Når man ikke har noe kommunikasjon med barnefar

[Gjest Gjest]

Eksmannen min samarbeider så utrolig dårlig med meg, og det begynner å gå meg på nervene. Han har en ny samboer som er sjalu, og jeg regner med det er hovedgrunnen til at han ikke tar telefonen, svarer på meldinger, eller vil ha noe kontakt med meg. Iom at vi har en sønn på 2 år synes jeg dette er utrolig slitsomt:(

I tillegg så er han vanskelig når det gjelder å bytte dager (en sjelden gang), og vil da heller ha både sin dag OG min dag, enn å switche dager. Jeg har begynt å ikke orke eller gidde å ta kontakt med han med mindre det er absolutt nødvendig, og kvier meg litt når det er noe jeg må snakke med han om. Skal det være sånn bare pga den nye er sjalu? Er det noe jeg kan gjøre med dette eller?? Jeg prøver å snakke med han, men det er jo ingen hjemme for å si det sånn

Jeg synes det er så spesielt jeg, når man blir sammen med noen som har barn med en annen, at man da skal motarbeide en hver form for kontakt med barnemoren. Og at barnefaren bare godtar det...

[Gjest Sobril]

Jeg blir alltid trist når jeg leser slikt, og må vel bare innse at det finnes utrolig mange tøffelhelter der ute. Jeg misliker virkelig slike mannfolk, og synes det er skikkelig turn-off. Samtidig finnes det like mange bitchy kvinnfolk, som overkjører menn og underkuer dem.

Sorry. Jeg har ikke noe godt svar på problemstillingen din bortsett fra at jeg føler med deg. Hadde min mann vært slik i forhold til sitt barn så hadde det vært slutt for lenge siden.

[AnonymBruker]

Er i samme situasjon selv... Hadde et supert samarbeid med eksen for inntil 3 år siden da han fikk seg ny dame som og ble samboeren hans etter 6mnd.

Hun er supersjalu....hvorfor aner jeg ikke! Jeg nærer ingen varme følelser for min ex, og eneste årsaken til at jeg har kontakt med han er felles barn. Det var til og med jeg som ikke orket å leve lengre sammens med han, da forholdet var helt dødt. Et vennskapelig brudd, no hard feelings! Vi feiret t.o.m barnets bursdager sammen de første årene, i tillegg spiste vi middag sammen en dag i julen (den dagen vi "byttet"). Jeg er og nå gift med mannen i mitt liv, og vi har det supert!

Fikk for noen år siden en sms fra min eks sin samboer der hun skrev at jeg bare fikk ta kontakt ved barnets helse eller hvis noe skjedde i forbindelse med skole, f.eks foreldremøte. Barnet fikk heller ikke lov lengre å ringe sin far hvis hun hadde lyst å snakke med han... Jenta er for lita til å ha egen mobil, så ergo må hun ringe fra min....men det ble for hardt for fars samboer og se at det var anrop fra meg...selv om det var barnet vårt som ringte.

Hun prøvde seg og på at hvis faren måtte gi meg en beskjed om et eller annet så måtte han ringe til min mann som igjen ga beskjed til meg....men det ble ganske brualt avvist fra mannen min og meg.

Barnet er nå hos meg så og si fast. Vi hadde i utgangspunktet 50/50, så ble det, etter fars ønske, annenhver langhelg onsdag-søndag. Og nå har far igjen gått ned på samvær, så det er fredag-søndag annenhver helg. Og som oftest har de andre planer på samværshelgene. I skrivende stund er det nå 2mnd siden jenta var hos sin far, og to uker siden hun har snakket med han.

Og sånn går nå dagene....alt pga ei usikker og ekstremt sjalu dame, og en tøffel og idiot til mann!!

Lykke til sier jeg bare.....

Vi har vært flere runder på familievernkontor, flere samtaler med helsesøster... Men desverre er det ingenting jeg som mor kan gjøre for at faren skal stille opp. Eneste jeg kan gjøre er å gi min datter et trygt, godt og stablit miljø hjemme hos meg. Heldigvis har hun en super stefar som behandler henne som sitt eget kjøtt og blod. Var rørende, og litt sårt, da jenta mi helt på eget initiativ spurte mannen min om hun kunne få begynne å si pappa til han siden hun ikke hadde en ordentlig pappa.....mammahjertet mitt gråt litt for henne da... Dette var noe hun hadde tenkt og fundert seg frem til selv, da vi alltid har kallt stefaren hennes ved navn.

[Gjest jomfrua]

I tillegg så er han vanskelig når det gjelder å bytte dager (en sjelden gang), og vil da heller ha både sin dag OG min dag, enn å switche dager. Jeg har begynt å ikke orke eller gidde å ta kontakt med han med mindre det er absolutt nødvendig, og kvier meg litt når det er noe jeg må snakke med han om. Skal det være sånn bare pga den nye er sjalu? Er det noe jeg kan gjøre med dette eller?? Jeg prøver å snakke med han, men det er jo ingen hjemme for å si det sånn

Dette avsnittet reagerte jeg på.

Hvor vanskelig er han egentlig å samarbeide med?

At han ikke vil "bytte" dager som du ønsker, men heller kan være behjelpelig utover samarbeid.........det ser ikke jeg på som spesielt vanskelig samarbeide.

Hvorfor reagerer du slik på det? Det er du som ber om assistanse fra han og du får ett tilbud, som dekker dine behov for assistanse. Så jeg skjønner egentlig ikke dette?

Du er ikke litt kravstor?

[Gjest Gjest]

Dette avsnittet reagerte jeg på.

Hvor vanskelig er han egentlig å samarbeide med?

At han ikke vil "bytte" dager som du ønsker, men heller kan være behjelpelig utover samarbeid.........det ser ikke jeg på som spesielt vanskelig samarbeide.

Hvorfor reagerer du slik på det? Det er du som ber om assistanse fra han og du får ett tilbud, som dekker dine behov for assistanse. Så jeg skjønner egentlig ikke dette?

Du er ikke litt kravstor?

ts her.

Han ønsker jo å bytte innimellom han også, og da bytter vi! Men når jeg vil bytte, så vil han ikke bytte, men ha både den dagen/helgen jeg ikke kan + det som er hans dag/helg. synes det er litt kjipt jeg da...

[Gjest jomfrua]

ts her.

Han ønsker jo å bytte innimellom han også, og da bytter vi! Men når jeg vil bytte, så vil han ikke bytte, men ha både den dagen/helgen jeg ikke kan + det som er hans dag/helg. synes det er litt kjipt jeg da...

Kjipt kanskje, ja.

Men det kan ikke kalles samarbeidsproblemer, synes jeg.

Du har alle muligheter til å ikke benytte deg av bytting. Husk da og ikke krige om dager samvær. Det sitter ett barn i midten som får noen dager ekstra med pappaen sin, og det er ikke nødvendigvis ett problem, det kan også være bra.

Det handler ikke om dere og antall dager når dere samarbeider. Det handler om at barnet deres skal ha det best mulig.

Er det slik at dette blir for mye "flytting" for barnet ditt når du har hatt behov for "bytting" - så får du heller komme til erkjennelsen av å planlegge annerledes og la være å bytte.

Flexibiliet og grader av flexibilitet er ikke noe du har krav på i forbindelse med ett samarbeide. Det er noe du opparbeider deg - der hvor det er mulig. Er det ikke mulig, slik du ser det, så er det ikke dårlig samarbeide. Samarbeide handler om en avtale - ikke avvik

Lykke til - flytt fokus litt, så går det så mye bedre

[Gjest Trissa]

Skjønner ikke helt problemstillingen, så lenge dere ikke har delt omsorg da???

Har han vanlig samvær annenhver helg så skjønner jeg ikke hvorfor du skal kontakte han i utide og tide. Så fremt det gjelder kun barnet da?

Er det noe angående ungen så skal man jo seff kontakte/diskutere, men mange ganger vil barnemoren ha kontakt utover det som gjelder barna og det skjønner jeg ikke.

[Lizzee]

ts her.

Han ønsker jo å bytte innimellom han også, og da bytter vi! Men når jeg vil bytte, så vil han ikke bytte, men ha både den dagen/helgen jeg ikke kan + det som er hans dag/helg. synes det er litt kjipt jeg da...

Har vært i din situasjon i 15 år - bortsett fra at jeg vel aldri har hatt det du kaller kommunikasjonsproblemer med min eks.

Vet du - om han har lyst til å ta den dagen du vil bytte og også beholde de dagene han skal ha barnet så skal du være kjempeglad! Man trenger ikke være firkanta på dette. Det er nok av de som aldri vil bytte og som aldri vil ta noe ekstra!

Hos oss bytter vi så og si aldri - vi tar heller ekstra. Også går det stort sett opp i opp. Det viktigste er jo at ungen(e) har det bra. Jeg har aldri syntes at det var kjipt at barna mine var en dag ekstra hos faren sin.

Når det gjelder å ringe og sende meldinger til eksen så er det lurt å begrense det til det mest nødvendige - og å holde seg til ting som gjelder barnet. Men det regner jeg med at du også gjør.

Jeg vet at det etter et samlivsbrudd er naturlig å ville snakke med faren til barnet om småting i hverdagen som gjelder barnet. Men det er sånn man bare må venne seg av med. Ta heller en oppdatering når han kommer for å hente/levere barnet.

Selv om du bare ringer ham som mor til barnet hans så oppfattes du også som eksen - og ingen nye kjærester synes det er gøy at eksen ringer til stadighet. Selv om det gjelder det felles barnet så kan det bli mye... Jeg har også vært der med at eksen fikk ny samboer. Man må faktisk respektere at han nå lever med en ny dame. Det gjør du sikkert også! Men husk at hun ikke kjenner deg og kanskje føler seg litt usikker i sin nye situasjon hvor samboeren hennes ikke bare kan legge eksen bak seg men må forholde seg til henne pga barn. Det er ikke alltid lett!

Jeg tror egentlig ikke du har så store problemer med eksen din!

Tror dette kommer til å gå veldig bra jeg. En smart ting å gjøre er forresten å bli litt kjent med den nye samboeren hans. Ikke at dere skal bli venninner eller noe sånt - men samarbeidet går enda bedre om dere alle på en måte er på samme lag! Jeg fikk ihvertfall et veldig godt forhold til min eks sin nye kone og det gjorde hverdagen mye enklere. Det var tider hvor jeg ringte henne istedenfor eksen for å gi beskjeder om barna!