Jeg elsker jula,men han er ikke så interessert.

[Gjest stillness]

Har vært sammen med kjæresten min noen år nå og merket fort at han ikke hadde samme forholdet til jul som jeg har.

Dette plager meg litt på en måte..

I min familie har vi mange juletradisjoner og jeg er vant med at vi koser oss sammen både før og i julen.I hans familie har de få tradisjoner og de er liksom ikke så interessert i jul virker det som.Dette har jo satt sitt preg på han også og jeg merker at jeg har flere positive erfaringer enn det han har.

Merker at nå når det nærmer seg jul så gleder jeg meg til kosen og alt som hører julen til og jeg vil jo gjerne dele dette med han,men han er liksom ikke så interessert.

Gruer meg også litt til når eller om vi skal feire jul sammen med hans familie siden ting er så annerledes der.

Er det noe jeg kan gjøre med dette eller må jeg bare godta at han ikke er så veldig interessert?Vet jo at jeg ikke kan forlange at han skal begynne å elske julen,men skulle ønske han hadde vært litt mer positiv

[Angel Star]

Har en kjæreste som er akk det samme, du får bare godta som han er, men ikke la det presse deg ned, jeg elsker julen og ingen kan stoppe meg i det

[CocoPiaf]

Er akkurat slik hos oss og, gruer meg til den tiden hvor jeg ikke får være hjemme i jula! Heldigvis (?) så bryr ikke sambo seg noe om hvor han er, så han vil gjerne være med hjemme hos oss.

Han respekterer heldigvis min ekstreme glede over jul, og han er villig til å bli kjent med mine tradisjoner. Selv om han egentlig ikke bryr seg. Man må vel bare venne seg til begge sine sider av saken

[Gjest brutal_mann]

Kan dere ikke bare drite i hans familie? Jeg ville i alle fall satt pris på å ha en unnskyldning for å unngå min familie hver eneste jul.

[Gjest stillness]

Ja,det var det jeg fryktet.Neida :gjeiper:

Må nok bare godta at han aldri vil se det på samme måten som meg og juleglede blir det jo her uansett(fra min side ihvertfall ).

Tror ikke vi bare kan drite i hans familie selv om det virker ikke som det er så nøye for dem om vi feirer der eller hos min familie egentlig.

[^KinderMaxi^]

Samboer her er veldig uintr. i jula. Her er det jeg som står for alt. Gaver, pynting, baking, mat osv. Men jeg liker å kunne ha den kontrollen da Hans familie har heller ikke de juletradisjonene jeg er vant med, men jeg må bare prøve å venne meg til den julefeiringen de har også. Skal mest sannsynlig feire jul hos de og med min familie annenhvert åt fremover.

[AnonymBruker]

Jeg er ikke glad i jula, pga foreldres skilsmisse. Man må bare godta det. DU kan ikke tenke "jamen jeg vil så gjerne at vi skal ha det koselig" osv... Det kan faktisk ikke bli skuffet, det er slik han føler det. Aksepter det.

[Mann_30]

Noen synes at jula er flott og fin og fantastisk.

Det er ett perspektiv.

Et annet perspektiv er at det er en kilde til stress og konflikt, krav krav krav, mas og tidspress, sinte foreldre, familiesammenkomster, osv. Pengebruk... etc.

Ei jeg var sammen med kasta meg ut lille julaften et år. Det var vel.. 2002 kanskje.

Bittert. Det var ei jææææævlig lang jul, for å si det sånn.

Ei annen jeg var sammen med dro meg hjem til folkene sine til jul. Fy faen for en grufull tur. Faren sto på hushjørnet og drakk akkevitt sammen med bondeknølkompisene sine hele dagen. Virkelig bælma sprit, rett og slett. Så sovna han på sofaen i tre-tida på ettermiddagen og våkna ikke før sju, fortsatt drita. Søstera hadde rødt hår og var kommunist. For en jævlig gjeng de var.

I år skal jeg ha ei jævlig fin jul her hos meg :D

Ny dame. Nytt juletre, hvit plastikk, hahaha. Ny juletrepynt. Avslappa forhold til ting, gidder ikke noe stress, kjøper max fem julegaver tror jeg. God mat.

Tenker jeg baker ei sjokoladekake. Ringer til muttern og ønsker god jul. That's it. Mer enn det fikser jeg ikke :D

[Gjest stillness]

Ja,syns det bare er litt synd,men får nok gjøre det beste ut av det.

Jeg stresser ikke når det gjelder jul og det trenger ikke han heller så det er vel ikke der problemet ligger.Gjør juleting fordi jeg liker det og ikke p.g.a at jeg føler at jeg må.

Tror mange misliker julen fordi det blir bare sånn at man føler at man må ditt og datt eller så blir andre skuffet eller så blir det ikke en perfekt jul.

Eller i min samboer sitt tilfelle så er det sånn at familien hans er litt likegyldig til jul og dermed har han ikke fått noen tradisjoner derfra.Han har den holdningen til jul at det er jo bare stress og mas,men for min del er det ikke det julen dreier seg om.

Jaja,jeg skal nå kose meg og gjøre mitt for å finne julestemningen så kanskje jeg får til å snike noe av den bort til han også

[AnonymBruker]

Samboer er heller ingen julete person. Men det betyr jo at jeg får bestemme helt selv over kakebakst, konfektlaging, pynting av hus!

Vi skal for øvrig feire hos oss selv i år. For jeg har, med min beste vilje, prøvd å feire hos hans familie, men makan til stusselige greier skal man lete lenge etter - må bruke lupe for å finne julepynten, type to glitter og 10 kuler på hele (det stusselige) treet, ikke pynter man seg til julekveldsmiddag, og til kaffen får man servert hele to slag julekaker. Og å være hos mine folk uten å være hos hans ville blitt helt feil, så da blir vi hjemme hos oss selv.

[Gjest Gaby]

Min samboer var heller ikke så begeistret for jul da vi ble sammen. Men nå begynner han faktisk å glede seg litt mer, og etter å ha vært hos min familie i jula syns han at det kunne være riktig så koselig Så det kan nok gå seg til med tiden!