Dere som har prøvd veldig lenge

[andemor]

Vi har prøvd i et halvt år nå, og nesten hver måned har jeg gått og halvveis håpt på at det har klaffet. Like skuffet hver gang mensen kommer. Kjenner at dette påvirker meg en del, og er egentlig ganske lei meg og redd for at dette aldri vil gå. Jeg ser jo likevel at det er flere som har holdt på i over et år som har klart å bli gravide, og takk og lov for det!

Hvordan klarer dere som har holdt på lenge å holde motivasjonen oppe?

[Gjest Alabama]

Er noe herk når det ikke går! Men jeg prøver å flytte fokuset litt vekk fra prøvingen og barn og alt, og heller tenke på litt annet. Ny jobb, videreutdanning, reise osv.. Frem til nå har jeg liksom holdt alt på "vent"..

[Gjest AnneShirley]

Vi prøvde i drøyt to år (og det klaffet "av seg selv" likevel, så ikke mist motet ) og vi satte heldigvis ingenting på vent. Vi både flyttet, solgte og kjøpte hus og byttet jobber. Noe som førte til at jeg begynte i ny jobb rett etter at jeg hadde funnet ut at jeg var gravid, men det gikk også greit i grunnen.

Motivasjonen holdt vi vel oppe ved å tenke på mulighetene. Vi ble utredet for prøverør (noe som stod rett for tur da jeg ble gravid) og begynte så vidt å tenke på adopsjon.

Ellers fortsatte vi å glede oss over "alt det andre i livet"; gode venner, reiser osv

[andemor]

Tusen takk for svar, dere. Klarer dere virkelig å skyve tankene over på noe annet? Jeg klarer det ganske bra to uker i måneden. De to andre ukene, og spesielt siste uka før IKM, tenker jeg ganske så mye på det.

Det er vel noe med å ha noe som er såpass engasjerende at tankene ikke setter seg fast i det samme mønsteret. Hmmm... Kjenner jeg må tenke litt på dette..

[Athene]

Jeg nyter det å være barnløs så lenge det varer. Jeg går ikke og venter og håper, men lever livet som vanlig. Jeg stortrives i jobben min, har masse kvalitetstid med mannen, reiser i helgene og nyter sene kvelder med god mat og vin. Jeg trur livet vårt blir snudd på hodet den dagen det kommer barn, og at det kommer til å bli slitsomme år. Det er kanskje lett å rosemale det å gå gravid og å ha spedbarn når man venter på dette.

Men for meg er det kanskje litt annerledes. Jeg hadde nok aldri blitt prøver allerede i en alder av 29 dersom jeg ikke visste at det ville bli utfordringer. Men jeg trur likevel det er et sunt fokus å ha. Mange tenker at de ikke kan bytte jobb, ikke kan bestille ferieturer, ikke kan kjøpe trange klær (!) etc i tilfelle de blir gravide, da trur jeg ventetiden fort kan bli lang.

[AnonymBruker]

Mange som ikke har blitt gravide etter 6 mndr uten at noe trenger å vere galt Men skjønner frustrasjonen.

Jeg hadde gått på pillen ca 4 år før vi startet prøvingen og brukte 9 pp før det klaffet..

(er i begynnelsen av 20 åra og er frisk som en fisk)

I starten var jeg veldig fokusert på å bli gravid, talte dagene i syklusen, sjekket eggløsningssymptomer og hadde sex vertfall annenhverdag bare for at jeg ville bli gravid raskest mulig.. Etterhvert ble jeg lei, og slo meg til ro med at dette kom til å ta tid...

Men det var nettopp da det gikk Så ikke stress med å bli gravid, det skjer når du minst forventer det

Lykke til med videre prøving

[andemor]

Veldig enig med deg, Atheene, og det jo akkurat det jeg selv tenker. Men veldig ofte er det vanskelig å ikke tenke slikt som "Jeg kan jo ikke ta noen glass rødvin nå, tenk om jeg er gravid!" når man vet at det kan være skadelig.

[Vilmenfårikketil]

Kjenner meg igjen i skuffelsen din, måned etter måned, jeg synes tida gikk fort det første halvåret, da tenkte jeg ikke så mye over det og hadde en veldig "skjer det så skjer det" og var veldig ambivalent til det med barn. Etter 7-8 mnd begynte jeg å bli livredd for at vi ikke kunne få, og fullt sammenbrudd hver gang mensen kom. Det ble så ille at jeg vurderte å gå fra mannen min og heller leve alene istedetfor å takle den gjentatte skuffelsen, så tøft var det. Vi hadde prøvd i ca halvannet år når vi fikk vite at vi ikke kunne få på naturlig måte, og merkelig nok så er forholdet vårt nå bedre enn det har vært det siste året, jeg tenker at nå kan vi ikke gjøre noe fra eller til. Og det har gitt meg en ny ro rundt det hele. veldig rart!

Skulle ønske jeg hadde slått meg til ro med det tidligere, for selv om man er frisk og rask så er det ikke så mye man får gjort fra eller til, foruten å prøve å ha sex til rett tid på mnd. Ikke tenk så mye på alle "kjerringråd" og tips og vink fra alle kanter, det bidro ihvertfall til mye frustrasjon for oss, og trodde at vi gjorde noe feil.. prøv å tenk mer "skjer det så skjer det"

Gå ellers inn på graviditetsforumet og les tråden "Hva er negativt med å ha barn", den har vært en trøst for meg i det siste

Noen andre tips:

- Gjør som du pleier og det du har lyst til

- bruk tid på venner, festligheter +++

- Ikke tenk "hvis jeg skulle vært gravid nå kan jeg ikke gjøre det og det"

[andemor]

Tusen takk igjen dere. Kjenner dette hjalp veldig. Jeg er så redd for å gjøre noe galt at jeg gjør meg selv helt sprø av dette. Er også redd for at vi ikke kan få, og så må vi prøve i enda et halvt år før vi kan begynne på en stressende utredring. Slutte å tenke sånn altså.

[AnonymBruker]

var prøver i 6 år før jeg ble gravid med prøverør. Brukte ikke tida på å tenke "what if"... I de 6 år klarte jeg å få førerkort, skrive hovedoppgaven min, få en grei jobb og leve livet som vanlig.

De eneste dagene jeg var lei meg var da jeg hadde mislykkede prøverørsforsøk. Etter det la jeg de negative tankene bak meg og gikk videre

Utredning er ikke farlig

(og Riksen lager utrolig vakre barn;)

[Duchess]

Har vært prøver i 6 år nå, og det blir værre og værre å takle dette. Jeg går skikkelig i kjelleren hver gang det ikke har gått og jeg har desverre ikke lenger noe håp om at et mirakel skal skje.

Det aller vanskeligste er å takle alle lykkelige og gravide venninner. Jeg sliter skikkelig med å forholde meg til dem, fordi det bare minner meg om min egen sorg og mislykkethet. Og ja, det er vanskelig å leve med en usikkerhet om man noen gang vil klare å bli gravid.

[AnonymBruker]

Har vært prøver i 6 år nå, og det blir værre og værre å takle dette. Jeg går skikkelig i kjelleren hver gang det ikke har gått og jeg har desverre ikke lenger noe håp om at et mirakel skal skje.

Det aller vanskeligste er å takle alle lykkelige og gravide venninner. Jeg sliter skikkelig med å forholde meg til dem, fordi det bare minner meg om min egen sorg og mislykkethet. Og ja, det er vanskelig å leve med en usikkerhet om man noen gang vil klare å bli gravid.

jeg er den anonyme som skrev før deg. Kjenner meg igjen i det du skriver, men hvis det er noe trøst, må jeg bare fortelle deg at ikke alle som blir gravide er lykkelige. Jeg var ikke mer lykkelig da jeg lyktes å bli gravid. Og å være småbarnsmor er ikke bare dans på roser.

Har du tenkt på adopsjon? Jeg hadde alle adopsjonspapirene klare da jeg ble gravid.

Sender en klem til deg

[Duchess]

jeg er den anonyme som skrev før deg. Kjenner meg igjen i det du skriver, men hvis det er noe trøst, må jeg bare fortelle deg at ikke alle som blir gravide er lykkelige. Jeg var ikke mer lykkelig da jeg lyktes å bli gravid. Og å være småbarnsmor er ikke bare dans på roser.

Har du tenkt på adopsjon? Jeg hadde alle adopsjonspapirene klare da jeg ble gravid.

Sender en klem til deg

Desverre har vi hatt noen kneiker i forholdet hjemme, som gjør at livet har vært tubulent og vanskelig. Adopsjon eller utredning på annen måte har derfor ikke vært tema. Men jeg er veldig åpen for adopsjon selv.

Utredning skremmer meg, for jeg er livredd for å få beskjed om at jeg aldri kan få barn.

[andemor]

til deg, Duchess. 6 år er lenge å prøve. Håper dere finner en god løsning på dette. Tror nok selv jeg hadde gitt opp på denne tiden, men det er jo aldri godt å si. På en eller annen måte går jo tiden unna likevel.

[Athene]

Utredning skremmer meg, for jeg er livredd for å få beskjed om at jeg aldri kan få barn.

I værste fall vet dere at det ikke går, og kan begynne sorgprosessen. I beste fall er det bare et lite problem dere kan få løst raskt. Jeg kjenner godt til prosessen rundt utbedring, og det er ikke skummelt. Det kan være at du har tette eggledere, noe som lett kan fikses med lap. Det kan være du ikke får eggløsning av deg selv, noe som kan fikses med pergotime. Det kan være at mannen har feil på sine svømmere, i så tilfelle kan IVF være løsningen. Er det en muskeknute eller cyster hos deg finnes det også enkle operasjoner som kan hjelpe. Får dere visshet om at det aldri vil gå for deg eller han (gjelder de ytterst færreste) kan dere begynne å tenke sæd- eller eggdonasjon. Så jeg vil absolutt anbefale å ta en runde for å få svar på hva som ikke klaffer.

[Athene]

Veldig enig med deg, Atheene, og det jo akkurat det jeg selv tenker. Men veldig ofte er det vanskelig å ikke tenke slikt som "Jeg kan jo ikke ta noen glass rødvin nå, tenk om jeg er gravid!" når man vet at det kan være skadelig.

Om man velger å ta hensyn hva man putter i seg er jo opp til den enkelte, jeg mener man selv må ta et bevisst valg her, og har stor forståelse for at langtidsprøvere velger å "koble ut". Selv velger jeg avhold da jeg vet jeg hadde hatt problemer med skyldfølelse den dagen det forhåpentligvis klaffer.

Jeg er også tilhenger av å i minst mulig grad la prøvingen gå utover hverdagen. Så det er en fin balansegang. Det handler kanskje om hvor stort offer dette er, altså hvor mye mat og drikkevalgene påvirker hverdagen. Jeg føler ikke at det å ikke spise spekemat eller upastauriserte oster er noe særlig større valg enn om jeg skal kjøpe inn laks eller kylling til middag. Og jeg har ofte avstått fra alkohol opp gjennom fordi jeg er glad i kunne ta bilen hjem. Jeg går ikke og tenker "i tifelle jeg er gravid", dette er bare løpende valg man gjør som alle andre daglige valg.

[Tessah]

For min del har motivasjonen gått veldig opp og ned. Vi har prøvd i snart 2 år nå og er i begynnelsen av utredning. Jeg har hatt flere måneder der jeg har vært i veldig godt humør og klarer å fokusere på andre ting. Men så kommer det en nedtur som jeg er i nå, der jeg er konstant på gråten og virkelig må ta meg sammen både i sosiale lag og på jobben. Det er utrolig slitsomt og man lurer hele tiden på om drømmen om et barn noen gang kommer til å gå i oppfyllelse......

[megava]

Noen andre tips:

- Gjør som du pleier og det du har lyst til

- bruk tid på venner, festligheter +++

- Ikke tenk "hvis jeg skulle vært gravid nå kan jeg ikke gjøre det og det"

helt enig med de påstandene. Men det er så vanskelig å følge dem.

Jeg klarer ikke å konsentrere på noe annet. Hver måned ser at ingenting sjedde igjen. Det er trist fra dag til dag. Jeg føler at livet kommer til kaos. Jeg kan ikke jobbe den jobben som jeg ble lært. Utenlandske leger er det stein i halsen hos helsedirektoratet. Må jobbe der hvor jeg ikke trives. Og nå det! Barneløshet! Hvorfor? Hva er galt med meg, spør jeg hver måned. Ingen svar!

Endret 7. desember 2010 av megava

[AnonymBruker]

Må jobbe der hvor jeg ikke trives.

Hva med å ta tak i dette? Forsøke å finne en ny jobb og få "resten av livet" ditt mer slik du vil ha det? Du blir jo ikke mindre fruktbar av å jobbe litt med noen andre endringer i livet samtidig som du prøver

[Vilmenfårikketil]

helt enig med de påstandene. Men det er så vanskelig å følge dem.

Jeg klarer ikke å konsentrere på noe annet. Hver måned ser at ingenting sjedde igjen. Det er trist fra dag til dag. Jeg føler at livet kommer til kaos. Jeg kan ikke jobbe den jobben som jeg ble lært. Utenlandske leger er det stein i halsen hos helsedirektoratet. Må jobbe der hvor jeg ikke trives. Og nå det! Barneløshet! Hvorfor? Hva er galt med meg, spør jeg hver måned. Ingen svar!

jeg skjønner deg så godt.. og vet at det jeg skrev over er lettere sagt enn gjort, men den siste tiden har jeg virkelig jobbet for at resten av livet skal være bra, og har virkelig forsøkt å legge dette litt tilside, og det føles allerede mye bedre. Ønsker dere lykke til videre! Er du lege og sliter med jobb fordi du er utenlandsk..? Kan du få andre jobber som du ville trives med, da? Kan du jobbe med forskning, undervisning eller andre ting hvor du får brukt yrket ditt og samtidig kan trives bedre? Å være lege må være en utrolig krevende jobb i tillegg til å oppleve barnløshet!