Kunne du valgt kjærlighet over barna dine?

[Gjest Gjest]

Jeg vet at det politisk korrekte er å si "Nei, jeg ville aldri valgt en partner over barna mine!". Men er det virkelig så enkelt? Hva om du traff en fantastisk person som alt føltes fantastisk riktig sammen med, og som du så for deg en framtid med. Kanskje felles barn, lidenskap. Kjærlighet.

Hva om du måtte ta et valg om å flytte til en annen kant av landet eller til utlandet, mens ungene ble igjen hos den andre forelderen? En så lang avstand at det kun ville bli mulighet til å treffe dem i ferier? Gi opp dagliglivet sammen med dem, men i gjengjeld få en fantastisk kjæreste og et vakkert forhold?

Jeg spør fordi jeg står midt oppi et slikt valg nå, og det er beintøft. Har to barn som begge er under ti år gamle.

[Gjest Gjest]

ALDRI!

Ikke om noen truet med å drepe meg. Det finnes INGEN mann på kloden som er verdt mer enn barna mine. Og ja, jeg tenker dårlig om deg fordi du engang spør. Beklager, sånt gjør man ikke. Det er utilgivelig.

Du risikerer at barna dine får traumer, at de begynner å hate deg. Og dersom Mr Right viser seg å være akkurat like vanlig som alle andre, og ting ikke fungerer. Skal du komme hoppende tilbake som om ingenting har hendt, og bare tro at alt er som før?

Hallo..

[AnonymBruker]

Jeg har gjort det, men mine barn er voksne da. Ikke at det gjør det noe bedre, men praktisk sett så er det litt enklere. De kan besøke meg når de har lyst, og jeg besøker dem så mye jeg kan. Vi snakker masse sammen på telefon, sms, facebook, msn osv.

Men så klart, når det har gått lang tid uten at jeg har sett dem, lengter jeg voldsomt etter dem. Og når de sliter med noe, skulle jeg ønske jeg var nærmere.

Samtidig så kan det hende at vi flytter nærmere mine barn etter hvert, når samboers barn er blitt eldre. Det er kun dem som holder oss her vi bor nå.

[flickan]

Nei, jeg kunne ikke det. Aldri i verden. Barna kan aldri erstattes, mens jeg tror jeg kan finne kjærligheten overalt. Tror ikke på den eneste ene. "Den rette" er den man velger å satse på. Tiden med barna mine får jeg aldri igjen.

[Sunniva81]

Jeg vet at det politisk korrekte er å si "Nei, jeg ville aldri valgt en partner over barna mine!". Men er det virkelig så enkelt? Hva om du traff en fantastisk person som alt føltes fantastisk riktig sammen med, og som du så for deg en framtid med. Kanskje felles barn, lidenskap. Kjærlighet.

Hva om du måtte ta et valg om å flytte til en annen kant av landet eller til utlandet, mens ungene ble igjen hos den andre forelderen? En så lang avstand at det kun ville bli mulighet til å treffe dem i ferier? Gi opp dagliglivet sammen med dem, men i gjengjeld få en fantastisk kjæreste og et vakkert forhold?

Jeg spør fordi jeg står midt oppi et slikt valg nå, og det er beintøft. Har to barn som begge er under ti år gamle.

Nei aldri! Om det er en så viktig kjærlighet og det tilslutt ikke skulle fungere likevel,er det jo bare å flytte tilbake igjen.Men da har du jo allerede gått glipp av så mye med barnet.Og hva om du angret rett etter flyttingen? Det er en STOR risiko,men kan også se din side av saken.Jeg har selv et barn under 10 år, og tanken på å ikke være der for han hele tiden er trist.Mulig han hadde taklet det etter hvert,men vet ganske sikkert at han ville blitt sønderknust om jeg fortalte han noe slikt.Fikk testa det en gang da jeg faktisk vurderte en off shore jobb. Har du luftet ideen? ER denne mannen virkelig en du kunne forlate barna for!?

Skjønner det er beintøft.Men å faktisk flytte fra barnet mitt? Nei,aldri. Lykke til i valget ditt uansett.

[AnonymBruker]

Ja det kunne jeg gjort.

Siden det er så mye hissige mennesker her inne skriver jeg som anonym.

[AnonymBruker]

Ja, jeg kunne flyttet for kjærligheten

[Gjest Gjest]

Det skulle ikke vært noe spørsmål engang, du skal ikke forlate barna dine.

Min mor flyttet til utlandet pga en mann da jeg var 15 år, forholdet vårt ble aldri det samme å det endte med ca 5 år uten kontakt og at jeg hatet henne...

Jeg har traumer og må gå til psykolog jevnlig fordi jeg føler meg forlatt og uverdig av min mors behandling.

Og nå sitter jeg her alene, da hun gikk bort for en uke siden, og vi fikk aldri ryddet opp eller snakket ut.

Man vet aldri hvordan barna kan reagere på dette, det er ikke en sjangse å ta mener jeg.

Håper du tar den rette avgjørelsen.

[Independent_]

Kjæresten min er min første (og siste) kjærlighet, min sjelevenn og min bestevenn i livet. Jeg ville valgt han over alt og alle. Selv om at jeg i utgangspunktet ikke ønsker barn med det første, ville jeg fått barn med bare han, og da hadde jeg ikke kunne valgt mellom han og det barnet fordi det barnet ville vært en del av oss, et produkt av oss to, skapt av kjærlighet og omtanke.

[AnonymBruker]

Det skulle ikke vært noe spørsmål engang, du skal ikke forlate barna dine.

Min mor flyttet til utlandet pga en mann da jeg var 15 år, forholdet vårt ble aldri det samme å det endte med ca 5 år uten kontakt og at jeg hatet henne...

Jeg har traumer og må gå til psykolog jevnlig fordi jeg føler meg forlatt og uverdig av min mors behandling.

Og nå sitter jeg her alene, da hun gikk bort for en uke siden, og vi fikk aldri ryddet opp eller snakket ut.

Man vet aldri hvordan barna kan reagere på dette, det er ikke en sjangse å ta mener jeg.

Håper du tar den rette avgjørelsen.

Så bra det ikke er opptil deg å bestemme over mine valg.

[Gjest Dainty]

Aldri.

Kan du virkelig klare å være lykkelig langt unna to små unger som sitter igjen og ikke skjønner hvorfor mamma ikke føler ansvar nok overfor dem til å ta del i oppveksten deres?

[Gjest Eventyr3]

hvis jeg hadde hatt barn så nei.

det å få seg en unge er ikke en lek. det er et seriøst valg.

og da må man ofre. mange vil være uenige, men jeg vil si det er slik.

det er strengtatt ingen andre mennesker som kommer til å gi din unge den kjærligheten en mor og far kan tilby et barn. så hvis du først har valgt å få barn så får du gi det også. barnet er uskyldig på alle måter og skal ikke straffes på noen måter. du derimot som hadde et valg, du kan straffes. det er dine konsekvenser, ikke barnets.

første sjanse: abort

andre sjanse: adoptere bort etter fødsel slik at barnet kan knyttes til en morsfigur.

har du ikke benyttet noen av dem, ja da får du bare leve med lenka i 18 år minimum.

[AnonymBruker]

Er det ikke flott med alle her inne som forteller hva vi skal mene?

[AnonymBruker]

Jeg tviler på at jeg kunne ha gjort det, men uansett må en se på helheten.

Har barna god kontakt med far og resten av familien? Vil far ha ungene på heltid og vil han sørge for videre kontakt med din familie. Regner med at ungene skal bo hos far. Medfører det en flytting for de når du flytter bort? Vil de miste både sitt nærmiljø og sin hyppige kontakt med deg på samme tid?

Er jo mange foreldre som gjør nettopp dette, men fortrinnsvis fedre.

_nina_

[uten filter]

Jeg kunne flyttet for kjærligheten, men ikke pokker om jeg flytter fra ungene mine. Jeg vet de har det bra hos faren sin, men det betyr ikke at jeg ville ofret muligheten for å være en del av hverdagen deres.

[Gjest Gjest]

Er det ikke flott med alle her inne som forteller hva vi skal mene?

Hvis hun ikke var intressert i hva folk mener om den saken, skulle hun ikke ha lagt ut innlegget sitt...Så enkelt å greit er det.

[Gjest gjest]

Kjæresten min er min første (og siste) kjærlighet, min sjelevenn og min bestevenn i livet. Jeg ville valgt han over alt og alle. Selv om at jeg i utgangspunktet ikke ønsker barn med det første, ville jeg fått barn med bare han, og da hadde jeg ikke kunne valgt mellom han og det barnet fordi det barnet ville vært en del av oss, et produkt av oss to, skapt av kjærlighet og omtanke.

ja, i en perfekt verden så..

vi får se da, om noen år..

[Eske]

Kan ikke verdens mest fantastiske mann flytte til deg slik at du ikke trenger å gi slipp på barna dine? Jeg mener, er virkelig en mann som går med på at en mor forlater/gir opp sine to små barn helt fantastisk?

[Independent_]

ja, i en perfekt verden så..

vi får se da, om noen år..

Det blir hva du gjør det til selv vet du

[Gjesten]

Er det ikke flott med alle her inne som forteller hva vi skal mene?

I all rettferdighet, så valgte TS å spørre.