Vil du jobbe?

[Gjest Harriet]

Og jeg har heldigvis en jobb som jeg synes er interessant og som jeg virkelig liker, noe som gjør at jeg faktisk gleder meg til å gå på jobb hver dag. At jeg allerede nå tjener over gjennomsnittlig greit er også med på å gjøre hverdagen bedre.

Jeg jobber gladelig mer enn mine 37,5 timer i uka, og jeg liker det. Jeg skjønner meg kort og greit ikke på hva som er så koselig med å pusle rundt hjemme (det fører jo bare til at man må rydde og vaske enda mer enn man vanligvis gjør!), og å skaffe seg haugevis med ekstra fritid. Da er det etter min mening vesentlig bedre å samle opp en god pott med avspaseringstimer og å benytte første og beste mulighet til å stikke til utlandet for å få et skikkelig avbrekk.

Nå skal det sies at jeg ikke eier noe som kan kalles husmorgener (har heldigvis ikke interesse av å skaffe meg noen heller) og jeg ser ikke hva som er så fantastisk med å surre rundt hjemme hele dagen. Personlig så benytter jeg alle muligheter til å komme meg ut og vekk.

Vel, noe sier meg at du er endel yngre enn meg. Jeg har jobbet full tid i nærmere 30 år og har jobbet mer overtid enn de fleste. Overtid har vært uaktuelt for meg de siste årene.

Jeg elsker å stelle med blomster og planter, og bruker mye av fritiden min på kjøkkenhagen min. Husarbeid er ikke noe stor business for meg - jeg har voksne barn og vaskehjelp hver uke. Jeg er en ryddig person så hos oss er det alltid rent og ryddig - det er ikke noe jeg bruker mye av fritiden min på.

Tror rett og slett jeg har kommet til et punkt hvor jeg ser hva som er viktig og hva som ikke er så viktig i livet mitt. Har opplevd å miste flere av de menneskene som stod meg nærmest og det er nettopp det å se mennesker dø lenge før de får oppleve pensjonist-tilværelsen som har fått meg til å tenke på at jobben er ikke livet mitt. Jeg kommer aldri til å sitte som gammel kone og angre på at jeg ikke jobbet mer mens jeg var i yrkesaktiv alder. Det kommer rett og slett aldri til å skje.

[SmallTalk]

Vel, noe sier meg at du er endel yngre enn meg. Jeg har jobbet full tid i nærmere 30 år og har jobbet mer overtid enn de fleste. Overtid har vært uaktuelt for meg de siste årene.

Jeg elsker å stelle med blomster og planter, og bruker mye av fritiden min på kjøkkenhagen min. Husarbeid er ikke noe stor business for meg - jeg har voksne barn og vaskehjelp hver uke. Jeg er en ryddig person så hos oss er det alltid rent og ryddig - det er ikke noe jeg bruker mye av fritiden min på.

Tror rett og slett jeg har kommet til et punkt hvor jeg ser hva som er viktig og hva som ikke er så viktig i livet mitt. Har opplevd å miste flere av de menneskene som stod meg nærmest og det er nettopp det å se mennesker dø lenge før de får oppleve pensjonist-tilværelsen som har fått meg til å tenke på at jobben er ikke livet mitt. Jeg kommer aldri til å sitte som gammel kone og angre på at jeg ikke jobbet mer mens jeg var i yrkesaktiv alder. Det kommer rett og slett aldri til å skje.

Sannsynligvis er du på alder med moren min, så det er nok noen år mellom oss, ja. Og jeg er vel i kategorien "ung og fremadstormende", og gjør mitt for å komme meg så langt jeg kan.

Jeg har heldigvis ikke barn, og jeg har heller ikke vaskehjelp. Skulle gjerne hatt, men det er begrenset med antall vaskehjelper på et lite sted. :gjeiper: Da blir det til at jeg og samboeren slår sammen våre manglende husmorgener og forholder oss til skippertakstrategien. Jeg gidder ihvertfall ikke innta noen husmorrolle når vi er to voksne i huset og samboeren helt fint også klarer å gjøre husarbeid.

Jeg fikk overdose av hva det vil si å være hjemmeværende husmor i oppveksten, og det skremte (og skremmer) meg så fælt at dette er en kategori jeg skal holde meg ekstremt langt unna. Så vondt vil jeg hverken med selv, samboeren eller eventuelt fremtidige barn.

[Gjest Harriet]

Sannsynligvis er du på alder med moren min, så det er nok noen år mellom oss, ja. Og jeg er vel i kategorien "ung og fremadstormende", og gjør mitt for å komme meg så langt jeg kan.

Jeg har heldigvis ikke barn, og jeg har heller ikke vaskehjelp. Skulle gjerne hatt, men det er begrenset med antall vaskehjelper på et lite sted. :gjeiper: Da blir det til at jeg og samboeren slår sammen våre manglende husmorgener og forholder oss til skippertakstrategien. Jeg gidder ihvertfall ikke innta noen husmorrolle når vi er to voksne i huset og samboeren helt fint også klarer å gjøre husarbeid.

Jeg fikk overdose av hva det vil si å være hjemmeværende husmor i oppveksten, og det skremte (og skremmer) meg så fælt at dette er en kategori jeg skal holde meg ekstremt langt unna. Så vondt vil jeg hverken med selv, samboeren eller eventuelt fremtidige barn.

Der har vi også forskjellig erfaring. Jeg er vokst opp med en hjemmeværende mor og har hatt verdens beste oppvekst. Jeg skulle ønske av hele mitt hjerte at ungene mine hadde fått oppleve den samme tryggheten og roen som jeg vokste opp med.

[Gjest Xelle]

Jeg ville sluttet, jeg er så asosial (har ikke sosial angst nei) at det nesten er vondt å jobbe med andre mennesker. Har jeg jobbet på butikken i bare 4 timer er jeg kjempe sliten i hodet pga menneskene jeg må forholde meg til =D

[Strix]

Jeg jobber ikke med det jeg ønsker å jobbe med da det ikke lar seg gjøre. For meg er jobben jeg har i dag 90% noe jeg gjør for pengene sin del.

Hadde det vært mulig og jeg kunne tjent like bra på å være hjemmeværende hadde jeg uten tvil vært hjemme og brukt tid på interesser, hobbyer, familie.

Hadde jeg jobbet med det jeg ønsker å jobbe med tror jeg 80% hadde vært optimal areidsmengde.

[Tulling]

jobber for pengene og det sosiale. Desverre er det liten del av tiden hvor det er mulig å være sosial. Så hadde sluttet på dagen hvis jeg kunne fått pengene uansett. Kunne dyrket hobbyene mine og fått tid til nye syssler. Og endre disse når JEG føler for det. Det hadde vært noe det.

Hadde nok kommet meg ut av huset på egen hånd uten problem.

[Rosalie]

Hvorfor jobber du egentlig? Jobber du kun for pengenes skyld, det sosiale eller hva?

Hadde du sluttet å jobbe om du hadde mottatt samme lønn som nå uten å gjøre noe for det (hvis vi later som det var mulig)?

Jeg jobber for å ha et sosialt nettverk på dagtid, samt å få brynet hodet mitt.

Hadde jeg hatt like mye utbetalt som nå uten å jobbe, ville jeg delvis studert og delvis jobbet i frivillig organisasjon. Å bare dangle hadde vært uaktuelt i særlig lenger enn fire uker.

[Brukernavn]

Hvorfor jobber du egentlig? Jobber du kun for pengenes skyld, det sosiale eller hva?

Hadde du sluttet å jobbe om du hadde mottatt samme lønn som nå uten å gjøre noe for det (hvis vi later som det var mulig)?

JA!! Uten tvil!

Jeg jobber KUN for pengenes skyld. Jeg gikk permittert nesten et år og ELSKET å gå hjemme og gjør det GJERNE igjen om sjansen byr seg!

[Gjest AnneShirley]

Jeg ville jobbet, men ikke 100% -og ikke i den jobben jeg har nå

Jeg skulle gjerne hatt en bedre jobb (savner den gamle jobben min der jeg trivdes mye bedre, men ønsker heller ikke å flytte tilbake til byen) og gjerne mer tid hjemme med barn.

Men jeg har vært arbeidsledig (rett etter utdannelsen) og vet hvor mye jeg misstrivdes med det og hvor mye det betyr for selvfølelsen min å ha en "orntlig jobb".

[AnonymBruker]

Egentlig synes jeg det er gøy å jobbe og det har vært perioder hvor jeg har gledet meg til å dra på jobb, litt avhengig av arbeidsoppgavene. Sånn det er på arbeidsplassen min i dag jobber jeg nesten bare pga pengene, for dagene er både kjedelige og meningsløse. Hadde jeg fått betalt uten å jobbe hadde jeg heller begynt å studere litt videre, det får jeg dessverre ikke derfor kommer jeg til å begynne å studere på deltid samtidig som jeg jobber fulltid. Dersom jeg får en sånn som jeg ønsker kommer jeg til å stortrives igjen.

[Mann 42]

Hvorfor jobber du egentlig? Jobber du kun for pengenes skyld, det sosiale eller hva?

Hadde du sluttet å jobbe om du hadde mottatt samme lønn som nå uten å gjøre noe for det (hvis vi later som det var mulig)?

Nei.

Jeg har ved et par anledninger vært arbeidsledig, og det å ikke ha noe spesielt å gjøre, var ganske slitsomt. Ved en anledning brukte jeg tida til å hjelpe en slektning av meg med gårsdrift, for en nærmest symbolsk sum, og den andre gangen var jeg sjele glad for å få plass på et AMO-kurs. Det gav meg ikke noe mer penger enn jeg hadde da jeg gikk og drev dank, men jeg gjorde noe, og lærte meg ferdigheter som etter hvert gjorde at jeg fikk en ny jobb. Den var elendig lønnet i prøveperioden, under 50 kroner timen, men det kom seg etter hvert, da jeg ble fast ansatt.

Det å ikke ha arbeid eller et eller annet prosjekt, gjør at man stagnerer mentalt. Jeg tror man trenger å konfronteres med krav og utfordringer for at man skal utvikle seg. Det sosiale med kolleger og det nettverket som utvikler seg rundt arbeidsplassen, er også viktig.

Endret 30. november 2010 av Mann 42

[Gjest Uglefot]

Jeg synes jobbing er blæh.

Hadde jeg hatt en utømmelig konto så hadde jeg ikke jobbet men drevet med en eller annen form for frivelighetsarbeid.

[Gjest Uglefot]

Jeg synes jobbing er blæh. Men man må jo jobbe for å få inn penger slik at man kan leve det livet man vil..i den grad det er mulig.

Hadde jeg hatt en utømmelig konto så hadde jeg ikke jobbet men drevet med en eller annen form for frivelighetsarbeid.

Haha,hva er det jeg driver med? skulle bare redigere innlegget mitt. ble litt feil

Endret 30. november 2010 av Uglefot

[Askael]

Hadde jeg vært i en økonomisk situasjon der jeg ikke trenger å jobbe, så ville jeg redusert stillingen, jobbet 2 eller 3 dager i uka. Jeg er en uhelbredelig einstøing og har kun kontakt med folk gjennom jobben min, så det ville vært for mitt eget beste.

[Cata]

Nei.

Jeg har ved et par anledninger vært arbeidsledig, og det å ikke ha noe spesielt å gjøre, var ganske slitsomt.

Støtter denne helhjertet. Hadde 4 mnd som arbeidsledig en gang og holdt på å bli sprø av å ikke ha noe fast å gjøre. Enda tror jeg jeg var ganske flink til å holde en struktur på dagene med jobbsøking, kurs og håndarbeid. (Laget opp julegaver til halve slekta i den perioden )

Aldri mer! (Håper jeg)

[Pingting]

den andre gangen var jeg sjele glad for å få plass på et AMO-kurs.

Hahahaha, nå trodde jeg et øyeblikk at du refererte til et kurs holdt av "Astronomer mot orddeling".

ON-topic:

Jeg jobber ikke akkurat nå, men holder fortsatt på med studiene. Jeg har lyst til å jobbe. Selvfølgelig spiller det økonomiske inn, men jeg vil også føle at jeg bidrar til samfunnet, at jeg gjør noe som er viktig eller nyttig, og at jeg får brukt meg selv. Og som andre har nevnt: man blir smårar av å ikke ha noe å gjøre. Hadde jeg hatt en drittjobb jeg hatet ville jeg sikkert sluttet om jeg fikk penger, men jeg satser på å finne en som ikke er såpass ille.