Hvordan reagerer du? Skal man få dårlig samvittighet

[AnonymBruker]

Jeg er ung, ugift, barnløs, og ønsker meg barn.

Jeg har tid og penger til å kose meg, shoppe,reise..

En bekjent la opp til at jeg skal synes synd på henne pga hennes situasjon, hun har flere nydelige barn, og de sliter på henne. (hun er ikke alenemor)

Jeg skulle gjerne hatt barn.

-Du kan feste så mye du vil du...-

Vel ja det kan jeg, men skal jeg ha dårlig samvittighet da!?

Jeg klarer ikke synes synd på henne en gang...er jeg fæl? Hun har jo valgt å få så mange barn. Jeg er ikke en kald person, men når noen har så mange skatter som hun har, så klarer jeg ikke å synes synd på henne i det hele tatt.

Hva skjedde med å nyte livet og øyeblikkene slik som de kommer, i stedet for å være misunnelig, og utdele skyldfølelse?

[Gjest Gjest]

Hvorfor føler du skyld da? Over en sliten mammas enkle bekjennelse. Du har hodet i en rosa sky når du snakker om barn som skatter. Det oppdager du nok når du sitter der selv og ikke har sovet på en uke.. Hun ville uansett aldri byttet med deg, men gav uttrykk for at hun var sliten.

[AnonymBruker]

Skjønner meg ikke på folk som vil at andre skal synes synd på dem, jeg. Og ikke på folk som har skyldfølelse eller dårlig samvittighet for hvordan de lever heller, så lenge de ikke gjør noe som skader andre, er ulovlig etc.

[AnonymBruker]

TS her. Det er klart man ikke skal få dårlig samvittighet av noe som faller en så naturlig som sin hverdagslige situasjon.

Med samtalen på avstand nå så er jeg mindre provosert enn når jeg startet tråden. Barn er fortsatt skatter for meg, så da får vi være uenige gjestgjest, men som du sier så får vi se hvordan det blir når jeg selv blir mamma.

[Snop]

Jeg vil tippe at du har lest litt for mye i dette.

Det handler gjerne ikke om at DU skal ha skyldfølelse, men helt enkelt og greit at en person uttrykket noe hun savnet i livet, og at du er heldig som har det.

Jeg hadde i hvert fall aldri reagert på det om feks en 30-åring i jobb hadde sagt "åh, jeg savner studentlivet, du er heldig som har så frie tøyler" osv, hadde i hvert fall ikke jeg tenkt et sekund på at det hadde noe med skyld å gjøre? Jeg ser faktisk ikke helt tankegangen din...

[AnonymBruker]

Jeg vil tippe at du har lest litt for mye i dette.

Det handler gjerne ikke om at DU skal ha skyldfølelse, men helt enkelt og greit at en person uttrykket noe hun savnet i livet, og at du er heldig som har det.

Jeg hadde i hvert fall aldri reagert på det om feks en 30-åring i jobb hadde sagt "åh, jeg savner studentlivet, du er heldig som har så frie tøyler" osv, hadde i hvert fall ikke jeg tenkt et sekund på at det hadde noe med skyld å gjøre? Jeg ser faktisk ikke helt tankegangen din...

TS her, Jeg ser dette, og du har flotte gode poeng.

Men hvorfor sier du at det er FLAKS som har gitt meg livet som jeg har? Det ER jo ikke flaks, det ER ikke det at jeg er HELDIG. Jeg er faktisk ikke spesielt fruktbar av meg, er jeg fortsatt heldig?

Grunnen til at livet mitt er slik som det er, er at jeg har selv lagt opp til at det skal være slik, akkurat som hun har lagt opp til å få masse barn.

[MissStiles]

Jeg kan forstå at du reagerer. Jeg har det samme med ei venninne. Hun har mann, 2 barn, hus, katt og bil. Hele pakken, med andre ord. Mens jeg har nesten alltid vært den single venninnen hennes. Jeg har jobb, ferdig med utdannelse og kjøpt leilighet. Men jeg mangler en person i livet mitt. Vi har ofte diskutert dette men hun skjønner mitt liv og jeg skjønner hennes liv. Vi er nok ikke en del av hverandres liv, som vi var når hun ikke hadde familie men vi er fortsatt gode venner. Jeg kan forstå henne når hun sier at 1000kr er veldig mye for et par sko til meg selv? Men allikevel når jeg er alene, så kan jeg bruke de pengene på meg selv. Om jeg har råd og lyst til det. Så jeg synes ikke du skal ha dårlig samvittighet.

[Snop]

TS her, Jeg ser dette, og du har flotte gode poeng.

Men hvorfor sier du at det er FLAKS som har gitt meg livet som jeg har? Det ER jo ikke flaks, det ER ikke det at jeg er HELDIG. Jeg er faktisk ikke spesielt fruktbar av meg, er jeg fortsatt heldig?

Grunnen til at livet mitt er slik som det er, er at jeg har selv lagt opp til at det skal være slik, akkurat som hun har lagt opp til å få masse barn.

hæ, sier jeg at du har flaks? det å være heldig og det å ha flaks er to forskjellige ting. Hvis det er dét du leser utfra det jeg sier skjønner jeg godt at du misforstår venninnen din også.

Jeg er jo, for å ta det som et eksempel, ikke student fordi jeg har flaks, men fordi det er noe jeg har bestemt meg for. Det er bare sånn det er, har ingenting med flaks å gjøre. Likevel kan noen synes at jeg er heldig som lever studentlivet, fordi de savner det. Hvis noen sier "Heldiggrisen deg som kan drikke deg dritings en ondagskveld, jeg må på jobb torsdag morning!", skal jeg da bli fornærmet eller føle skyld?

Altså, du er ikke barnløs fordi du er heldig, men hun synes gjerne du er heldig fordi du er barnløs. Ser du forskjellen?

Jeg ser forstatt ikke hvor du klarer å dra inn skyld og dårlig samvittighet i dette....

Jeg synes Beyonce er heldig fordi hun har en flott stemme og en flott karriere, men jeg forventer på ingen måte at hun skal ha dårlig samvittighet ovenfor dem som ikke har like fin stemme?

Jeg synes de som bor i spania er heldige fordi de har sol hele tiden. Hvor kommer skyld inn i bildet der?

"heldig (adj.)

framgangsrik, vellykket"