Enda en tolkningssak

[AnonymBruker]

Heisann, menneskekjennere over det ganske land!

Jeg er i ferd med å bli ganske betatt av en jente, og nå skal jeg ikke trø feil.Derfor tar i bruk forumets brede kompetanse.

Bakgrunn: 26 år gammel gutt som ble singel for litt over et år siden, har vært involvert med en del piker etter det, men det har vært mest fyllesex og et mindre seriøse prosjekter som stort sett har strandet på grunn av manglende kjemi. Jeg er en utadvent fyr som er vant til å dra på dates og ofte bistår andre når de trenger tips og råd i forbindelse med forelskelse, følelser, forhold og den slags. Dessverre har jeg ikke den egenskapen overfor min egen person.

Situasjonen:

For et par uker siden var jeg på besøk på hjemstedet mitt (bor til vanlig i hovedstaden). På et utested traff jeg en jente som frem til da var en fjern bekjent (vi gikk på samme skole en gang, har knapt snakket med henne før). Vi snakket en del sammen, men siden jeg var full husker jeg ikke annet enn at jeg foreslo at vi burde treffes igjen. Jeg kjente min egen besøkelsestid og trakk meg tilbake før ølhjernen tok overhånd. Dessverre måtte jeg dra tilbake dagen etterpå, og det skulle tre uker får jeg kom tilbake til hjemstedet. Jeg hadde ikke hatt noe kontakt med henne i mellomtiden, men et par dager før jeg ankom sendte jeg en melding hvor jeg underskreket av fylleforslaget mitt fremdeles sto ved lag. Etter noen dager (hun utsatte det litt på grunn av travel jobb med mye møter m.m) møttes vi for å ta en kaffe. Hun ga meg en god klem da vi møttes, og fire timer raste av gårde. Kjemien var fantastisk. Vi lo, spøkte, snakket om alt og øyekontakten var der hele tiden. Innså at vi har masse rart til felles. Noen dager senere møttes vi igjen (også denne gang var det mitt forslag). Også denne kvelden var flott, vi koste oss og lo mye. Senere på kvelden presenterte hun meg også for noen av sine venner, og stemningen var god. Det ble drukket en del vin, men hun avslo høflig da jeg foreslo at hun kunne bli med på et utested. Hun dro hjem, og det gjorde etterhvert jeg også.

Vi har jevn sms-kontakt (en melding eller to om dagen). Jeg merker at jeg er i ferd med å bli betatt, og prøver å holde meg i skinnet slik at jeg ikke skal bli pågående. Er også litt redd for å gå i vennefella, og prøver å analysere det som har skjedd hittil - er det grunn til å frykte at det skal skje? Bør jeg vente om se om hun tar initiativet til noe nå? Jeg drar snart tilbake til storbyen og det går fort noen uker før jeg er tilbake. Bør jeg bare vente til neste gang - gi det litt tid?

Hva tror dere? Analysér i vei!

[Cancer81]

Heisann

Har vært på fire dates med en kar jeg liker veldig godt. Har ikke snakket om hvor vi står ennå, men kjenner det kribler hver gang det tikker inn en mld, så jeg tenker at hvis hun liker deg, finnes det ikke noe som heter pågående Alle disse "reglene" er jo så vanskelige, tenker det er bedre å være seg selv, og gjøre det en føler for! Det har i såfall fungert her så langt

Vel, uansett, masse lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke ventet til neste gang hvis det fort kan gå noen uker.

Viktig å vise at man er interessert