Hvilket forbilde er DU for unge jenter?

[bergans]

Nå raser debatter om rosabloggere og deres noe kyniske og til tider forvrengte syn på kropp, mat, trening og materialisme, samt ønsket om penger, penger, penger.

Èn ting er å saklig diskutere kritikk og velbegrunnete svakheter, men dette hjelper null overfor de som likevel er lettpåvirkelige, blottet for kritisk sans og hvor usikkerheten gjør at de sannsynligvis tar ethvert agn som de tror vil gi dem antatt lykke og status her i livet.

Men, hva kan DU gjøre for å spre motgift? Hva slags holning har DU til egen kropp, mat og trivsel, og hvordan sprer du sunne verdier videre? Ingenting er mer hyklersk, og skadelig, enn jenter som kritiserer andres holdninger til kropp/mat/trening, for så å klage over at bikini får rumpa til å se feit ut, at magen ikke er paddeflat er katastrofe, og at nå må du trene for å kvitte deg med ostekaka fra i går. Utsagn som dette blir hørt av utrolig mange små ører. Hvem her husker ikke første gangen de hørte sin mor/storesøster/nabojente klage over feriebildene og cellulitter, når de tross alt er helt normale, friske mennesker. Og hvordan har dette påvirket hvordan du ser på deg selv og kropp?

Hvem bør få oppmerksomhet for sine gode holdninger til fysisk velvære og utseende, hvilke blogger bør aldri klikkes inn på, hvilke holdninger sprer du mens du sitter på bussen og klager til ei venninne om klesstørrelser og mat? Jeg vet at jeg har gått i den fella maaaaange ganger (gjør det framleis), og det er dårlig gjort av meg da å forvente at andre ikke skal påvirkes av det de hører. Ungjenter vil alltid se opp til sin storesøster, til de voksne jentene i skibakken, til de som har fjonget seg for julebord osv.

Media satt til side, hvilke inntrykk sitter de igjen med når resten av oss mistrives med våre kropper? Og er det kanskje litt vår egen feil at bloggere som Caroline Berg har så mye makt, nettopp fordi vi har lagt grunnlaget for det, og støtter bloggene ved å kikke på dem? Er det der vi må begynne, istedenfor å lange ut kritikk på de som har utnyttet våre svakheter? hvis rosablogging mister sin nisje og sett på som overflødig, så vil de heller ikke ha den enorme påvirkningskraften vi til nå har gitt dem.

Endret 25. november 2010 av bergans

[KaDust]

Jeg titter aldri inn på blogger som det, jeg. Interesserer meg ikke det døyt. Nå er det jo desverre mange ungjenter som elsker disse bloggene, ja. Det er synd. Vet egentlig ikke helt hva jeg skal si, for du har jo sagt alt ;p Det er ikke noe galt i å være opptatt av mat og trening, så lenge det er for din egen helse. Trener man anbefalt mengde, og spiser anbefalt mengde over flere måltider om dagen er jo null stress. Men dette gjør jo at folk trener langt mer enn de spiser, og mange ender jo også opp med å sulte seg ihjel. Det er så synd.

Jeg for min del, spiser hva jeg vil, når jeg vil, så mye jeg vil. Ellers trener jeg egentlig ikke så mye som jeg burde for kroppens del, men men ;p

[AnonymBruker]

Nå må jeg først understreke at jeg ikke ser det som min oppgave å være forbilde for ungjenter (...jeg har aldri likt ungjenter, ikke da jeg var ung selv heller...) eller andre (kanskje med unntak av min lille niese), så det jeg gjør, gjør jeg for min egen del og fordi jeg trives med det.

Jeg spiser relativt sunt, har kunnskap om næringsstoffer og hvor maten kommer fra, og jeg spiser med glede og uten dårlig samvittighet når jeg spiser potetgull og sjokolade.

Jeg har et etter hvert avslappet forhold til utseende og kropp, jeg kan gå uten sminke og føle at jeg ser bra ut, og jeg kan pynte meg uten å være bekymret for hva andre tenker om meg.

Er naturlig slank uten å anstrenge meg, og har aldri fokusert på slanking, klesstørrelser etc. Det er aldri et tema jeg tar opp. Jeg har venner og venninner som har problemer med vekta, og det får bli opp til dem om det er noe vi snakker om. Velger uansett venner på helt annet grunnlag enn utseende.

Jeg slenger ikke dritt i hytt og pine. Jeg synes mange av innleggene i tråden om fotballfrua er stygge og usaklige. Det tilfører ikke saken NOE om man understreker bloggerens teite/lite troverdige livsstil, tynne bein etc i spydige vendinger i innlegg etter innlegg. Saken i seg selv er interessant, og verdt å diskutere.

[bergans]

Jeg er langt fra feilfri på dette selv, men en skulle tro at ingen synder i dette når de går ut og anklager alle andre for å begå disse "syndene". Jeg blir sjølv vettskremt når jeg ser hvor blinde, naive og skadelig ukritiske tilhengere av Victoria Beckham-kloner er, så jeg er ikke villig til å forsvare den ukulturen på noen som helst måte. Men er folk så skinnhellige at av 200+ svar i fotballfrue-tråden, så er alle superfornøyde med seg selv, og forkynner helse og trivsel framfor utseende?

Jeg bare spør av nysjerrighet, men responsen så langt i denne tråden indikerer at det er visst kun rosabloggere som har forvridde syn på kropp og helse, mens alle andre utstråler sunnheten selv og ideelle mengder med trening og mat

[Vær86]

Interessant innlegg.

Jeg har jobbet intenst med å oppnå et positivt selvbilde rundt egen kropp og størrelse. Jeg er en frodig jentel, dvs si at jeg veier et tresifret antall kilo er heldigvis høy så de er godt plassert.

Med min kropp ville det vært veldig lett å falle for en typisk diet hverdag med daglige/ukentlige spreker med et godt utgangspunkt for å diskutere en spiseforstyrrelse. Jeg er ikke der. Jeg har satt som betingelse for min egen hverdag at livet er til for å nytes i alle aspekt. Man skal ha lov til å kose seg, den dårlige samvitigheten skal ikke råde - det handler om å trives i egen kropp og sinn! Etter å ha innsett dette har jeg rendyrket min egen personlige stil ift bla klær. Jeg kler meg etter fasong og hva jeg faktisk kler, ikke etter klær tilpasset en slank kropp. Jeg er rett og slett bevist på hva jeg utstråler, ikke for andre men for meg.

Forbilde? neppe. Men det er godt å vite at man er komfortabel og trygg i egen kropp selv om man ikke er i den typiske size 0 malen.

[Gjest Emera]

Jeg har en ungjente, så dette er jeg veldig bevisst på. Da jeg var yngre hatet jeg kroppen min, jeg støtte den nærmest fra meg. Årsaken er tøffe greier, men etter mange års hardt arbeid med meg selv har jeg lært å være glad for den jeg er.

Erfaringen min bruker jeg når datteren og jeg snakker om forhold til kropp, og idealene som hersker i media i dag.

[Havbris]

Jeg leser sjelden rosablogging - det lille jeg har lest har ikke innbydd til videre lesing. Jeg er ingen ungdame (er 50+) og har heller ikke døtre - men har to sønner, og via de har jeg jo fått kontakt med en del av kulturen i ungdomsmiljøer. Vi har hatt mange unge jenter fra klassene på besøk og min erfaring er når jeg tar meg tid til å snakke med jentene og klarer å se bak brunkremen, det blekede håret og de tynne kroppene så skjuler det seg både ressursser og usikkerhet. Men når praten er igang så har de blitt sittende.

Jeg har vel aldri tenkt meg selv som noe forbilde for kropp og utseende - er vel hverken bedre eller dårligere enn folk flest. Men jeg har mange ganger tenkt at jentene trenger like mye føde og trening på det mer intellektuelle plan - som på det kroppslige. Veltrent kropp - ja det er flott å se på og det ville være løgn å si at jeg ikke selv er opptatt av mitt eget utseende etc. Men et veltrent hode - det skaper personligheter og bevissthet og vekker større interesse for å bidra positivt for min del.

Motgift? Ja hva er det? Når jeg snakker med unge jenter så ønsker jeg iallefall å kunne møte de med et annet fokus enn det som er rettet mot utseende. Når selvbildet er så nært knyttet til den ytre fremtoningen som jeg opplever at det er, så tenker jeg at jeg kanskje kan være med på å gi et pusterom fra peset rundt utseende, mat etc. Det beste jeg kan gjøre er å lytte - lytte og forsøke å gå bak ordene og utsagnene. Der finnes det flotte, reflekterte jenter som ennå ikke har hatt mot til bryte mønstrene.

Forbilde? Aner ikke hva det skulle være - men vi er mange kvinner som har muligheten til å snakke med jenter - men det betyr også at vi selv må tørre å sparke temaene på banen.

[bergans]

Det synes jeg var et meget godt innlegg, Havbris, og et veldig reflektert et sådan

Det er vel derfor jeg ønsker fokus vekk fra vekt og utseende, og heller sette søkelys på trivsel, prestasjoner (f.eks å klare å dra på fejlltur, fullføre et halvmaraton, bli sterkere, sunnere etc) og helse. Jeg savner i tillegg en interesse for hvordan noe så banalt og livsnødvendig som hvordan kroppen vår fungerer, være seg hvordan fett nyttiggjøres eller hvorfor en muskel i grove trekk kan produsere kraft. Det er absolutt ingen som må ha vesker, antirynkekremer, høyhæla sko og trange paljettopper for å overleve, men alle er avhengig av å ha en så frisk kropp som mulig. Og det uansett hvordan den ser ut.

Jeg hadde ikke forventet stor respons på denne tråden, men det hadde jo vært interessant om de som er mest ivrige på å fordømmme andres holdninger til kropp og utseende, også svarte her. Men, det byr kanskje litt i mot å ta et halvt oppgjør med seg selv og ens egen (ubevisste) påvirkningskraft.

Endret 26. november 2010 av bergans

[Havbris]

Det synes jeg var et meget godt innlegg, Havbris, og et veldig reflektert et sådan

Det er vel derfor jeg ønsker fokus vekk fra vekt og utseende, og heller sette søkelys på trivsel, prestasjoner (f.eks å klare å dra på fejlltur, fullføre et halvmaraton, bli sterkere, sunnere etc) og helse. Jeg savner i tillegg en interesse for hvordan noe så banalt og livsnødvendig som hvordan kroppen vår fungerer, være seg hvordan fett nyttiggjøres eller hvorfor en muskel i grove trekk kan produsere kraft. Det er absolutt ingen som må ha vesker, antirynkekremer, høyhæla sko og trange paljettopper for å overleve, men alle er avhengig av å ha en så frisk kropp som mulig. Og det uansett hvordan den ser ut.

Jeg hadde ikke forventet stor respons på denne tråden, men det hadde jo vært interessant om de som er mest ivrige på å fordømmme andres holdninger til kropp og utseende, også svarte her. Men, det byr kanskje litt i mot å ta et halvt oppgjør med seg selv og ens egen (ubevisste) påvirkningskraft.

Enig Bergans! Det ensidige fokuset på kropp som et "ustillingsvindu" legger filtere over det kropppen er, alle muligheten for livsutfoldelse og gode opplevelser, både kroppslig og mentalt. Når livskvalitet (liker egentlig ikke ordet men finner ikke noe annet) blir knyttet opp mot et vellykket ytre blir begrensningene store - og jeg synes rosabloggene avspeiler dette i stor grad. Særlig når de største kroppslige og mentale utfordringene ligger i å gå på kjøpesentre på fritiden.

Hvor blir det av fjellturene, roen ved bålet, vedhuggingen osv. Når kvinner skriver rosablogger som unge jenter leser er det trist at alternativene til livsutfoldelse og oppleves blir begrenset til det som kan skape et rosa utseende.

Endret 26. november 2010 av Havbris

[Gjest Dainty]

Veldig interessant tråd, Bergans. Som du sikkert skjønte fra den andre tråden så har jeg også fundert litt i disse baner i det siste.. Det er en viktig problemstilling å ta opp.

Samfunnet har forandret seg noe enormt de siste ti årene, spesielt med tanke på internett som allemannseie. Det har revolusjonert menneskers tilgang til omverden, og det har også gjort det langt vanskeligere å holde kontroll på hva barn og unge snapper opp av signaler og påvirkning. La meg gi et eksempel: Da jeg var barn, var min tilgang til "den glansede verden" begrenset til maks én times MTV-kikking per dag (for vi hadde kun én tv i barndomshjemmet), og månedtlig abbonement på bladet TOPP. Idag har barn tilgang til massive mengder informasjon gjennom nett, som brukes over alt og til alt, ikke minst i skolen. Og viktigst av alt; denne informasjonen er usensurert. Det er nettopp derfor mennesker som Caroline Berg kan bringe et ekstremt fokus på vekt og kropp videre til barn - det er ingen overordnet kontrollinstans som regulerer henne.

Det første som slår meg er at vi som foreldre må ta et stort ansvar for hva vi lærer barna våre - hvilke verdier vi sender med dem som ballast, hvordan de ser på seg selv, og hvor utviklet deres selvrespekt og ikke minst kritiske sans er. Det er lite vi som enkeltindivider kan gjøre for å drastisk endre samfunnets kroppshysteri og overfladiskhet, men vi kan gjøre noe med hva vi har å tilby ungene hjemme. Vi kan kanskje ikke forhindre at de klikker seg inn på fotballfrue.no, men vi kan påvirke hvor gode forutsetninger de har for å ikke bli dratt med i hysteriet selv.

Vel, hvilke verdier er det så man ønsker at de håpefulle skal få med seg hjemmefra? Det jeg umiddelbart tenker på er dette med indre trygghet. Jeg tror det er alfa og omega for hvorvidt man takler dette livet eller ei. En kjent psykiater sa i et NRK-intervju at det som kjennetegner barn og unge som lar seg villede til å tro at den eneste veien til vellykkethet er gjennom skjønnhet og berømmelse, er at de har et såkalt "tomt hull" inni seg - et hull som egentlig burde vært fylt med en tro på seg selv uavhengig av hva andre mennesker synes. En tro på seg selv som et ressurssterkt menneske, et menneske som har evner langt forbi det å oppnå en "perfekt" kropp eller 60.000 blogglesere. Et menneske som kan gjøre noe godt for denne verden, som kan etterlate den litt bedre enn den var. Et menneske som ikke trenger å sitte på gamlehjemmet som 90-åring og se tilbake på livet med anger fordi man innser at i alt arbeidet for å bli godtatt av samfunnet gjennom hvordan man framsto, gikk man glipp av selve essensen i det å være menneske; å være sann mot seg selv og den man innerst inne er, dyrke sin særegenhet og ta i bruk de evnene man har.

Det høres ut som en klisjé, men jeg tror det ligger sannhet i det: Vi må la barna våre få være den de er! Vi må la dem være nysgjerrige på verden, la dem utfolde seg som individer, la dem finne ut av hvilke talenter og evner de har. Alle barn kan ikke bli universitetsutdannede eller topp-politikere, men alle barn har noe ved seg som kan utvikles, og som foreldre bør oppmuntre og verdsette. Kunnskaper, ferdigheter og interesser er uhyre viktig for selvfølelsen, og jeg vil påstå at dét i kombinasjon med kjærlighet og støtte er beste måten å forebygge utseendemani og det å hige etter oppmerksomhet for ytre egenskaper. Fokuset bør ikke ligge på hva man er, men hvilke valg man velger å ta, og hvilken lærdom man tilegner seg.

At nettopp ytre egenskaper premieres i dagens samfunn, er det liten tvil om. Derfor er det desto viktigere at vi som foreldre tenker over hvilket miljø vi ønsker å ha hjemme, og hva vi premierer. Samtaler om de dypere ting i livet, samt å gå frem som et eksempel mtp. kritisk sans overfor tv-programmer, avisoppslag og musikkvideoer - rett og slett lære unga hvordan man "tenker sjæl"! Når det gjelder konkret dette med kropp, er det også uhyre viktig å gå frem som et godt forbilde. I tråden om nakenhet i hjemmet fortalte jeg om min mor som alltid har vært svært avslappet i forhold til det å være naken foran oss barna. Man kan mene hva som helst om det, men faktum er at det har hatt mye å si for vårt syn på vår egen kropp! Vi fikk oppleve hvordan en virkelig kvinnekropp ser ut, med både strekkmerker og hengepupper etter fire barnefødsler - og vi oppdaget at man kan være en selvsikker, harmonisk og vakker person på tross av det samfunnet liker å kalle "skavanker"!

Jeg tror for få foreldre tar ordentlig ansvar for disse tingene - dvs., de fleste er nok enige i teorien, men for mange er det nok vanskeligere å sette dette ut i praksis. Dessverre er altfor mange av oss for opptatte av om vi har finere bil enn naboen, er populære nok i det sosiale livet og reiser til syden ofte nok. Hadde vi bare brukt denne energien til å styrke våre barns selvfølelse, tilbringe kvalitetstid med dem så de føler seg sett som individer og jobbet for å ha et harmonisk og stimulerende familieklima i stedet..

Dette ble langt, men det er et omfattende tema - og som sagt, svært interessant

[AnonymBruker]

Krysser av som anonym nå da dette er litt privat.

Rosabloggere har jeg aldri fult med på. Jeg har kanskje sett en sminkevideo eller to på youtube, men ellers så bryr jeg meg fint lite om slike blogger. Uinteressant.

Men det å blogge om kropp er det ikke bare rosabloggere eller fotballfruer som gjør. Det finnes blogger som handler om spiseforstyrrelse, selvskading osv. Dette er jo også blogger som i høyeste grad setter fokus på kropp. Det finnes såkalte thinspo-blogger osv.

Det er selvsagt ikke sånn at de som blogger om disse tingene fremstiller det som noe å ettertrakte. (Karianne skrev et blogginnlegg om dette nå i kveld, faktisk: link.) Og personlig mener jeg slike blogger fortjener en plass i bloggverden! De setter søkelyset på reelle problemer på en brutal og ærlig måte. Jeg synes det er helt fantastisk at folk forteller så åpent om slike ting. Men jeg vet det finnes mennesker som ikke er enige med meg.

Selv har jeg en blogg som i høyeste grad setter fokus på kropp, dog på en helt annen måte enn ønsket om å være tynn og perfekt. Derfor legger jeg sjelden med link når jeg kommenterer andre blogger - det gjør jeg kun når jeg kommenterer i blogger med lignende tema. Nettopp fordi bloggen har fokus på noe jeg ikke vet om er så bra/hyggelig å lese om.

Rosabloggene setter jo ikke bare fokus på kropp, men også på sminke, klær, sko, vesker... Det koster jammen å leve opp til den stilen de kjører. Det vil jeg ikke tro den gjennomsnittlige tenåring har økonomi til.

[AnonymBruker]

Hva slags holning har DU til egen kropp, mat og trivsel, og hvordan sprer du sunne verdier videre?

Jeg mener jenter er fine så lenge de ikke er feite, dvs har en BMI over 25. Jeg prøver å ikke spre hvor tynne jenter bør være, fordi jeg mener jenter ikke har så lett for å forholde seg til tall. Om jeg forteller ei venninne at hun hadde tatt seg bedre ut i jeans om hun kom under 19 i BMI, så vet hun ikke hva jeg prater om. Derfor prøver jeg å ikke misjonere så veldig.

Av og til så bremser jeg litt/blander meg inn. F.eks så skulle søsteren min skaffe seg silikon som ville gitt henne D-cup, men hun er 36 A og jeg mener D-cup bare ville se dumt ut på henne, så nå har hun B-cup, og det er nydelig.

Jeg har også fått helt fremmede mennesker til å legge fra seg snopet. Husker i fjor sommer, da sto det en dame ved siden av meg og lillebroren min ved monolitten i oslo, og tygget på en snickers, og da sa jeg rett ut at jeg gjerne ville ta bilde av henne, for å ha et eksempel på bloggen min om hvor gyselig det ser ut når feite folk tyller i seg kalorier. Hun la fra seg sjokoladen.

Det er for mange som duller rundt og ikke klarer å skjerpe seg. Jeg syns ikke det er å vise kjærlighet å holde seg unna kontroverser, det er bare ego. Jeg sa til søstera mi i år at dersom hun ikke holdt seg under 55, så ville ikke jeg bli sett på stranda med henne på gran canaria i uke 50, og hun har klart å holde vekta bra.

[AnonymBruker]

Dette er et veldig interessant tema. Jeg har selv gått noen tøffe runder med meg selv for å komme dit jeg er i dag, med en relativt sunn livsstil, alminnelig kropp og bevissthet på at hvis jeg ikke tar ansvar for å endre noe så har jeg heller ikke lov til å klage (så mye).

Jeg vokste opp med en mor som stadig klagde over egen kropp, selv om den var alminnelig slank, dog med klare spor av tre fødsler. Hun hadde også nærmest fettfobi, så det var aldri dessert eller saus. Resultatet er at hun har tre normalvektige barn, men som alle er litt for gale etter godteri. I tillegg var jeg en ekstremt fysisk aktiv tenåring, noe som førte til lav selvtillit da jeg sluttet og kroppen ikke lenger var topptrent.

Jeg ser ikke poenget med å fake dårlig samvittighet når jeg spiser burger. Jeg spiser ikke burger for å være sunn, men fordi det er godt. Det er lov så lenge man ikke gjør det hver dag. Jeg går lange turer hver helg fordi jeg elsker å gå, ikke hovedsaklig fordi det er trening. Dette er holdningen jeg vil, og prøver, å formidle til ungjenter.

[Gjest brutal_mann]

Min kamp mot plastpuppefabrikkene er vel etter hvert rimelig godt kjent. For de som besitter litt intellekt så klarer de nok også å se helt til bunns i mitt syn. Nemlig kampen for at kvinner, i alle aldre, skal føle seg trygge og komfortable med den kroppen de har.

Skal en fokusere på noe helsemessig så er det å se til at en har en sunn kropp som yter. Ergo, en kan hverken spise eller sulte seg ihjel.

Jeg er også veldig for å la eldingen av kroppen gå sin gang. At hennes bryster, mage rumpe og lår endrer seg i takt med alder og graviditeter er noe av det som gjør henne vakker og til Kvinne.

[AnonymBruker]

Det er lett å si at man ikke skal være fokusert på kropp og utseende for annet enn helsens skyld.

Selv skal jeg på julebord i dag og jeg håper jeg har en strømpebukse i skapet som passer. Det er nemlig noen som har bestemt at store strømpebukser eller tights i annet enn nylon-strømpe brun ikke skal finnes i butikkhyllene. Ikke finnes det kjoler eller topper i fine farger eller fasonger heller.

Hilsen en som er XXL i størrelse og deprimert.

[Gjest stillness]

Nå har jeg ikke lest mye rosablogger for det interesserer meg fint lite og virker svært overfladisk og rett og slett kjedelig.

Skal ikke si at jeg er noe fantastisk forbilde og jeg er opptatt av både kropp og utseende.Noe jeg tror alle er.

Men jeg syns det blir feil når unge jenter omtrent oppfordres til å fikse på kroppen og at alle skal se mest mulig like ut.Syns det har blitt en overfokusering på at man skal være mest mulig perfekt og man skal aldri bli gammel.

Jeg har heller aldri vært på slankekur.Nei,faktisk ikke.Livsstilendring ja,men slankekur nei.Jeg er vokst opp i et hjem der mat var viktig og jeg lærte tidlig hva god mat var.Syns det er viktig og spise sunt,men også at man skal kunne kose seg med god samvittighet.Kjeder meg ihjel av folk som ikke kan spise ditt og datt for da kan de bli feite.

Jeg har et relativt avslappet forhold til utseende og foretrekker å se naturlig ut samtidig som jeg liker å pynte meg når jeg har lyst til det.

Syns også at det er viktig å gå sine egne veier og ikke bry seg så mye om hva alle andre mener og tror.

[Fandenivoldsk]

Det finnes mye verre blogger der ute enn "rosabloggene" for å si det sånn.

Uansett, jeg tar de bloggene med en klype salt. En god del av det som skrives er jo så tydelig kun skrevet for å provosere og få flere lesere.

Endret 28. november 2010 av Fnisu

[casting]

Et veldig viktig tema å ta opp! Rosabloggerene er jo et nytt fenomen, men debatten om hvordan kvinner fremstilles i media er viktig å ikke la gå tørr.

Rosabloggerene. Jeg skal ærlig innrømme jeg leser dem selv. Av nysgjerrighet, fordi de har fått markedsmakt. Media er en del av jobben min, så det er med en viss interesse jeg ser hvordan noen klarer å bygge seg opp til kjendiser (mange ved å ta av seg klærne, det er jo ingen nyhet. 14-åringen VOE ble rikskjendis etter en sommerferie der foreldrene la ut bilder av henne i bikini, plaskende i vannkanten).

Jeg håper fenomenet forsvinner innen de ungjentene jeg kjenner begynner å lese blogger. For det må være ekstremt vanskelig for dagens barn/tenåringer å skille virkelighet fra det glansbildet som blir presentert. Samme med mye av dagens barne/tenårings-programmer på TV. Jentene bak disse bloggene og på disse TV-skjermene er nesten uten unntak kun opptatt av utseende, sminke, vesker og sko. Sex and the City har blitt et pre-teen-fenomen. 11-åringer ser på det.

Kvinnelige helter er det få av i media. Kvinner i media er objekter, og disse rosabloggerne fremstiller seg selv, helt ukritisk, som objekter. Å lære unge jenter/kvinner at de er mye mer enn kropp, at de må være aktive, tenkende vesener, at de må ta ansvar for seg selv, er utrolig viktig. Det gjelder jo også å ta ansvar for egen sunnhet, uten å samtidig lære seg å mislike kroppen sin. Selv hatet jeg den i mange år. Vi har blitt bedre venner nå, men det er lett å glemme at man er god nok slik man er.

Jeg nikker fortsatt gjennkjennende når jeg leser statistikken som sier at mer enn halvparten av unge jenter er misfornøyde med hvordan kroppen ser ut (husker ikke helt hvilken undersøkelse det var, men det er bare å google). Jeg tror mange kvinner hadde hatt godt av å tenke på mat mer slik som menn gjør. Det er næring, bensin til bilen, det er mettende, godt, til og med. Men det er ikke kos, det er ikke belønning og det er hvertfall ikke straff.

"Fat is a feminist issue" skrev Susie Orbach. Det å melde seg ut av den daglige skjønnhetskonkurransen er ekstremt vanskelig. Kontroversielt, og kanksje ikke engang ønskelig. Men fokuset på kvinners utseende, selv topp-politikerene (ref. Erna-debatten i forbindelse med valget), er nådesløst. Og jeg tror rosabloggerene gjør det verre. Logikken de bruker er den samme som brukes når man forsvarer striptease og luksusprostitusjon med at "det er frigjørende å ta kontroll." Balanserende på skyhøye hæler, med mulberry-vesken og leppestiften sin, argumenterer de med at dette gjør dem til individer. Dette tror jeg er feil. De en del av et marked, de er varer på det markedet. "Hva vil dere lese om?" spør rosabloggerene. Og blir snurt når noen skriver kritiske kommentarer. Passive jenter, som har ett ønske: "å bli sett".

Hvordan kan vi bremse denne utviklingen? Vi har likestilling (delvis), vi har samme frihet som menn på nesten alle livets områder. Likevel er den offentlige fremsillingen av Kvinnen veldig ensidig.

Vi kan jo ikke forby det, vi vil jo ikke ha Kina-tilstander heller. Å gi en ung jente tro på (og gutt, om det trengs) at hun er klok, morsom og hyggelig, heller enn at hun er søt å pen å se på, er et steg på veien. Men dette er jo det vanskeligste av alt, er det ikke?

[Gjest brutal_mann]

Bra skrevet casting. Så må kvinner bare innse at det er de selv som skaper denne vinklingen av kvinner.

[casting]

Akkurat. Vi er jo ikke passive i dette - hverken kvinner som gruppe eller den enkelte av oss. Som voksne er det jo lett å se hvor tomt og ensidig disse rosabloggerne fremstiller seg. Og de er jo idoler for mange jenter. Problemet er vel det at med mindre vi har stålkontroll med barnas mediebruk kan vi ikke styre valgene deres bort fra disse rosabloggene.

Men vi kan kanskje hjelpe unge jenter til å ta det valget at de ikke definerer seg kun som kropp, som sminkedukke. Men akkurat dette er jo det vanskeligste. Om jeg er et godt forbilde kan jeg ikke si så mye om - men jeg forsøker å overse min egen usikkerhet rundt kropp og utseende, og egen materialistiske pyntelyst når jeg er i kontakt med unge jenter.

Men også dette er vanskelig - sikkert like vanskelig som det er å gi en ung gutt trygghet på seg selv.