Frist for utflytting ved skilsmisse

[Imax]

Jeg og mannen min skal skilles, og jeg kommer til å overta huset (kjøpe ham ut). Foreløpig har vi nå leid en leilighet, så vi veksler på å bo i leiligheten og i huset sammen med ungene. Mannen min virker fornøyd med ordningen, og erfaringsvis er han veldig treig til å få ting gjort, så jeg er spent på hvor "motivert" han er for å finne seg en leilighet sånn at vi kan avvikle samboerskapet.

Hva synes du er rimelig tid til at han finner seg et nytt sted? Jeg er redd for at hvis vi ikke har en frist, så kommer dette til å dra ut. Jeg er veldig klar for å få ham ut av huset slik at jeg kan bo der hele tiden, samtidig som han selvsagt må få tid til å finne seg en leilighet han kan bo i og der det er plass til ungene. Jeg tenker også at hvis han ikke finner en egnet leilighet innen f.eks. påske, så får han leie seg en leilighet.

Hva tenker du? (Og hvis du mener det er relevant å vite hvem som vil ut av forholdet, så er det han.)Vet jeg må være tålmodig, og at ungene har det bra med å slippe å flytte frem og tilbake, samtidig som jeg føler jeg ikke kommer videre så lenge vi holder på med å dele to boliger sammen.

[Gjest Gjest]

Hvorfor kan ikke han bare overta leie-leiligheten deres inntil han finner seg noe annet?

[Rosalie]

Enig med forrige taler. Ellers - 3 måneder. Helt normal oppsigelsestid, og han må klare å finne seg en (midlertidig) kåk innen den tid.

[Gjest Mann på 45]

Jeg og mannen min skal skilles, og jeg kommer til å overta huset (kjøpe ham ut). Foreløpig har vi nå leid en leilighet, så vi veksler på å bo i leiligheten og i huset sammen med ungene. Mannen min virker fornøyd med ordningen, og erfaringsvis er han veldig treig til å få ting gjort, så jeg er spent på hvor "motivert" han er for å finne seg en leilighet sånn at vi kan avvikle samboerskapet.

Hva synes du er rimelig tid til at han finner seg et nytt sted? Jeg er redd for at hvis vi ikke har en frist, så kommer dette til å dra ut. Jeg er veldig klar for å få ham ut av huset slik at jeg kan bo der hele tiden, samtidig som han selvsagt må få tid til å finne seg en leilighet han kan bo i og der det er plass til ungene. Jeg tenker også at hvis han ikke finner en egnet leilighet innen f.eks. påske, så får han leie seg en leilighet.

Hva tenker du? (Og hvis du mener det er relevant å vite hvem som vil ut av forholdet, så er det han.)Vet jeg må være tålmodig, og at ungene har det bra med å slippe å flytte frem og tilbake, samtidig som jeg føler jeg ikke kommer videre så lenge vi holder på med å dele to boliger sammen.

Du sitter med nøkkelen til dette selv. Kjøp han ut, så får han råd til å kjøpe seg noe annet og får da beskjed om å gå videre.

[Gjest Gjest]

ved felles eie 31.12 blir dere likna saman.vis du er eier 31.12 får du heile likningsverdien på deg.

[AnonymBruker]

Hvorfor kan ikke han bare overta leie-leiligheten deres inntil han finner seg noe annet?

Jeg antar leiligheten er for liten eller på andre måter ikke egner seg i forhold til samvær med barna? Derfor de bytter på å bo der.

Jeg synes en frist fram til påske er rimelig. Da får han god tid på seg, og barna rekker å venne seg til situasjonen.

[Gjest Iah]

Enig med forrige taler. Ellers - 3 måneder. Helt normal oppsigelsestid, og han må klare å finne seg en (midlertidig) kåk innen den tid.

Signerer.

Endret 29. november 2010 av Iah

[Imax]

Leiligheten vi leier er så liten at det går ikke an at barna bor her også. Derfor er ikke det aktuelt.

Han får selvfølgelig pengene så snart han har behov for det, men kanskje som en av dere sier, at man bare skal sørge for å få sluttført det selv om han ikke har fått ny leilighet. Det gir ham jo i hvert fall press til å fikse ting. Men det er ikke mangel på penger fra som evnt. vil være grunn til at han ikke finner leilighet. Jeg tenker mer at han ikke selv er motivert til å finne egnet leilighet, fordi han synes løsningen nå fungerer greit.

[jolie]

3 måneder synes jeg er lenge, særlig om du ikke er komfortabel med situasjonen slik den er i dag.

At barna rekker å venne seg til situasjonen synes jeg er et dårlig argument, for det blir jo en ny situasjon når det blir ungene som skal skifte bolig annenhver uke og ikke foreldrene.

Men jeg skjønner at en frist på 3 måneder er mer realistik ift til å finne seg noe, enn ut året.

[Gjest Gjest]

Jeg synes en frist fram til påske er rimelig. Da får han god tid på seg, og barna rekker å venne seg til situasjonen.

Jeg synes også påske er en grei frist. Prøv å sette barnas behov foran egne behov. I slike situasjoner må man svelge noen kameler. Vet at det ikke er lett. Har selv bodd sammen med barnas far i over 1 år etter samlivsbruddet. Ingen god løsning, men samlivsbruddet hadde blitt enda vanskeligere hvis jeg ikke hadde vært fleksibel.

[Løvetanten]

Tvert imot hva andre her sier så anbefales det ikke å "hale ut" skilsmissen for barnas skyld. Det er ingenting som tyder på at det er bedre for barna at mamma og pappa bor sammen etter skilsmissen; heller tvert om. Det kan være å gi falskt håp og komplisere situasjonen for de små når de ser at mamma og pappa har det ok sammen, men likevel skal de skilles?

Barna og de voksne må få lov til å starte den nye hverdagen og gå videre. Er skilsmissen et faktum så er den det, og et brudd er ikke ukomplisert uansett hvor mye man forsøker å sukre det.

Jeg synes at dere skal flytte fra hverandre så raskt som overhodet mulig.

Få gjerne råd fra fagfolk.

[Gjest Gjest]

Tvert imot hva andre her sier så anbefales det ikke å "hale ut" skilsmissen for barnas skyld. Det er ingenting som tyder på at det er bedre for barna at mamma og pappa bor sammen etter skilsmissen; heller tvert om. Det kan være å gi falskt håp og komplisere situasjonen for de små når de ser at mamma og pappa har det ok sammen, men likevel skal de skilles?

Barna og de voksne må få lov til å starte den nye hverdagen og gå videre. Er skilsmissen et faktum så er den det, og et brudd er ikke ukomplisert uansett hvor mye man forsøker å sukre det.

Jeg synes at dere skal flytte fra hverandre så raskt som overhodet mulig.

Få gjerne råd fra fagfolk.

I dette tilfellet bor ikke foreldrene sammen. Barna bor i huset og foreldrene bor annenhver uke i en liten leilighet alene og i huset sammen med barna. Personlig tror jeg dette er den beste løsningen for barna, også på sikt. Men forstår at det blir slitsomt for de voksne i familien. Det de bør tenke på er at det faktisk er mange barn som lever på den måten i årevis.

[Løvetanten]

Det store poenget er at alle parter skal få lov til å gå videre, og det skjer ikke før huset er overdratt og mannen har flyttet.

Jeg er helt enig i at barnas beste skal stå i fokus både under et samlivsbrudd og også ellers, men det er likeens viktig at mor og far får anledning til å skape trygge rammer for de små.

Endret 30. november 2010 av Løvetanten