min kjære bror

[annma25]

sov dårlig i natt.. fikk vite at min bror har fått lymfekreft. ordet kreft i seg selv er et sterkt ord. jeg blir uvel bare ved tanken. min bror er en person som ikke vil vise følelser. han blir bare sint og holder alt inni seg. når han fikk denne diagnosen skyldte han på at legen tok feil og sa han ville reise hjem igjen. da sykepleierne skulle ta noen prøver av han, reagerte han aggressivt mot de, for der hadde han ingenting å gjøre.. det har vært en tid med mye vondt som har skjedd i det siste for ham, og nå dette. er redd han kommer til å få en kraftig reaksjon snart. er redd han ikke vil innse alvoret også, og muligens nekter cellegift. men det kan han jo ikke! syns også jeg skulle vært mer der for han, jeg bor jo to timers kjøring unna:( men jeg klarer ikke være for lenge borte nå som han har blitt syk. hvor gode er mulighetene for å bli frisk av dette?? han er jo bare 23 år og har ingen smerter ellers. jeg har hele tiden tenkt at istedenfor at noen i min familie skal bli syk eller i verste fall gå bort, så vil jeg være den første, da jeg vet at jeg ikke hadde klart meg uten noen av de. det klarer jeg bare ikke. så hvorfor ble HAN syk, det er uforståelig! han er jo så ung, frisk og sprek..

[angara]

Å, huff, dette er vel det alle frykter. Og mange (de fleste av oss?) opplever - kreft i nær familie.

Jeg regner med at det ikke er unormalt, den reaksjonen broren din hadde, at man blir litt aggressiv og ikke godtar diagnosen. Vi får regne med at han trenger litt tid på å fordøye informasjonen, og så vil han sikkert ta imot all hjelp han kan få, cellegift etc.

Det at han er ung og sterk og ikke har smerter ellers, er vel et godt tegn?

Jeg vet ikke mye om denne krefttypen, men i vår familie har en person nylig fått livmorkreft, og det var ganske mange undersøkelser (og operasjon) som måtte til før hun kunne begynne med cellegift.

Har broren din noen i nærheten som kan være med ham til legen, kjøre og hente ham og slikt?

Det er viktig å komme igang med undersøkelser/behandling, men det er sikkert ikke lurt å "mase" på ham og stresse han, hvis han trenger å bearbeide dette i eget tempo.

Personen i min familie med kreft, er ikke så glad i ekstra oppmerksomhet, og det å få masse medlidenhet. For henne bør altså alle rundt oppføre seg som normalt, så langt det lar seg gjøre. Kanskje din bror også er slik? Det er lettere når man tenker på at prognosene er bedre i dag enn noen gang før.

Sender en stor klem og masse lykke til!

[Gjest Gjest]

Det finnes heldigvis god behandling mot kreft, og gode muligheter for å bli helt frisk igjen. Jeg er selv en av de som har blitt frisk av kreft, og jeg kjenner mange andre.

Jeg kan forstå at han nekter å akseptere diagnosen og føler at han ikke har noe på sykehuset å gjøre. Forhåpentlig vil han likevel gå med på å bli utredet og behandlet - det er viktig å komme i gang med behandling så fort som mulig. De fleste opplever forresten at ting blir litt lettere når behandlingen har kommet i gang, for da er man jo på vei til å bli frisk!

Lykke til! Han trenger nok din oppmuntring og støtte, det er godt å ha noen som bryr seg om en.

[annma25]

takker for svar. virker som det begynner å gå mer opp for ham nå.. han virker så mye roligere enn før liksom.. jeg prøver å la være å begynne å prate om det, heller spør han om hvordan det går osv.. så er det opp til han om han vil snakke om det. så viser jeg min støtte likevel. mine foreldre bor på samme sted som han, så godt han har de i nærheten iallefall. så må jeg bare håpe på det beste. det virker så uvirkelig enda...

[Gjest Gjest]

Kreftforeningen har en hjelpetelefon som broren din kan ringe hvis han trenger å prate med noen.

Kreftlinjen: http://www.kreftforeningen.no/raad_og_veiledning/kreftlinjen/kreftlinjen_tlf__800_48_210_eller_800_kreft_1970

[Gjest Eithne]

er det hogdkins lymfoma han har fått? Dersom et er dette så sies det at ca 90% av de som får det blir kurert. Håper for det beste for broren din. Som en annen sier her så har de kommet veldig langt mht kreftbehandling. Er en skremmende sykdom, men håper de har tatt det på et tidlig stadie.

Kan og anbefale Kreftforenings Hjelpetelefon som ble nevnt ovenfor her. Jeg fikk masse støtte og hjelp derfra når min mor var syk og når jeg fikk føflekk kreft selv her tidligere i sommer. Lykke til.

[Seka]

Så fryktelig vondt å høre! store varme klemmer til dere alle. Det er utrolig vondt når noen nær deg blir syk, opplevde nylig en slik livsendring hos min søster, ikke kreft, men dog, det påvirket familien i stor grad og især henne... Min måte å være der på for henne har vært å lese meg opp på kunnskap og som andre nevne over, finne frem til organisasjoner o.l. Her står det litt om lymfekreft+ det lenkes til pasientorganisasjoner som kanskje kan være til hjelp(mener å ha hørt at det er noe som heter lymfekreftforeningen, så du kan jo gjøre et lite google søk).

Håper han er en av de heldige, og nok en gang varme tanker...