Lei meg og sint på mamma.

[AnonymBruker]

Faren min døde når jeg var 17, og så kom mamma plutselig hjem med en ny mann et halvt år etter.

Jeg har alltid vært snill pike, og gjort alt som er blitt forventet av meg. Jeg er ganske stille og innesluttet. Sliter med angst for å prate med mange mennesker og fremmede mennesker.

Jeg virker nok alvorlig på mange, men det er fordi jeg er depreimert og er så engstelig, og trekker meg fort vekk fra andre. Jeg slipper ikke folk innpå meg så lett.

Når mamma kom hjem med den nye mannen, som jeg ikke kjente, sier han til meg at han skal flytte inn og at de er blitt sammen. Jeg fikk sjokk og sprang inn på rommet mitt, og jeg gråt. Mamma kom etter og sa, du vil vel ikke at jeg skal være alene?

Jeg sa bare neida ... også gikk hun. Mer pratet vi ikke om det.

Så begynte det. Han flyttet inn på dagen, gikk med pappas klær(jeg syns det var så sårt) og satte seg i godstolen til pappa som jeg hadde sittet mye i etter at han døde.

Det var bare gått et halvt år etter hans død, og jeg hadde ikke sørget ferdig, og jeg hadde mange problem inni meg som jeg trengte hjelp med.

Mammas nye mann begynte å bestemme over meg, lese mine private brev og mail. Jeg var da blitt 18, og hadde 1 år igjen på vgs.

Jeg ville ikke ha noe nær kontakt med han, og han trengte seg innpå og ville være faren min. Det ble nesten for mye for meg, for det var ikke jeg som var sammen med han?

Han ble også sur for at jeg var mye for meg selv og på rommet mitt, men det er noe jeg har gjort hele livet. Faren og moren min lot meg være i fred, så nå ga han meg dårlig samvittighet fordi jeg ikke satt i stua med han for å se på nyhetene.

Så beskylte han meg alltid om han ikke fant igjen sine ting. Han mente jeg hadde tatt de fordi jeg ikke likte at han var der, og jeg ville være slem mot han. Han beskylte meg også for at jeg fikk venninnene mine til å ringe til han og plage han.

Ingenting av dette var sant, for jeg hadde aldri turt å finne på slikt. Jeg har alltid vært veldig samvittighetsfull.

Jeg slet meg gjennom vgs med dårlig resultat, og med en slitsom stefar og en mor som jeg ikke kunne prate med.

Jeg gikk ned 2 karakter i alle fag, jeg som hadde ligget på 5 og 6 før!

Jeg er sint og bitter på måten ting ble gjort på. Jeg har mange problem som moren min har bare oversett og jeg har alltid slitt med overfølsomhet, og at jeg blir helt ifra meg om noen beskyller meg for noe jeg ikke har gjort.

Nå har jeg flyttet for meg selv, tar opp igjen fagene som det gikk dårlig med og får hjelp av en psykiater.

Jeg vil bare høre hva dere mener om denne saken.

[The Kitten]

Oi! Jeg mener det er bra du har kommer deg vekk og at du får hjelp.

Har ikke så mye å si annet enn lykke til.

[Gjest Gjest]

Trist med din far.

Men du er en smule navlebeskuende, selvopptatt og barnslig. Alder tatt i betraktning er det kanskje ikke så rart... Lite smidig av de voksne kanskje, men du blåser det opp til enorme dimensjoner og skal ha dem til syndebukker for stakkars deg. Velkommen til voksenverdnen. Sånn er det for de fleste. Bare å venne seg til.

[Gjest Emera]

Trist med din far.

Men du er en smule navlebeskuende, selvopptatt og barnslig. Alder tatt i betraktning er det kanskje ikke så rart... Lite smidig av de voksne kanskje, men du blåser det opp til enorme dimensjoner og skal ha dem til syndebukker for stakkars deg. Velkommen til voksenverdnen. Sånn er det for de fleste. Bare å venne seg til.

Gi deg!

Trådstarter setter fokus på noe altfor mange barn og unge lider under i dag. Nemlig at foreldrene drar nye partnere inn i hus i full fart, tilsynelatende helt uten hensyn til barna. Jeg sier ikke at dette alltid slår feil ut, bare for å ha sagt det, men jeg blir mange ganger rent ut sint på foreldre som gjør slikt.

[AnonymBruker]

Trist historie. Jeg skjønner godt at dette har vært vondt for deg og håper du kan etterhvert få et bedre forhold til moren din. På tross av alt.

Ringte venninnene dine til han eller fant han virkelig det opp?

[AnonymBruker]

Trist historie. Jeg skjønner godt at dette har vært vondt for deg og håper du kan etterhvert få et bedre forhold til moren din. På tross av alt.

Ringte venninnene dine til han eller fant han virkelig det opp?

Nei, venninnene mine visste ikke hva han het engang, siden jeg aldri pratet om han. Og de hadde uansett ikke gjort sånn, for ingen av oss er sånn...

Det viste seg at det var døtrene hans, og det var tungt å svelge for han...

[AnonymBruker]

Trist med din far.

Men du er en smule navlebeskuende, selvopptatt og barnslig. Alder tatt i betraktning er det kanskje ikke så rart... Lite smidig av de voksne kanskje, men du blåser det opp til enorme dimensjoner og skal ha dem til syndebukker for stakkars deg. Velkommen til voksenverdnen. Sånn er det for de fleste. Bare å venne seg til.

Viss det er slik man blir når man blir voksen, så vil jeg ikke bli voksen. Jeg syns ikke noe om å lyve, og jeg syns ikke noe om å anklage noen ikke før jeg vet 100 % sikkert.

Det går an å være litt ydmyk når man kommer inn i et hjem i sorg. Det er ikke sånn at man glemmer sorgen bare, og jeg følte at jeg ikke ble respektert eller tatt hensyn til.

[AnonymBruker]

Oi! Jeg mener det er bra du har kommer deg vekk og at du får hjelp.

Har ikke så mye å si annet enn lykke til.

Takk

[AnonymBruker]

Gi deg!

Trådstarter setter fokus på noe altfor mange barn og unge lider under i dag. Nemlig at foreldrene drar nye partnere inn i hus i full fart, tilsynelatende helt uten hensyn til barna. Jeg sier ikke at dette alltid slår feil ut, bare for å ha sagt det, men jeg blir mange ganger rent ut sint på foreldre som gjør slikt.

Det blir feil om den nye partneren begynner å bestemme og oppføre seg som en forelder.

[Gjest Gjest]

Jeg synes dette høres helt forferdelig ut. Verken moren din eller den nye partneren hennes høres ut som de tok noe hensyn til dine følelser. Skjønner godt at du er sint og lei deg! Det er enda godt at du har kommet deg bort og at du får hjelp. Du høres ut som en flott jente, og jeg ønsker deg lykke til og alt godt i fremtiden.

[muffin26]

At en mor kan være så kald og egoistisk sier jeg bare.Ts jeg er enig med deg bra du har flytta vekk og ikke trenger å bo med dem mer.Å gå med faren din sine klær det stakk i hjerte når jeg leste det.Kan bare forestille meg hvordan du hadde det.Hvis jeg var deg hadde jeg skrevet en mail eller brev til moren din og fortalt akkuratt hvordan du hadde det mens du bodde der og hvordan du ble behandlet.Kanskje hun svever ut av den rosa skyen sin da. til deg ts.

[Gjesten]

Huff, jeg skjønner godt at dette var vanskelig for deg, og det høres ut som dette var alt for tidlig etter din fars død.

MEN er det noen sjans for at moren din ikke skjønte hvordan du følte? Du sier ingenting om at du sa fra, du sier bare at du var mye på rommet, noe du alltid har vært... Man kan kreve hensyn og omtanke, men du kan ikke kreve at din mor skal lese dine tanker.

Håper forholdet ditt til din mor og hennes nye mann forbedrer seg

[Chihiro]

...

Endret 23. november 2010 av Chihiro

[AnonymBruker]

Huff.. trist å høre at det var slik for deg, og at moren din kunne være så kald.. HUn er da ikke den eneste som er "alene". Hvor alene tror hun at du følte deg? En fremmed mann inn i huset, din far er knapt borte og hun forventer at du skal forstå hennes behov etter å ikke være alene...

TS: Så bra at du har kommet deg ut, tar opp fag og får orden på ting! Jeg er sikker på at samtidig som dette er vondt, så har du nå søkt hjelp og kommet deg opp og ut i livet. Og du vet erfaringer å ta med deg hvis du selv en gang får barn i fremtiden.

Lykke til, dette går bra!

[Gjest BettyBoop28]

Huffameg. Så respektløst av han å flytte inn så fort, og jeg skjønner at du blir sint på moren din som bare kastet seg inn i et nytt forhold så kort tid etter faren din døde. De burde iallefall gjort ting mye mer diskret og tatt det mye saktere. Reagerer også på at han nye mannen ikke forstår at du fortsatt savner faren din og at han bare tror han kan komme der å erstatte han. Og at han brukte klærne til faren din syns jeg er smakløs oppførsel. Han burde hatt vett nok til å skjønne at det ble sårt for deg. Rart at ikke moren din reagerte på det syns jeg.

[Chiyo]

Wow. Jeg kan skjønne at dette er vanskelig for deg. At moren din finner seg en annen er jo bra for henne da. Det er jo viktig at hun er lykkelig ikke sant?

Men at han går med faren dine sine klær og leser brevene dine og sånn syns jeg ikke noe om. Det er ikke riktig.

[Gjest BettyBoop28]

Wow. Jeg kan skjønne at dette er vanskelig for deg. At moren din finner seg en annen er jo bra for henne da. Det er jo viktig at hun er lykkelig ikke sant?

Men at han går med faren dine sine klær og leser brevene dine og sånn syns jeg ikke noe om. Det er ikke riktig.

Greit nok at mora skal være lykkelig, men hun kunne tatt det litt saktere av respekt for dattra og den avdøde mannen. Du begynner ikke å innlede nye seriøse forhold før grava er kald

[AnonymBruker]

Wow. Jeg kan skjønne at dette er vanskelig for deg. At moren din finner seg en annen er jo bra for henne da. Det er jo viktig at hun er lykkelig ikke sant?

Viktig at man er lykkelig ja, men hun kan vel ta hensyn til sitt eget barn, som nettopp har mistet faren? 17 år er ikke voksen enda heller, men til og med voksen barn der en forelder dør og den andre finner seg en ny før man har rukket å kaste jord på grava. Han flyttet inn etter 6 mnd, de hadde vel vært sammen en stund før det også?

Når man er forelder skal man først og fremst tenke på barnas beste! Ikke på seg selv! Er man for trangsynt til å forstå dette så bør man ikke ha barn!

[Linnea Adriana]

Trist med din far.

Men du er en smule navlebeskuende, selvopptatt og barnslig. Alder tatt i betraktning er det kanskje ikke så rart... Lite smidig av de voksne kanskje, men du blåser det opp til enorme dimensjoner og skal ha dem til syndebukker for stakkars deg. Velkommen til voksenverdnen. Sånn er det for de fleste. Bare å venne seg til.

Jeg er helt uenig og dette er det verste innlegget jeg har sett på kg. Ikke kan jeg se at ts er barnslig på noen måte. Og si at det og miste foreldrene sine tidlig er en del av voksenlivet er faktisk verre en og si til en voksen at det og miste sitt barn er en del av livet. Ja det er en del av livet til vedkommende men det er ikke dermed sagt at en burde ta seg sammen.. Og hva mener du med at slik er det for de fleste, er det slik at de fleste 17 åringer mister en av foreldrene sine og at de må forholde seg til at den nye samboeren går i avdødes klær?

Du er i sorg ts. Det er helt normale reaksjoner og det er mye som burde blitt gjort annerledes. Det er også normalt at barn og unge får større sorgreaksjoner en voksne når foreldre går bort, dette har med at barn og unge er mer avhenging av foreldrene sine og at de ikke har løsrevet seg fra foreldrene sine enda. Foreldre er ofte de som betyr betydde mest i barn og unges liv.

Det sies at det er en ting som er vanskeligere en miste et barn, og det er for barn og miste en av sine foreldre.

Jeg vet ikke hvordan et er for deg men har du gode venner kjæreste andre utenfor familien som står deg nær? Kanskje kunne det hjulpet deg og bruke mer tid med de?

Du skriver jo veldig bra om det her kanskje du også ville hatt glede av og gå i en sorggruppe og snakke med andre unge som har mistet familiemedlemmer? Mange synes det er godt og snakke med andre som har opplevd noe av det samme og forstår en på en annen måte.

Jeg kan jo også råde deg til å ta kontakt med psykolog si at du har mistet faren din og er trist slik at du får en psykolog som kan om barn i sorg..

Dette er jo bare råd og du må jo selv finne ut hva som er rett for deg. Du kan jo også gå i sorggruppe og psykolog et par ganger og finne ut om det passer deg.

Det gjelder også din mor du trenger ikke å fokusere på forholdet deres akkurat nå. Du trenger heller ikke å fokusere på forholdet deres senere. Barn har ikke forpliktelser ovenfor sine foreldre. Her må du finne ut hva som er rett for deg med tiden..

Når det gjelder moren din høres hun veldig kald og egoistisk ut ”du vil vel at jeg skal være lykkelig ikke sant?” du kunne sagt det samme til moren din. Du kunne sagt du vil vel ikke gjøre dette mye vanskeligere for meg en det trenger og være? Ellers så synes jeg ikke du burde ta på deg et ansvar for at moren din skal være/bli lykkelig. Jeg synes det er tvert om at foreldre har ansvar for barna sine og de burde sette barnets behov foran sine egne. Ikke omvendt. Bare husk at du ikke har noen forpliktelser for moren din.

Noen foreldre kan også glemme barnas behov og tenke at barna takler det så mye bedre en voksne de er jo barn… Det er feil men noen foreldre skjønner ikke dette. Noen foreldre nekter å innse barnas behov kanskje moren din lever i en boble og har klart og innbille seg at du klarer deg bra uansett mye bedre en henne eller lignede? Du kan skrive brev til henne og der du forteller hvordan du har det så hun får vite det. Men jeg synes det er rart om hun ikke vet det alt, det med at er mye på rommet og er jo ikke akkurat et tegn på at en har det bra. Dessuten så burde virkelig moen din spurt hvordan du har det og snakket med deg.

Uansett fokuser på det viktigste at du får det bedre og hva som kan hjelpe deg på sikt ts.

Ønsker deg en masse lykke til.

[Gjest Gjest]

kondulerer med din far.har mistet min mor og men far har nye flammer på gang men eg blander meg ikkje inn nåke personlig.men hadde aldri funne meg i at noen annen dame hadde gått med mammas klær det er respektløst.mannen til din mor virker kontrolerende og har sansynligvis ikkje barn? det er din mor som må sette foten ned her.du bør ha ein alvors prat med henne!!har du tenkt korleis dine foreldre egentlig hadde det sammen,om dei faktisk var lykkelige eller bare var dine foreldre.man tenker ofte ikkje på det iforhold til sine foreldre. eg har sagt til min far at han kan gjere som han vil men forlanger at mammas grav skal vere stelt og fin.