Belle

[Teriyaki]

Man blir liksom litt tom for ord. Det er så fælt at noen må gå gjennom slike ting.

[Disco Biscuit]

Huff, grusomt å lese om tantebarnet hun var nok nydelig og jeg håper dere får en minnerik stund sammen i morgen

[Mazilla]

Hvordan snakker dere med A om dette? Jeg går ut fra hun visste at hun skulle få et søskenbarn...

Håper dere får en fin minnestund i dag

[Gjest Neferet]

Så utrolig trist å lese Belle!!

Håper det blir en fin minnestund i dag!

[Pasjonsblomst]

Føler ikke det er det bitten rart at du skulle reagere kraftig på at din søster mistet barnet sitt- ditt tantebarn og dine jenters søskenbarn. Det er jo så nært, så nært du kommer utenom dine egne barn. Og du som er så nær søsteren din også. Og det er nok lett å tenke litt sånn: yikes, dette rammer søsteren min, det kunne jo ha rammet meg... tenk om jeg hadde mistet enten A eller M, for en fryktelig tanke. (men prøv å ikke tenke på DET nå..)

Håper det blir en vakker minnestund for den lille jenta, og for hele familien.

Feller noen tårer for dere og vil ha deg i tankene idag...

[Kokos]

Tenker masse på dere.

[*lilly*]

Åå, kjære Belle så trist Dette er grusomt å lese, håper dere tar godt vare på hverandre

[Susa]

Ånei, så grusomt! Tårene renner i bøtter og spann!

En veit nesten ikke hva en skal skrive, det er så forferdelig at noen skal måtte oppleve noe sånt. Med det jeg har fått med meg av morkakeløsning, så var hun heldig at hun var på sykehuset da!

Sender mange klemmer til deg og familien din

[LilleBallerina]

Huff så trist

Stor klem til deg

[^^Belle^^]

Takk for så mange fine ord. Jeg blir helt overveldet, jeg!

Minnestunden i går var veldig, veldig fin. Helt forjævlig riktignok, men veldig fin. Kjenner det suger i magen av savn etter å se den lille bylten, og kan ikke engang prøve å sette meg inn i hvordan søster og svoger føler det nå. Søster fikk heldigvis komme hjem i går, og jordmortante hjelper til med å sette sprøyter (blodfortynnende) og klippe stingene senere i uken. Nå som de hadde tatt avskjed med E (de anbefalte dem å ikke se henne etter obduksjonen), var det ingenting som holdt henne igjen på sykehuset. Vi hadde også en liten samtale med barnelegen (som var helt fantastisk super) angående fødselsdepresjon. Jeg håper og satser på at det vil gå greit. Søster er sterk, hun er flink til å snakke om ting, og vi har et stort nettverk rundt henne. Enn så lenge er hun og svoger aldri alene. I natt har bror vært hos dem, og mamma er der også. Jeg og jentene stiller opp når vi kan. Heldigvis synes søster det er fint å ha besøk av dem.

Jeg sliter mer enn jeg hadde trodd. Jeg ser ansiktet til E hver gang jeg lukker øynene, og er konstant på gråten. Å se babyer eller gravide får meg til å grøsse litt. Matlysten er lik null, og jeg går litt rundt i min egen døs akkurat nå. Jeg er tilbake på jobb igjen i dag, og egentlig er det veldig godt.

Senere i dag er det tid for det store danseshowet. A skal danse, og da kommer selvsagt hele familien. Rart det der altså, første barnebarn og sånt. Jeg regner med at det går greit med M også. Hun var ihvertfall helt fascinert forrige mandag da hun var med på øvelse. Vi ble sittende igjen en time etter at A var ferdig, for å se på alle andre som danset.

I morgen reiser mannen igjen. Skikkelig dritt at det skulle komme midt oppi det som har skjedd, men det er tross alt viktigere at han er hjemme på jul enn akkurat nå. Jeg klarer meg alltids.

[^^Belle^^]

Hvordan snakker dere med A om dette? Jeg går ut fra hun visste at hun skulle få et søskenbarn...

Håper dere får en fin minnestund i dag

Glemte å svare på dette!

Vi har ikke sagt så mye, annet enn det jeg sa på søndags morgen. Da forklarte jeg henne at tante hadde fått babyen ut av magen, men at det var altfor tidlig, og at babyen som heter E nå er i himmelen.

Hun ble veldig taus og jeg så på henne at hun skjønte at dette ikke var dagligdags. Men noe mer enn det vet jeg ikke altså. Da vi besøkte søster på sykehuset på søndag, var magen det første A så på. Så det at hun skjønner noe er ihvertfall sikkert! Spørsmålene kommer nok når vi minst venter det.

[Kokos]

Det er så hjerteskjærende. Og samtidig rørende å høre om den fine familien deres som stiller opp. Det er gull verdt når livet er vondt og vanskelig.

Kan tenke meg at det egentlig er ganske fint å ha de to skjønne jentene dine oppi alt dette. Sånne småtasser sørger liksom for glede og at ting må gå videre uansett.

Lykke til med den søte ballerinajenta senere i dag! Danseshow blir helt sikkert en hyggelig liten distraksjon fra det triste.

[Teriyaki]

Lykke til med danseshow.

[Gjest Neferet]

Lykke til med danseshow, håper det blir et kjærkomment avbrekk i alt det triste!!

[^^Belle^^]

Danseshowet var så gøy i går! A var omtrent to meter høy da hun var ferdig, stolt og kry som en hane. Det er tydelig at dette er noe hun virkelig liker (jeg har småangst for å pushe på henne noe, kun fordi jeg liker det ), og hun har veldig lyst til å fortsette etter jul.

Ellers var dagen i går bare småkjip. Det går fint så lenge jeg har jentene i nærheten, men så snart jeg får tankene for meg selv, faller jeg ned i...jeg vil ikke kalle det depresjon, men kanskje tristhet. Jeg er smådeppa hele tiden, og tårene sitter løst. Blarg. Jeg prøvde å forklare mannen hvordan jeg føler meg, men det er rett og slett så enkelt og vanskelig som ''jeg vet ikke'' og ''det er ingenting noen kan gjøre for at det skal bli bedre'' og ''jeg må bare ta tiden til hjelp''. Føler meg fremdeles veldig teit for at jeg tar det så hardt. Prøvde å skrive sms til søster tidligere i dag, bare sånn hverdagslig pjatt (kjøpt julegave til bror, danseshowet var fint osv), men den siste meldingen jeg har fra henne lyder som følger: ''hun lever '', sendt en halvtime før E ble født. Og jeg orker ikke å la henne få den i fleisen. Mulig sånne ting ikke rører så mye ved henne som ved meg, for vi sørger på to totalt ulike måter. Hun bruker den gode måten, for å si det sånt.

Jeg sover godt for tiden, da. Forstå det den som kan. I natt har jeg sovet bang, borte fra 23-6. Uten å våkne en eneste gang. Jeg tror ikke jeg overdriver om jeg sier at det skjedde sist for 6-12 måneder siden. Jeg sover ekstremt lett, og våkner av alt. Kroppen trengte det nok.

Men, men...nå har mannen reist, og jeg får ikke mulighet til å være så mye alene med tankene mine. I dag skal jeg i tillegg på trening, og det VET jeg vil gjøre godt for meg.

[Pasjonsblomst]

Gi deg selv rom for å reagere AKKURAT sånn du gjør Belle! Ikke tenk om det er feil... du trenger ikke den belastningen i tillegg til sorgen over E. Hvem er det liksom som skal vurdere hva som er riktig eller galt? Du, mammaen din, gud i himmelen? (er det noen, så er det DEG altså.. men ikke gidd). Du er et unikt menneske, også på måten du reagerer og håndterer kriser på. Let it be.. For hver dag som går, så føler du forhåpentligvis at du takler det litt bedre- i det minste har fått grublet litt på det.

Danseshow.... høres knall ut!!! )) håper FP vil begynne å danse. Jeg eeeeelsker å danse, og lillemor her liker å både synge/danse/turne nå... men også skikkelig fotballjente, hun har vært dreven på ballen siden før hun var 2 år.

[Pasadena]

Jeg syns ikke du skal føle deg teit for noe som helst! Din søster har mistet barnet sitt. Det er så nært deg som det kan bli, så du får naturligvis reagere på dette med akkurat så stor sorg som en tante og søster bare kan.

Du føler jo sorg både på vegne av søster og mannen hennes, og over lille E. Alle sørger på sin egen måte! Ikke la noen fortelle deg at din måte er feil.

Glad det gikk så bra på danseshowet

[^^Belle^^]

Dere, altså! Dere er gode!

Har heldigvis en bedre dag i dag. Travelt på jobb, så da blir det sånn.

[Gjest Neferet]

Innom med en for å si at jeg tenker på deg! Så bra danseshowet ble en suksess! Tirsdag neste uke skal jeg være med å se datteren til ei venninne danse, hun er riktignok ni, men regner med det blir stor stas likevel!

Og jeg digger boka forresten! Takk for anbefalingen!

[Diddles]

Vet du, jeg er stolt av deg jeg - for jeg vet hvor vanskelig det er å snakke om noe så sårt som dette her..jeg vet hvor mye du har gleda deg til å bli tante - det du har sett og opplevd krever vanvittig mye av et menneske!! ..du sier du ikke er så god på å sørge, men så deler du det med oss - å snakke om det/ skrive det ned er en fin måte å få ting ut på Gi deg selv lov til å være trist og lei, om det er alene eller sammen med andre - det er fullt ut forståelig!! Hyl, skrik og brøl om du føler behov for det også - alle disse følelsene er naturlige i sorgprosessen..også lurer jeg, finnes det noen feil måte å sørge på? Det tror jeg ikke, som Pasjonsblomsten sier her; hver og en er unik, også i sin måte å sørge på!

Jeg gjentar meg selv, jeg vet - men enkelte ting kan ikke sies for ofte; jeg er stolt av deg jeg! Du står støtt som fjell for søsteren din! Gi deg selv litt credit da Gode snille fine deg