Finne noen i farta..

[AnonymBruker]

Nei jeg tenkte ikke på speeddating

Jeg er mann på 40, i lederstilling og med et travelt liv. Når jeg stundom får satt meg ned å slappet av så savner jeg en livsledsager. Jeg vet med meg selv at med den rette dama ville jeg lett endret prioriteringene og brukt mye tid på meg og henne. Jeg er bare ikke særlig lysten på å bruke masse tid på de damene som ikke er den rette... Så da stopper det liksom opp. Det hadde vært fint å finne noen som jobbet i samme bransje/bedrift, men pr i dag er det ingen aktuelle der.

Jeg syntes jeg burde finne noen å dele livet med snart, men jeg finner ikke noen god arena for å finne partner i det travle livet jeg har.

[AnonymBruker]

Du kan evt prøve ut nettet?

[Gjest KateW]

Jeg syns nettet er enda verre en byen og andre scenarier.Så jeg er i samme situasjon som deg, TS.

Dog prøver jeg å gjøre gode ting og ikke bare fylle med jobb og stress. Og i de situasjonene så møter jeg mennesker og får et større nettverk.

[Steinar40]

Hvis du har det så jævla travelt, hva skal du med en partner?

[AnonymBruker]

Jeg syns nettet er enda verre en byen og andre scenarier.Så jeg er i samme situasjon som deg, TS.

Dog prøver jeg å gjøre gode ting og ikke bare fylle med jobb og stress. Og i de situasjonene så møter jeg mennesker og får et større nettverk.

Jeg er enig. Nettet er verre en byen.

Jeg prøver å få tid til ting på fritiden, men fritidsinteressene mine er er ikke noen store sjekkearenaer. Jeg treffer kompisser via interessene mine, men sørgelig få damer.

.. er litt tom for ideer egentlig.

Ts

[AnonymBruker]

Hvis du har det så jævla travelt, hva skal du med en partner?

Kjærlighet og lidenskap er jo to grunner.

Ts

[Steinar40]

Kjærlighet og lidenskap er jo to grunner.

Ts

Hvordan skal du ha tid til det da?

[AnonymBruker]

Egentlig ganske interessant problemstilling, jeg har noen liknende. Jeg ser ikke etter noen å stifte familie med på samme måte som TS, men jeg begynner å savne det å ha en spesiell person i livet mitt. Jeg er godt voksen og har fått de barna jeg skal ha. Mitt "problem" er tosidig. Det ene er hvor i all verden jeg skal kunne treffe en ny mann. Mine barn bor hovedsakelig sammen med meg og når jeg ha dem har jeg all fokus på dem og deres behov. Den tiden de er sammen med sin far bruker jeg sammen med venninner, trener, vasker huset... ikke mye menn å treffe der! Jeg synes jeg har en del å tilby og skulle ønske jeg hadde noen. Men jeg begynner å frykte at jeg ikke har nok tid.... når jeg treffer minimalt med menn, hvor lang tid vil jeg evt bruke på å finne rett person?

Det jeg også har tenkt på er det å knytte seg til en ny "svigerfamilie" igjen. Jeg har hatt to langvarige forhold i mitt liv, det føste varte over 10 år. Da det var slutt savnet jeg familien hans mer enn jeg savnet han og jeg holdt kontakt med demn en god stund. Vi hadde ingen barn og etterhvert ble naturlig nok kontakten borte.

Det andre forholdet varte lenger og her er det barn involvert. Jeg er veldig glad i min eks svigerfamilie, men omstendigheter rundt bruddet har gjort at vi dessverre ikke har mye kontakt. Og det synes jeg er tungt. De var viktige i livet mitt og plutselig er de borte.

Skulle man være så heldig å finne en person å dele livet med, så følger det i de fleste tilfeller en svigerfamilie med på kjøpet. Og jeg vet ikke om jeg har helt "ork" til å bli kjent med en til....

[Steinar40]

Skulle man være så heldig å finne en person å dele livet med, så følger det i de fleste tilfeller en svigerfamilie med på kjøpet. Og jeg vet ikke om jeg har helt "ork" til å bli kjent med en til....

Ser poenget ditt. Og det er nok smart å ikke legge altfor stor vekt på svigerfamilien av denne grunn.

[Lotta35]

Jeg tror faktisk at "tidsklemma" ofte er en faktor for oss single som er godt etablert i jobb og med barn.

Jeg har to barn annenhver uke og de har full prioritet når de er hos meg, resten av tiden er det jobb og venner.

En av vennindene mine poengterte at hvis jeg jobbet like aktivt med å få kjærlighetslivet på plass, som jeg jobbet for karieren min, så ville jeg mest sansynelig ikke vært singel. Det er et godt poeng, vi må være flinkere til å prioritere tiden vår og også sette av tid til å prøve å finne en partner.

Jeg har jo ikke lykkes selv, men vurderer faktisk en "singelreise", det kan uansett være spennende.

[AnonymBruker]

Jeg er bare ikke særlig lysten på å bruke masse tid på de damene som ikke er den rette...

Hvordan damer er de som ikke er den rette da?

[Bernina]

Hvis du har det så jævla travelt, hva skal du med en partner?

Jeg er også singel og travel. Men travelheten er jo noe jeg velger nettopp fordi jeg ikke har en partner. Istedenfor å sitte hjemme alene så finner jeg på ting. Hobbyer og trening osv. I tillegg merker jeg at det er lettere for meg å si ja til å jobbe overtid eller ta i ekstra på jobben slik at de med mann og barn kan gå hjem. Hadde jeg hatt en partner så hadde jeg valgt anderledes.

Nå har jeg bare vært singel siden i våres og har ikke noe stress med å finne en ny partner. Og jeg trives med å ha ting å holde på med. Med en kjæreste så ville jeg prioritert anderledes.

Mange single har mange jern i ilden fordi det for noen er ensomt å være helt alene.