2 åringen vil ikke ha middag

[la_luz]

2 åring vil ikke spise middag for tiden. I går hadde vi en halvtimes krangel rundt dette. Jeg blir ikke sint men vil at han skal sitte ved bordet. Han blir jo helt fra seg av sinne.

Jeg har hele tiden snakket rolig til han. Ikke vært sint men bestemt.

Jeg bar han ut i gangen og sa at hvis han ikke ville sitte ved bordet måtte han sitte der.

Etter en halvtime kom han å satt seg, men jeg ble veldig i tvil om jeg hadde håndert det riktig. Er det verdt det?

[Gjest Chrizzy]

Abbonerer. Har samme problem med 2 åringen her, har vart i flere måneder, men nå begynner han å komme seg. Han må sitte ved bordet sammen med oss når vi spiser og han får ikke gå før vi er ferdige (noen ganger går han litt før). Til og begynne med var han så sint at han lå over bordet og akreik, men vi overså det bare. Han fikk altså null oppmerksomhet på det. Da ga det seg etter en stund og nå skriker han ikke mer. Men det hender ofte han han skyver tallerken fra seg og nekter å spise alikevel.

[Kara W]

Deilig å se at det ikke bare er vi som sliter med dette! Det aller første vi har gjort er at han må sitte ved bordet til alle er ferdige, det har ihvertfall hjulpet en del her i huset. Det blir noen ganger hyl og skrik, men da blir han satt på rommet sitt. Da kommer han som regel tuslende tilbake etter en stund og setter seg.

Flere råder å overse helt om han spiser eller ikke. Dette har fungert veldig varierende hos oss, men det blir ihvertfall langt færre konflikter. Vi har begynt å ta litt av alt på tallerkenen, i håp om at noe går inn etterhvert. Vi har også nettopp begynt med "må smake på alt", men det er helt nytt, så vet ikke helt hvordan det kommer til å gå.

Vi har funnet to måter å få ham til å smake på. Ene er at visse ting hører sammen. Hvis barnet f.eks vil ha saus, så sier man at sausen er til å ha på grønnsakene. Hvis de vil ha saus må de også ha grønnsaker. Pass da på at resten av familien følger denne regelen! Den andre er at alt må være spist/smakt på før han får mer. Gutten vår spiser bare ris, pasta og poteter hvis han får lov. Da sier vi at han f.eks må spise to biter kylling før han kan få mer pasta.

Ellers får jeg tilbakemelding om at han spiser godt i barnehagen. Tror de har lettere for å gjøre noe når de ser andre barn gjøre det samme. Har også opplevd at han spiser mer når det er morfaren hans som gir det til ham. Det er bare å følge med på barnet og prøve å utnytte de små triksene man klarer.

[la_luz]

Men hvordan skal jeg få han til å sitte ved bordet? Da må jeg i såfall stroppe han fast og det tror jeg ikke jeg vil....

[Gjest navnelapp]

Det viktigaste ein kan gjere er faktisk å gjere det hyggeleg ved bordet, slik at det blir den plassen han velgjer å vere. Ingen snack rett før middag og ingen snack før kveldsmat brukar også å hjelpe. Svoltne ungar er det enklaste i verden å handtere.

[Sophie-Ann]

Jeg tror vi må slutte å lage så mye styr rundt måltidene og det at barn ikke spiser. Så lenge de er friske, så begynner de å spise til slutt. Sett ham ved bordet, og ikke gi ham oppmerksomhet, så spiser han nok til slutt. Norske barn sulter ikke ihjel, heldigvis.

[la_luz]

Var redd for at dette kunne bli fokus i tråden.

Jeg er ikke redd for at han ikke skal får mat. Han spiser godt ellers. Han får heller ikke noe før middag, eller etter hvis han ikke spiser middag.

Men jeg syns ikke det er riktig at han skal leke når vi spiser middag.

[Gjest Chrizzy]

Men hvordan skal jeg få han til å sitte ved bordet? Da må jeg i såfall stroppe han fast og det tror jeg ikke jeg vil....

Tror man må være staere en barna. Minstemannen i huset her er like sta som alle oss andre tilsammen, jeg må bare si til meg selv hele tiden at jeg ikke kan la staheten hans få overtaket. Jeg bærer han tilbake til stolen, setter han på plass igjen, jeg prøver å komme han i forkjøpet ved å stoppe han før han kommer seg fra bordet. Hele tiden vennlig, men bestemt, de skjønner tilslutt at det ikke nytter. Tror jeg. Staingen her i huset skjønte etter hvert at det ikke nyttet, men det tok litt tid.

[Tootikki]

Det siste jeg vil er å gjøre måltidene til en kamp. Vi skal ha det hyggelig rundt bordet og bli mette. Når min toåring ikke vil ha mer, får han gå. Jeg har ikke noe problem med at han leker, men oppfordrer han til å spise opp maten på tallerkenen.

[Gjest Chrizzy]

Det siste jeg vil er å gjøre måltidene til en kamp. Vi skal ha det hyggelig rundt bordet og bli mette. Når min toåring ikke vil ha mer, får han gå. Jeg har ikke noe problem med at han leker, men oppfordrer han til å spise opp maten på tallerkenen.

Ja, men problemet med minstemannen her er at han ikke vil spise middag. Tenkte akkurat som deg med de to andre, men de spiste, han her har funnet ut at middag ikke er bra. Så etter lang tids tull nå sitter han ved bordet og er såvidt begynt å smake på middag igjen. Det startet tidlig i sommer og har vart helt til nå. I dag ville han ikke spise, i går smakte han litt. Men det er fremgamg at han spiser litt i alle fall. Vi prøver å gjøre måltidene koselig og sitte sammen, regner med at det ordner seg til slutt.

[Kara W]

Det siste jeg vil er å gjøre måltidene til en kamp. Vi skal ha det hyggelig rundt bordet og bli mette. Når min toåring ikke vil ha mer, får han gå. Jeg har ikke noe problem med at han leker, men oppfordrer han til å spise opp maten på tallerkenen.

Det passer bra for barn som spiser, men for barn som ikke spiser noen ting, så trengs det andre taktikker.

De første par måltidene kommer til å bli en kamp. Har du et barn som bare går sin vei, så plukk ham opp og sett ham i stolen igjen. Og igjen. Skaper heller barnet problemer ved bordet ved å kaste ting, så send barnet på gangen/rommet til det har roet seg. Poenget er å få det til å forstå at det er enklere og hyggeligere å bare bli sittende, enn å prøve å ta opp kampen mot dere.

[Caramba]

Akkurat dette problemet hadde vi med vår sønn fra han var ca 6 mnd til 3 - 3,5 år. Nå spiser han omsider middag. Hva gjorde vi? Talmodighet, talmodighet, talmodighet. Middag på bordet hver dag, nye forsøk hver dag. Da han ble 3 år mente vi at han var stor nok, så da innførte vi "smakeplikt". Gradvis har det hjulpet veldig. Han fikk en porsjon på tallerkenen sin som vi mente han klarte å håndtere og så MÅTTE han spise opp den porsjonen.

Nå er han 4, og selv om han ikke er noen racer ved middagsbordet, så spiser han greit.

Jeg tror man må prøve å unngå å gjøre middagen til en kamp. 2-åringer er litt for små for tvang. Prøv å gjøre måltidet koselig, gi barnet litt mat som du vet det liker, sammen med middagen. Vår hatet feks kokte grønnsaker, men likte agurk og tomat. Da fikk han agurk og tomat-blanding sammen med kjøtt/fisk/middagen og vi tvang han ikke til å spise kokte grønnsaker. Nå må han smake, og har begynt å like gulerøtter (o mirakel) OG spise litt potet som han HATET. Ris og pasta liker han godt, men det tok lang tid å få ham til å like ris.

Jeg har slitt med dette selv i 2-3 år og har ikke noe annet svar en å være talmodige, passe på at ungen får i seg nok mat til frokost, lunch og kvelds og håpe det gir seg med tiden

[Caramba]

PS: Jeg fikk råd om å ikke gjøre måltidene til en kamp, for det kunne bare gjøre ting verre og barnet kunne vegre all mat og all spising ved bordet, dermed valgte vi en litt mer moderat linje. Hvis 2-åringen var sliten og abolutt ikke ville sitte ved bordet en dag, så lot vi ham gå. Da ble det ikke mat før til kvelds.

Vi hadde mer suksess med at barnet skulle sitte ved bordet fra 2,5 år til 3. Da begynte vi gradvis å innføre sitte-ved-bordet plikt.

Heldigvis har vi også tvillinger som elsker middag og koser seg med maten, det gjør faktisk at storebror blir litt mer matglad han også... Han ser at småtassene får mye positiv oppmerksomhet fordi de smaker på alt og spiser det meste, dermed skal ikke han være dårligere

Endret 23. november 2010 av Caramba