Redd for å uttrykke mine følelser for han

[AnonymBruker]

Nå har jeg kommet meg ut fra et forhold for en tid tilbake. Tenkte å nyte det å bare være meg.. Så lenge varte det ikke før jeg traff en fyr, jeg tenkte som så at jeg ikke skulle binde meg, ikke skulle jeg få følelser å ikke var jeg interessert i noe forhold.

Jah, her sitter jeg da, som en trådstarter å tenker meg grønn på hvordan jeg skal slutte å savne han. og om jeg i det heletatt har lyst til å slutte å savne han. Jeg tror ikke jeg er skapt for å være singel, jeg ønsker å ha en mann som jeg kan være glad i, å erfare ting sammen med på alle måter. en jg kan vise min kjærlighet til og mine kunster innen alt mellom himmel og jord.

Jeg å min nye flamme er voksne nok til å kunnet bo hver for oss, men nå sitter vi med hver vår avsluttende oppgave av høyere utdanningsgrad, som igjen fører til at vi midlertidig bor hjemme i barndomsredene. Vi har i høst vært helt tilbake til fjortistida, hvor vi har besøkt hverandre når vi har vært "hjemme aleine" eller vi har vært på tur sammen på hytta og lignende.

Vi har i hele høst møttes regelmessig. Jeg har til og med møtt foreldrene hans, det var ikke planlagt første gangen, men siden jeg allerede har møtt dem så ber han meg fortsatt på besøk. Han holder rundt meg som om jeg skulle vært dama hans selv om foreldrene er der. Alt dreier seg ikke bare om sex, han er kosete og god mot meg..

Men, vi har aldri snakket om følelser, og om hvordan ting eventuelt blir når vi skal bli jobbsøkere. Jeg har så lyst å si til han at jeg er glad i han, men jeg tør ikke.

Hva tenker dere andre, bør jeg være forsitkig med å slippe løs følelsene mine, i frykt for å bli såret?

Er så fryktelig redd for at han ikke syns dette er noe å satse på.

Er de noen andre menn her inne å sniker? hadde dere villet fortsatt å bedd en dame som bare er midlertidig med hjem? selv om dere ble "bustet" av foreldrene en gang.