Dere som er i mot dåp...

[Chiyo]

Jeg har blitt litt inspirert av kristen tråden og dåp tråden. Dere som er i mot dåp... hvis dere blir invitert i dåp, går dere da? Eller er dere så i mot det at dere lar være av prinsipp?

Alle kan forresten svare, selv om dere ikke er i mot dåp.

Endret 26. november 2010 av Chiyo

[AnonymBruker]

Jeg er imot dåp, men er ikke så radikal da. Hvis venner har dåp for lillingen, er jeg på plass uansett

I utgangspunktet er jeg i mot å dåpe "mitt barn", andre kan gjøre som de vil.

[The Kitten]

Jeg er Imot å døpe mitt barn, jeg er ikke imot at andre døper sitt barn.

[Gjest Iah]

Jeg er Imot å døpe mitt barn, jeg er ikke imot at andre døper sitt barn.

Signerer!

[Gjest Spinell]

Holder med The Kitten. Jeg takker ikke nei til brylluper eller begravelser i kirken, heller.

Men jeg har takket nei til å være fadder for dåpsbarn.

[Tabris]

Jeg takker ikke nei til å delta i andres religiøse seremonier, enten det er en kristen dåp eller en jødisk Bar Mitzwah. (Nå har jeg aldri blitt invitert i sistnevnte, det hadde vært veldig interessant ).

[Christina_]

Jeg har ikke døpt sønnen min, men dersom jeg blir invitert i andres takker jeg ikke nei.

[AnonymBruker]

Jeg må innrømme at jeg synes det er ganske sært å ikke døpe barnet ditt. Man frarøver det på en måte å konfirmere seg kristelig, er ikke særlig tøft å bli døpt som 15 åring. Og igjen ikke gifte seg i kirken. Men jeg skjønner jo også at det blir feil for humanetikere, selvom jeg synes ikke man trenger å være superkristen for å døpe et barn. Jeg ser på dåp som en flott tradisjon og ikke bare en kristen greie.

Hvorfor er dere i mot dåp egentlig?

[Gjest]

Jeg må innrømme at jeg synes det er ganske sært å ikke døpe barnet ditt. Man frarøver det på en måte å konfirmere seg kristelig, er ikke særlig tøft å bli døpt som 15 åring. Og igjen ikke gifte seg i kirken. Men jeg skjønner jo også at det blir feil for humanetikere, selvom jeg synes ikke man trenger å være superkristen for å døpe et barn. Jeg ser på dåp som en flott tradisjon og ikke bare en kristen greie.

Hvorfor er dere i mot dåp egentlig?

Jeg ser rett og slett ikke vitsen med å tvinge en relgion på barnet mitt, for er det man gjør når man døper det. For ikke å glemme at man litt på siden mener barnet sitt er en synd, for det er jo det dåpen frigjør barnet for.

Hvis jeg får barn og det vil komfirmere seg kristelig og virkelig vil det, får også barnet være "voksen" nok til å døpe seg igjen også. Jeg komfirmerte meg borgerlig, kommer til å gifte meg borgerlig, og er selv utmeldt av statskirken.

[Tabris]

Hvorfor er dere i mot dåp egentlig?

Jeg er ikke kristen, og ønsker derfor ikke å la barnet mitt gjennomgå en kristen seremoni. I tillegg har jeg respekt nok for kirken til at jeg holder meg borte fra dens seremonier når jeg ikke er en troende.

[Gjest Airi]

Jeg må innrømme at jeg synes det er ganske sært å ikke døpe barnet ditt. Man frarøver det på en måte å konfirmere seg kristelig, er ikke særlig tøft å bli døpt som 15 åring. Og igjen ikke gifte seg i kirken. Men jeg skjønner jo også at det blir feil for humanetikere, selvom jeg synes ikke man trenger å være superkristen for å døpe et barn. Jeg ser på dåp som en flott tradisjon og ikke bare en kristen greie.

Hvorfor er dere i mot dåp egentlig?

Man kan gifte seg i kirken så lenge én av partene er i statskirken.

Har barnet virkelig et stort ønske/behov for å konfirmeres og gifte seg kirkelig, så har jeg tro på at det er i stand til å la seg konfirmere. Å bruke dåp og innmelding i statskirka bare for å kunne gifte seg i et trossamfunn man ikke har noen tilknytning til synes jeg er forkastelig. Det er også respektløst ovenfor de som faktisk tror. Mine barn kommer ikke til å bli tilknyttet noe trossamfunn, men jeg skal ikke stå i veien for dem om de ønsker det selv. Det er et valg det er opp til dem å ta, sånn jeg ser det. Det handler ikke om at jeg er mot dåp, men at jeg ikke er kristen. Hvorfor skal jeg da tilknytte barna mine til Den Norske Kirke?

Blir jeg invitert til feiringer, kommer jeg uansett hva det er de vil feire, selvsagt. Men jeg håper at de fleste som døper ungene sine gjør det fordi de vil tilknytte dem til statskirka, ikke bare på grunn av tradisjoner, og helt uten noe religiøst fundament.

[Gjest Spinell]

Mulig vi avsporer nå, men jeg synes faktisk folk skal få velge tilhørighet til religiøse samfunn selv. Man frarøver ingen muligheten til å konfirmeres ved ikke å døpe et spebarn, for valget kan fint treffes når personen selv er i stand til å bestemme.

Hvis man virkelig mener noe med å bli konfirmert, og ikke bare ønsker seg et "enmannsbryllup" med stort gave- og pengedryss, er der ingen ting i vegen for å la seg døpe som ungdom. De som har gjort det sier at det er en flott opplevelse, og dåpen blir som regel gjennomført som en mer privat seremoni. (Man bæres ikke opp til døpefonten sammen med alle spedbarna, i en alt for lang hvit kjole av en råsterk fadder, nei )

Det er heller ikke noe i vegen for å gifte seg i kirken om en ikke er døpt, men det fordrer at den en skal gifte seg med er medlem i kirken. På den annen side gir det ingen mening å gifte seg i kirken hvis en ikke tror på Gud. Kirken er et gudshus, ikke et pompøst festlokale.

[Pingting]

Jeg må innrømme at jeg synes det er ganske sært å ikke døpe barnet ditt. Man frarøver det på en måte å konfirmere seg kristelig, er ikke særlig tøft å bli døpt som 15 åring. Og igjen ikke gifte seg i kirken. Men jeg skjønner jo også at det blir feil for humanetikere, selvom jeg synes ikke man trenger å være superkristen for å døpe et barn. Jeg ser på dåp som en flott tradisjon og ikke bare en kristen greie.

Hvorfor er dere i mot dåp egentlig?

Både jeg og min kjære er ateister, og vi kommer ikke til å døpe våre fremtidige barn. Samtidig synes vi selvfølgelig at barnet må få velge det livssynet og den konfirmasjonen det selv vil når den tid kommer. Vi kommer ikke til å nekte barna våre å velge hverken det ene eller andre, det eneste som er viktig for oss der er at barnet må mene det og legeg noe i valget sitt, ikke gjøre det fordi "alle andre gjør det" eller lignende grunner. Å delta i religiøse seremonier når man egentlig ikke legger noe religiøst i det, synes jeg er respektløst og hyklersk. Derfor mener jeg faktisk det er en fin ting at det "ikke er særlig tøft å bli døpt som 15-åring", fordi man må oppriktig ville det for å gå gjennom med det - ikke bare fordi flesteparten i klassen konfirmerer seg i kirken.

Og for å svare på det opprinnelige spørsmålet: selvfølgelig møter jeg opp i andres dåp (og konfirmasjon og bryllup). Da er det jo deres tro og deres vurderinger som er det viktige - ikke min. Beslutningene deres skal jeg ikke legge meg opp i, jeg vil være med å feire en dag som er viktig for dem, jeg.

[Elensire]

først og fremst er jeg ikke imot dåp. Jeg er ikke religiøs, så når jeg får barn kommer jeg ikke til å døpe, nettopp av den grunn. Men jeg har slett ikke noe imot dåpen som et rituale, og syns faktisk det, for de som har religiøs tilhørighet, er en flott seremoni. jeg deltar selvsagt hvis noen ber meg i en dåp, eller for den del i et bryllup. jeg har faktisk deltat med bønne opplesninger i en katolsk bryllupsseremoni. hva andre velger å tro på er ikke min sak, og jeg har ingen grunn til å skulle demonstrere min overbevisning ved slike annledninger. Jeg blir bare glad for at de ønsker å innkludere meg rett og slett

[Batteri]

Jeg er ateist og har overhodet ingen problemer med å delta i kristne seremonier. Jeg synes det er fine opplevelser, selv om jeg ikke er enig i budskapene.

Jeg har også vært gjest i et Jehovas Vitner-bryllup, og det var bare koselig.

Jeg er derimot veldig klar på at mine barn ikke skal påtvinges noen religion før de er gamle nok til å bestemme dette selv. Derfor er ikke mine barn døpt.

Om de skulle velge kristendommen (eller en annen religion) senere i livet, er dette selvfølgelig helt i orden, så lenge det er deres eget, gjennomtenkte valg.

Man dør ikke av å ikke bli døpt.

[AnonymBruker]

Jeg må innrømme at jeg synes det er ganske sært å ikke døpe barnet ditt. Man frarøver det på en måte å konfirmere seg kristelig, er ikke særlig tøft å bli døpt som 15 åring. Og igjen ikke gifte seg i kirken. Men jeg skjønner jo også at det blir feil for humanetikere, selvom jeg synes ikke man trenger å være superkristen for å døpe et barn. Jeg ser på dåp som en flott tradisjon og ikke bare en kristen greie.

Hvorfor er dere i mot dåp egentlig?

Jeg synes at det er sært å få barnet døpt bare p.g.a. tradisjon. Dåp er en jo en kristen greie og ikke bare noe vi skal gjøre fordi det er hyggelig med en liten fest!

[Batteri]

Jeg synes at det er sært å få barnet døpt bare p.g.a. tradisjon. Dåp er en jo en kristen greie og ikke bare noe vi skal gjøre fordi det er hyggelig med en liten fest!

Fullstendig enig.

[AnonymBruker]

Både jeg og min kjære er ateister, og vi kommer ikke til å døpe våre fremtidige barn. Samtidig synes vi selvfølgelig at barnet må få velge det livssynet og den konfirmasjonen det selv vil når den tid kommer. Vi kommer ikke til å nekte barna våre å velge hverken det ene eller andre, det eneste som er viktig for oss der er at barnet må mene det og legeg noe i valget sitt, ikke gjøre det fordi "alle andre gjør det" eller lignende grunner. Å delta i religiøse seremonier når man egentlig ikke legger noe religiøst i det, synes jeg er respektløst og hyklersk. Derfor mener jeg faktisk det er en fin ting at det "ikke er særlig tøft å bli døpt som 15-åring", fordi man må oppriktig ville det for å gå gjennom med det - ikke bare fordi flesteparten i klassen konfirmerer seg i kirken.

Det er lett å tenke sånn, men det er ikke nødvendigvis realiteten. Jeg ble ikke døpt som barn, men har en kristen mor som hadde fått slag om jeg hadde bestemt meg for å konfirmere meg borgelig. Det samme gjelder for søskenet mitt. I tillegg konfirmerte de aller fleste i klassen min seg kristelig (gudene vet hvorfor..).

Jeg er ikke kristen for fem flate øre, men likevel ble jeg døpt som ungdom og konfirmert kristelig. Ikke fordi jeg ville det så sterkt pga. religiøse grunner, akkurat. (Regnet med det var det du mente med å "oppriktig ville det", Pingu?)

En ting til. Klart det er respektløst og hyklersk å gjøre det, det er jeg helt enig i. Det er ikke akkurat noe jeg er stolt av, men jeg ville ikke forandret på det om jeg kunne, rett og slett av hensyn til min mor.

[Heisannmannen]

Hvorfor er dere i mot dåp egentlig?

Sjekk kalenderen. Den viser snart 2011. Derfor.

Og er du kristen så vil du så klart synes det er tøft å bli døpt som 15. Hvis du ikke synes det så er du nok ikke kristen nok, og har få grunner til å konfirmere deg (annet enn for penger).

Endret 26. november 2010 av Heisannmannen

[Pingting]

Det er lett å tenke sånn, men det er ikke nødvendigvis realiteten. Jeg ble ikke døpt som barn, men har en kristen mor som hadde fått slag om jeg hadde bestemt meg for å konfirmere meg borgelig. Det samme gjelder for søskenet mitt. I tillegg konfirmerte de aller fleste i klassen min seg kristelig (gudene vet hvorfor..).

Jeg er ikke kristen for fem flate øre, men likevel ble jeg døpt som ungdom og konfirmert kristelig. Ikke fordi jeg ville det så sterkt pga. religiøse grunner, akkurat. (Regnet med det var det du mente med å "oppriktig ville det", Pingu?)

En ting til. Klart det er respektløst og hyklersk å gjøre det, det er jeg helt enig i. Det er ikke akkurat noe jeg er stolt av, men jeg ville ikke forandret på det om jeg kunne, rett og slett av hensyn til min mor.

OK, jeg ser den - godt poeng. Jeg tenkte vel egentlig mest ut fra hvordan det kommer til å være i vår familie (og burde kanskje være litt tydeligere på det?), jeg har i hvertfall store planer om å godta det og ikke drive med noe press uansett hva barna mine måtte finne på å velge av konfirmasjoner eller rare seremonier. Innenfor rimelighetens grenser selvsagt, begynner de med noe som potensielt kan være skadelig så er saken en helt annen.