Hadde et fantastisk forhold i mange år. Hva nå?

[AnonymBruker]

Jeg trodde alltid at exen min var den rette. Vi var stormforelsket og forholdt oss slik i mange år!

Vi rakk å bli et skikkelig klisse-par, som så vidt klarte å ta avstand i fra hverandre og bygget opp en trygghet så stor som "jeg elsker deg. Vil alltid ha deg".

Jeg kunne aldri se for meg noen andre enn han. Det samme gjaldt han også. Husker hvor godt det var å komme hjem etter en fest! Hjem til hverandre igjen.

Tenk at det var så sterkt, tenker vi nå! Hva har vi gjort galt? Hvor gikk det galt på veien?

Jeg ser par som oss rundt om kring. Noen av dem ser ut til å vare, andre ser ut til å få sjokk-brudd snikende innpå seg - i likhet med oss.

Nå er vi ikke sammen, men vi har snakket dypt om dette.

Begge tok bruddet veldig tungt og var helt ødelagte i en lang periode. Vi kommuniserte gjennom denne perioden også. Pratet om hvor tungt det var, men at det var det beste.

Så kom pusten tilbake. Jeg slapp taket på den største smerten.

Visste at det var det beste, og nå kunne en bare ta stegene fremover.

Men problemet er at jeg er blitt litt skremt!

Jeg merker det godt; Tanken på å forelske meg igjen- var det så fint, egentlig? Man kan ha det SÅ BRA! Være SÅ forelsket. Så er det ikke slik det kanskje skulle bli likevell?

Hva om det skjer igjen?

Hvordan kan jeg som ikke har vært singel på mange år håndtere følelsene mine i forhold til sjekking? Hvordan leser jeg en annen mann enn exen min?

Jeeg er livredd for å gå på flere smeller. Livredd for de sterke følelsene igjen.

Flere som har det litt slik?

I tillegg ser jeg mer og mer at jeg og exen levde i en slags boble hvor bare jeg og han eksisterte! Vi hadde hobbyer og fordret livet utenfor. Prøvde å kjempe i årevis!

Nå ser jeg at det kanskje bare var litt forelsket i forelskelsen?

Det kan jo også skje igjen. At jeg tror jeg finner en flott mann! Gir hele meg satser - også står jeg her igjen? Det skjedde jo sist

[AnonymBruker]

Kjenner følelsen er alt jeg kan si.

[Steinar40]

Prøv å være litt mer realistisk.

[Gjest Prøvis]

Men det kan også gå bra og for å finne ut om det gjør det så må man bare ta sjansen når den byr seg

[AnonymBruker]

Prøv å være litt mer realistisk.

Det er jo i grunnen nettopp det jeg føler at jeg er.

-Ts

[AnonymBruker]

Men det kan også gå bra og for å finne ut om det gjør det så må man bare ta sjansen når den byr seg

Takk for litt oppmuntring. Trenger jo trossalt ikke å gå som forrige gang.

Men lurer på hva andre egentlig har opplevd i forhold til dette. Er nemlig litt forvirret. Vil nødig bli kjempe redd og bitter!

-Ts

[Bustetroll]

Jeg kan forstå at det føles tung og skremmende å skulle begynne på nytt, men det er sannsynligvis en redsel som blir mindre etterhvert. Jeg ville heller prøvd å se på det forholdet som du nå har lagt bak deg som noe positivt. Vær glad du har elsket og blitt elsket, vær glad du i mange år hadde noen som du hadde det fantastisk med, selv om det ikke varte for evig og alltid. Mennesker endrer seg, det trenger vel ikke å bety at dere ikke har hatt det fint, eller at det dere hadde ikke var ekte? Mange går gjennom livet uten å finne noen å elske, du har allerede hatt det, og så lenge det føles riktig at det ikke lengre er dere to så ser jeg ikke noen grunn til at du ikke igjen skal kunne få oppleve kjærlighet.

[Steinar40]

Det er jo i grunnen nettopp det jeg føler at jeg er.

-Ts

Hvis du er litt realistisk så innser du at en forelskelse aldri varer.

Og at dette faktum ikke er verdens undergang.