taus tenåring ..

[Gjest Gjest]

Jeg har en gutt på 17 år som er svært innesluttet. Ja, jeg vet at det er normalt for alderen, og lar han være i fred.

Nå har jeg fått meg kjæreste som er her flere ganger i uka. Jeg peser ikke på sønnen om at han skal bli kjent med typen min, men må innrømme at jeg synes det er slitsomt når vi en sjelden gang spiser middag sammen, og jeg må dra ordene ute av han. Han gir ingenting av seg selv, og bidrar aldri i samtalen. Ikke før jeg har dratt ordene ut, som sagt.

Jeg synes han minner om en kjip ungkar som ikke kan oppføre seg blant folk, dvs, han har manører, men mangler det lille ekstra som gjør at mennesker blir kjent med hverandre.

Jeg kunne tenkt meg og gitt han en liten lekse, oppmuntre til å slappe av og åpne seg litt, men er redd det blir motsatt effekt. Ikke at han kan bli mer stum nå heller, da.

Noen tips til meg? Kjæresten min er en åpen, herlig fyr. Ikke pushy eller noe, men lett å bli kjent med.

[Glynis]

Gjelder dette bare kjæresten din? Hvordan er han med venner, på skolen, med tanter og onkler?

[AnonymBruker]

Tror jeg bare hadde latt han være. Blir du flau og føler at han skjemmer deg ut overfor kjæresten din? å du på dette som et problem før du fikk deg kjæreste? Det er veldig mange tenåringer som er sånn. Niesen min åpnet knapt kjeften på fire år.

[AnonymBruker]

La gutten være. Det er du som drar en ny fyr inn i hjemmet, gutten din må rett og slett bare tåle det - da synes jeg ikke du skal tvine ham til å bli kjent med denne nye fyren i tillegg.

[Gjest BabyBlue]

Jeg er selv en måned i fra og bli 17, og selv om jeg ikke er gutt eller i samme situasjon kan jeg vel gi deg et råd...?

Jeg er selv typen "innesluttet og stille" og er veldig taus rundt nye folk. Det at du har fått deg en ny type kan være uvant og en smule merkelig, og da er det greit for han å gruble fra seg. Jeg liker overhodet ikke å bli pushet av foreldrene mine hvis det er snakk om nye, uvante sitausjoner og foretrekker å gjøre ting i mitt eget tempo.

Er det lenge siden du introduserte typen din for sønnen din? Og har dere gjort noe sammen utenom å spise?

Kanskje det å sette de sammen i et komfortabelt og kjent miljø kan hjelpe? Kjøp guttungen et nytt playstation spill o.l og få kjæresten din til å joine han. Hvis de begge liker slike fritidssysler kan det kanskje være en fin icebreaker for å skape et slags kompisforhold.

Og om ingenting funker kan du kanskje spørre han forsiktig om hvorfor han er så stille rundt den nye kjæresten din?

[AnonymBruker]

Hva med å la sønnen din være?

Du sier jo at han vet å oppføre seg, men han er ikke pratsom hjemme. Han har faktisk ikke valgt å være i sammen med kjæresten din flere ganger i uka. La ham være og la det gå på hans premisser. Du og kjæresten kan jo skravle sammen, prøve å få ham med på samtalen, men ikke push.

[Gjest Gjest]

Han er taus rundt slekta også, vet ikke om han er mer pratsom på farssida. Regner med at han snakker med vennene sine, ellers hadde han vel ikke hatt noen.

Nei, vi har kun spist sammen. Det er en uhørt tanke at han skal joine oss i sofaen for eks. Gidder ikke å spørre om det, en gang.

Men et tv-spill ja, det har jeg tenkt på. Kjæresten min har sagt at han vil spille med han, men han har ingen twoplayerspill. Ut å kjøpe!!!

Da ser det ut til at jeg gjør alt rett for en gangs skyld; lar han være i fred, prøver å dra han med i samtalen til kjærsten og meg.

[Cumulus]

Jeg hører rykter om at gutter slutter å snakke hjemme i 16-årsalderen. Jeg har hatt noen elevsamtaler m/foreldre til stede på vg1, og de fleste gutteforeldrene kommer en eller gang i løpet av halvtimen med et utsagn som "Nei du vet, Kåre sier jo ingenting til oss.."

Så jeg tror det er ganske normalt for alderen!

[The Kitten]

Jeg er ganske stille og rolig i familiebesøk. Når jeg er med venner er jeg mye mer livlig. Enkelte av oss er bare slik.

[Gjest Gjest]

Når du sier det så mener jeg å ha sett en sånn litt diger halvvoksen guttunge et eller annet sted i huset her og...

[Gjest Idamarte]

Jeg var også en "taus tenåring". Og jo, foreldrene mine var fortvilte. Men det nyttet iallfall ikke å presse meg til å være sosial. Tror nok sønnen din er ganske normal. Det går seg nok til når han blir eldre.

[Gjest Lebewesen93]

Jeg er vel også ganske taus av meg ( enten eller nå og da...) å har vært sånn det siste året. Før snakket jeg HELE TIDEN, å da mener jeg hele tiden også.

Men noen liker å snakke, andre ikke. Om jeg er i samme rom som en jeg ikke har så god kontakt med, holder jeg heller kjeft enn å komme med diverse settninger alla " ...fint vær i dag..." osv..

Når jeg er med folk jeg liker å snakke med, snakker jeg om jeg har noe å si. Ikke alltid man har noe å dele heller, å hvis det gjelder når dere spiser middag sammen så kanskje har er opptatt med å ete ? Jeg liker ikke å snakke når jeg spiser, uansett hvem det gjelder

[Gjest Gjest]

Når du sier det så mener jeg å ha sett en sånn litt diger halvvoksen guttunge et eller annet sted i huset her og...

Hehe!!

Som en stille skygge som plutselig dukker opp.