er jo det som er så skummelt; å bli sårbar.

Jeg synes ihvertfall det.

Derfor klumses jo også kommunikasjonen til - det beste er selvsagt å gå direkte på sak - men er dette egentlig så lett når hjertet slår litt dobbelt, og du er så innmari redd for å bli såret - følelser skal ikke køddes med, nettopp fordi det gjør vondt.

Kan gjøre.

Gjør ofte!

Er det flere her inne som kjenner seg igjen i beskrivelsen "vingletroll"?

I det ene øyeblikket er hjertet i godt humør - i neste, likegyldig og nesten avvisende.

Kald.

Jeg er ille slik, og jeg har en liten anelse om at det har med beskyttelse å gjøre.

Lettere å gi opp, og leke tøff og hard, enn å prøve - risikere at mannen med den berømte M'en synes du er litt snedig - å stille deg lagelig til for hogg.

Det er vanskelig.

Jeg vet ikke om jeg tør.

(... og ikke vet jeg hva jeg vil med dette innlegget heller, burde vel heller opprettet dagbok for å skrive ned alle følelsene... Følelsesmenneske til tusen. Men, jeg lar det stå slik. Kanskje noen kjenner seg igjen, til og med.)

[*Lillian*]

Jepp - jeg kjenner meg igjen! Ikke akkurat nå, da, men been there.....

Jeg har ikke noen råd å komme med, vet ikke om du trenger noen råd engang.. Men jeg ville bare si at jeg vet veldig godt hvordan det er...

Men det ligger kanskje noe i dette:

Å forene fornuft og følelser

det går ikke egentlig an.

Å tenke fornuft er nytteløst

når hjerter er i brann.

Lykke til iallfall!

Lillian

[ArMada]

Takk for respons, Lillian.

armada, litt lei seg nå.

[*Lillian*]

Er du lei deg?

:trøste:

Hvorfor gjør kjærlighet så vondt når det skal være godt??

Prøv å ta det for det det er enn så lenge - vennskap og flørt..Så kan fremtiden vise hva som skjer.....Jeg vet det er forferdelig vanskelig, men prøv iallfall.. Ikke gi opp før noe har skjedd - siste ord er ikke sagt :blunke:

Klem til deg!

Lillian

[ArMada]

Takk Lillian!

Ja, nå er jeg lei meg.

Lite søvn, samt trøbling når det gjelder disse mannfolka.... Da blir det hele litt ekstra trist.

Det er liksom denne telefonen som ikke kommer, som stikker litt vondt...

... og da føles det likevel som at siste ord er sagt.

Det er vel nå jeg bør kvinne meg opp, og si at det finnes flere fisker i sjøen. :blunke:

()

[*Lillian*]

Det er liksom denne telefonen som ikke kommer, som stikker litt vondt...

Hvor mange ganger har ikke vi kvinner (og flere menn) sittet klar foran telefonen eller med mobilen i hånda i håp om at snart, snart vil h*n nok ringe meg... Kjenner til den følelsen, gruer meg til en dag jeg sitter med den igjen :-? Hva med å prøve å finne på noe, sånn at du får andre ting å tenke på enn den telefonen som "aldri" kommer?

Det føles lett som siste ord er sagt, men kanskje du kan ringe? Eller rett og slett la være å gå rundt grøten, og spør rett ut om hva som skjer mellom dere! Det er dritekkelt å spørre rett ut - men da finner du iallfall ut om han er verdt å bruke mer tid på og det kan bli noe eller om det rett og slett er dødfødt...

Lillian

[Gjest Hilde K S]

Hvorfor ringer du ikke selv ?

Og når det gjelder å finne ut av den andres følelser ; bruk kvinnelisten du er utstyrt med og legg det fram på en skjult måte.

Feks ; "Dersom du skulle kunne gå inn i et forhold, hvilke kvaliteter ville du at den kvinenn skulle ha ?" Deretter fletter du inn deg selv og hinter og spør og graver.

Menn skjønner ikke dette og vil etter endt samtale tro at du bare har spurt om hvilke kvaliteter han liker hos en kvinne. :D

[ArMada]

Hei begge.

Det er ganske vanskelig slike ting, synes jeg - nesten så jeg må le litt av det hele.

Diskuterte saken med en venn i går, som kom med en helt ny versjon, som gikk ut på at han kanskje var like usikker som meg, på grunn av ting jeg har gjort/ikke gjort.

:ler litt oppgitt:

Jeg ringer ikke/spør ikke rett ut, fordi jeg er redd for svaret.

Jeg har nemlig en sterk magefølelse for at dette ikke er noe.

Og det er jeg ikke helt klar for å få i ansiktet nå.

Derfor.

Samtidig så gnager det litt, dette den andre mannlige vennen min foreslo; nemlig at han også var usikker, altså.

Da er det jo fryktelig synd om ingen tør å ta initiativ, fordi begge mener de har "mast nok", og tenker at det "nå er den andres tur til å ta kontakt".

Det ligger mye stolthet i slikt.

Nåja.

Følelsen sier at jeg ikke vil høre noe mer fra mannen.

Jeg vet det ikke blir bedre av at jeg ikke avklarer noe, men jeg føler jeg må ta visse hint, og å ikke ta kontakt er et sterkt hint.

Eneste "men" er at han muligens tenker det samme, ikke sant?

Forviklinger...... Men takk for at dere svarer, selv om jeg føler meg ganske patetisk og som en liten fjortisjente med slike usikre følelser nå, så er det fint å få skrevet tankene litt vekk.

[Ursula]

Kan du ikke sende en ganske nøytral sms da ?

Eller en mail ?

"Hei, hvordan går det med deg?" eller noe i den dur.

Så ser du jo kjapt om han er intr i mer kontakt.

[ArMada]

Ursula

Jeg har forsåvidt gjort det, og han svarer jo.

Akkurat som jeg svarer, men jeg er kanskje en smule "formell" - er jo mulig at det også er hans stil.

Gud - dette blir altfor detaljert til at jeg kan unngå å bli flau, men

jeg har, den seneste tiden, både gått under "vennen" og "pus" (litt glisete tonefall altså, vi er ikke så "klissete" slik ) - og han tilbød seg nettopp å la meg sove hos ham da jeg var i nærheten.

Klemmene er lange og intense, etc. etc.

Ikke for det - dette trenger ikke å bety noe som helst, og det er godt mulig at han kun er ute etter litt moro når det passer seg slik.

Det er jo det jeg har kommet frem til at det må være, da.

Ikke lett å akseptere at man ikke er så betydningsfull for personer som betyr litt ekstra....

[ArMada]

... og situasjonen står på stedet hvil. :o

[Gjest Anonymous]

... og situasjonen står på stedet hvil. :o

Da tror jeg dere er fulletablert i vennskapet..

Du må nok bare gi opp eller spørre rett ut!

[la_luz]

Hva med å sende blomster, signert hemmlig beundrer. Hvor du kan skrive et hint slik at dersom han ønsker at det er deg skjønner han hintet ?

[Gjest Hillary..]

Hvor lenge har dere holdt på slik da? Det er bedre å få svar nå enn om et halvt år...! Ta et steg... Normalt vil han vite hvor han har deg likevel siden du er forelsket, tror jeg.

[ArMada]

Vel, hvis jeg skal fortsette litt på dette;

mannen det er snakk om har en noget spesiell jobb, en jobb som går foran alt annet.

For å si det som det er, så tror jeg han bruker jobb til å "flykte" litt fra hverdagen - han er en søker.

Søker etter "noe bedre" - alle andre steder enn der han befinner seg i øyeblikket.

Dette er et inntrykk jeg har fått etter å ha kjent (til) ham i cirka et år.

Han fortalte meg for et år siden at jeg ikke måtte forelske meg, siden jeg ikke fortjente å være sammen med en som hadde en slik jobb (klassisk unnskyldning, så klart).

Jeg har i en lang periode nå (cirka et halvt år, vi har møttes kanskje èn gang ila denne tiden), ikke hatt følelser for ham, ikke tenkt på ham.

Har ikke plagdes av dette i det hele tatt.

Jeg har møtt ham igjen, og føler jeg virkelig liker ham.

Jeg er ikke forelsket som i "sommerfugler i magen", jeg bare liker ham godt.

Det er mye ved ham jeg ikke liker, men jeg ser for meg oss som et godt team...

Han oppfører seg imidlertid snodig:

i det ene øyeblikket er han veldig nær, "kosete" (kind of) og varm, i det neste er han nesten avvisende og unnvikende (i oppførsel).

Jeg har kommet frem til at det er flere muligheter.

Den ene er at han ikke er interessert (slik føles det for meg nå, men jeg har alltid fått kritikk for å ikke se muligheter og hint fra menn, jeg har klart å ødelegge flere forhold pga av dette. Jeg ser ikke opplagte hint og signaler som går på at jeg er likt av en mann).

Det andre er at han er interessert, men er redd for å utvikle mer følelser, pga at det vil gjøre livssituasjonen hans vanskelig (han har også problemer med tillit osv pga ting som har skjedd før, samt har aldri vært forelsket...).

Det tredje er at han synes jeg er grei nok som bekjentskap, men that's it (kanskje mest realistisk).

Vel. Dette er sikkert uinteressant for de fleste, men jeg skriver det nå likevel.

Det er jo jeg som kjenner situasjonen, og ikke dere, men likevel...

[Gjest Hillary..]

Nei, jeg synes ikke det er uinteressant.

Kanskje han finner deg interessant og er forvirret. Hvis han er en "søker" og muligens også har litt bindingsangst, så er det kanskje ikke trolig at han tar risikoen ved å åpne hjertet : utforske muligheten ved å bli forelsket og inngå et forhold...det kan fremstå som farlig for enkelte...

Det er heller ikke sikkert du vil være i et forhold med han. Noen slike menn er selvsentrerte...og usikre.

Jeg sier at han er slik, for jeg kjenner han ikke - men du kan jo selv se...