Jeg har en usedvanlig sønn

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn på 7 år som er helt usedvanlig når det gjelder styrke, kjapphet, dans, akrobatikk osv. Selv sitter jeg og måper. Det er ikke mamma-skryt eller noe jeg har i hodet for jeg elsker han så høyt. Dette er virkelige saker. Jeg har to barn som er mye eldre enn han, så jeg kan sammenligne litt på den måten.

Selv danset jeg Hiphop som yngre og min mor og far danset også. Kanskje det er arvelig?

Han går på turn, og er den beste og raskeste.

Han går på Hip hop, først Michael Jackson dansekurs. Han er den beste. Han er helt ufattelig god til å danse som Michael Jackson.

Hva skal jeg gjøre med han? Skal jeg la han melde seg på Norske talenter? Han spør om det, men vi har sagt nei. Mener han burde vente noen år.

Han vant talent konkurranse på skolen og et løp. Han løpte hele løpet som en engel.

Jeg blir så fattig med ord, for jeg vil ikke virke skrytete.

Blir bare satt ut hver gang han danser for familien. Han er ikke en som bare prøver. Hele sjelen hans er inni dette. Da han gikk på danseskolen, så sa læreren til meg at min sønn har blitt et eksempel han vil bruke for andre elever.

[Independent_]

For det første så må han ville det selv, uansett hva han skal fortsette med å bedrive med Men om han er seriøs og har lyst til å bli god i noe og kanskje drive profesjonelt, ville jeg ikke rådet han til å melde seg på talentprogrammer på TV.

[Lammelåret]

La han fortsette å gjøre det han elsker, lidenskap er undervurdert! Likevel ville jeg passet på at han henger med på det han må (altså skolen) og at han fungerer bra sosialt. Utenom det: Kjør på!

[AnonymBruker]

La han fortsette å gjøre det han elsker, lidenskap er undervurdert! Likevel ville jeg passet på at han henger med på det han må (altså skolen) og at han fungerer bra sosialt. Utenom det: Kjør på!

Takk. Jeg er enig. Han er topp sosialt. Han har uendelig med venner. De elsker å se han danse. Når det gjelder skolen, så er han en av de flinkeste i matte. Er litt sløv så vi må hjelpe han med norsken og sånt. Det er jo kjedelig vettu.

[Porcelain]

Det er veldig bra for sønnen din at han driver med noe han elsker, og at han får utfolde seg fysisk. Det er også veldig bra for han at han mestrer det han driver med, og at det gir han en god følelse å prestere godt (og bedre enn de andre, selv om jeg syns 7åringer er litt unge i forhold til det å sammenlignes konkurransemessig på den måten.. )

Det som er viktig for dere som foreldre er både å støtte opp under det, naturligvis - som de over meg skriver. MEN : pass også på at han får erfaring på at ikke alt i livet er kjekt! Og at han ikke kan la være å gjøre ting han ikke mestrer og er best i.. Du sier at dere hjelper han med norsk fordi det er kjedelig, kjempeflott at dere er bevisste på det. Han må lære at man må prøve også på arenaer der man ikke er en naturlig vinner! Jeg mener absolutt ikke at dere skal "dytte han ned" , men pass på at han ikke tror at livet er en rosa sky der han kan seile gjennom som evig vinner i alt han deltar i

[Gjest navnelapp]

Fortsett å gi han utfordringar, sørg for at han lærer masse teknikk og grunnelement, det vil han alltid ha nytte av. Og så er det greit å vite at det å leve som dansar er kjempetungt på mange måtar, sjølv om det er givande. Lykke til!

[Porcelain]

Og ikke minst : pass på at ikke dere blir sånn prestasjonsforeldre. Nå høres jeg ut som den kjempepessimisten her, men jeg får så vondt av barn som tror at de må prestere innen dans f.eks for å glede foreldrene. Skryt av han på andre områder også, gi han f.eks skryt for at han jobber med norsk selv om han synes det er kjedelig og vanskelig. Og vær tydelige på at dere er glad i han uansett

[AnonymBruker]

Det er veldig bra for sønnen din at han driver med noe han elsker, og at han får utfolde seg fysisk. Det er også veldig bra for han at han mestrer det han driver med, og at det gir han en god følelse å prestere godt (og bedre enn de andre, selv om jeg syns 7åringer er litt unge i forhold til det å sammenlignes konkurransemessig på den måten.. )

Det som er viktig for dere som foreldre er både å støtte opp under det, naturligvis - som de over meg skriver. MEN : pass også på at han får erfaring på at ikke alt i livet er kjekt! Og at han ikke kan la være å gjøre ting han ikke mestrer og er best i.. Du sier at dere hjelper han med norsk fordi det er kjedelig, kjempeflott at dere er bevisste på det. Han må lære at man må prøve også på arenaer der man ikke er en naturlig vinner! Jeg mener absolutt ikke at dere skal "dytte han ned" , men pass på at han ikke tror at livet er en rosa sky der han kan seile gjennom som evig vinner i alt han deltar i

Han har allerede opplevd at livet ikke er alltid kjekt. Det verste hos han nå er tankene om mormorens død. Det er noe han tegner og snakker om. Han er veldig følsom.