Studenters økonomi og boligsituasjon

[AnonymBruker]

Ung-voksne må jo nesten være en smule kravstore når det gjelder foreldrene sine enn de var før i tiden (tenker på penger). Utdannelse og bolig er dyrere enn noensinne, og høyst få klarer seg uten økonomisk støtte fra foreldrene sine. Dette gjelder selvsagt ikke de som er over 30, for de må da forvente å klare seg selv, men når man er på gensen til å bli 20/ er litt over 20 trenger mange litt ekstra penger for å kunne klare seg på egenhånd helt i starten. Dette er garantert saken om man bor i Stavanger/Oslo, for der er det dyrt å leve.

Det er dyrt å leve ja, men det er det for alle. Man må starte med liten hybel eller bofellesskap, gjerne langt unna sentrum. Sykkel er et greit framkomstmiddel halve året, eller hele året for dem som tør sykle på vinteren.

Strekker ikke studielånet til får man jobbe ved siden av.

[kallekrakil]

Ung-voksne må jo nesten være en smule kravstore når det gjelder foreldrene sine enn de var før i tiden (tenker på penger). Utdannelse og bolig er dyrere enn noensinne, og høyst få klarer seg uten økonomisk støtte fra foreldrene sine. Dette gjelder selvsagt ikke de som er over 30, for de må da forvente å klare seg selv, men når man er på gensen til å bli 20/ er litt over 20 trenger mange litt ekstra penger for å kunne klare seg på egenhånd helt i starten. Dette er garantert saken om man bor i Stavanger/Oslo, for der er det dyrt å leve.

Tull og unnskyldninger. Utdannelse er fortsatt gratis og en får fortsatt økonomisk støtte og lån nok til at en klarer å leve et helt fint liv selv uten jobb om en bor på hybel. Arbeider en også ved siden av har en plutselig mer enn nok penger til å klare seg og ha et relativt høyt forbruk også.

Boligprisen i forhold til lønningene i dag er relativt lav. Problemet er ikke boligprisene men forventningene til de som kjøper bolig.

Når en skal ha sentrumsnær bolig og bor i en leilighet på 50 kvm i stedet for en tomannsbolig 10 min fra bykjernen med tog så får en nesten ta det på egen kappe og ikke skylde på boligpriser. Mange skal også ha en standard som ikke er å oppdrive uten høyere pris så da må en heller ta 50 kvm mindre bolig fordi en ikke kan bli brydd med å male om de røde veggene med hvitmaling i stedet.

Jeg har aldri i hele mitt liv etter jeg fullførte VGS måtte få økonomisk hjelp fra mine foreldre, og jeg har klart meg mer enn godt nok. De aller fleste er i akkurat samme situasjon og har ingen problemer med å klare seg uten at foreldrene deres putter penger på dem. Nå er jeg kanskje eldre enn deg for alt jeg vet, men for de fleste jeg kjenner i min generasjon (tidlig 80 tall, sent 70 tall) er det å avkreve foreldre penger forbundet med skam.

[Gjest Galithralia]

Tull og unnskyldninger. Utdannelse er fortsatt gratis og en får fortsatt økonomisk støtte og lån nok til at en klarer å leve et helt fint liv selv uten jobb om en bor på hybel. Arbeider en også ved siden av har en plutselig mer enn nok penger til å klare seg og ha et relativt høyt forbruk også.

Boligprisen i forhold til lønningene i dag er relativt lav. Problemet er ikke boligprisene men forventningene til de som kjøper bolig.

Når en skal ha sentrumsnær bolig og bor i en leilighet på 50 kvm i stedet for en tomannsbolig 10 min fra bykjernen med tog så får en nesten ta det på egen kappe og ikke skylde på boligpriser. Mange skal også ha en standard som ikke er å oppdrive uten høyere pris så da må en heller ta 50 kvm mindre bolig fordi en ikke kan bli brydd med å male om de røde veggene med hvitmaling i stedet.

Jeg har aldri i hele mitt liv etter jeg fullførte VGS måtte få økonomisk hjelp fra mine foreldre, og jeg har klart meg mer enn godt nok. De aller fleste er i akkurat samme situasjon og har ingen problemer med å klare seg uten at foreldrene deres putter penger på dem. Nå er jeg kanskje eldre enn deg for alt jeg vet, men for de fleste jeg kjenner i min generasjon (tidlig 80 tall, sent 70 tall) er det å avkreve foreldre penger forbundet med skam.

Kan jeg få spørre når du tok din utdannelse? Ja utdanningen er gratis, men bøkene er ikke det, det er dyrt å bo alene eller i kollektiv, det er dyrt å handle inn mat. Jeg får 6700 kr i mnd fra lånekassen, ifjor hadde jeg en husleie på 4800 per mnd pluss strøm og dette var for et rom på 16 kvm.

Bøkene mine får jeg ikke kjøpt brukte da alle som går videre med master faktisk beholder dem selv. Det er dyrt å leve sunt og ha et greit sosialt liv som student, jeg festet knapt da jeg ikke hadde råd til å bli "drikke meg full hver helg". Jeg hadde og jobb ved siden av studiene. Så det irriterer meg at folk sier det er lett å klare seg på lånekassen - det er ikke det.

Jeg har til nå ikke lånt penger av foreldrene mine, jeg har klart meg selv. Selv om det har vært krisetilstander flere ganger. Jeg synes det blir flaut å dra hjem og tigge om penger, noe de fleste i min omgangskrets er enige i. Selvfølgelig skjer det at mine foreldre spanderer litt matvarer på meg eller toalettpapir (Lambi ), men det er sjeldent. Som regel takker jeg nei, og sier jeg klarer meg fint alene.

Jeg stiller opp for dem hvis de trenger det og de stiller opp for meg, selv om jeg ofte takker nei. Er det ikke krise så klarer jeg meg alltid

[kallekrakil]

Kan jeg få spørre når du tok din utdannelse? Ja utdanningen er gratis, men bøkene er ikke det, det er dyrt å bo alene eller i kollektiv, det er dyrt å handle inn mat. Jeg får 6700 kr i mnd fra lånekassen, ifjor hadde jeg en husleie på 4800 per mnd pluss strøm og dette var for et rom på 16 kvm.

Bøkene mine får jeg ikke kjøpt brukte da alle som går videre med master faktisk beholder dem selv. Det er dyrt å leve sunt og ha et greit sosialt liv som student, jeg festet knapt da jeg ikke hadde råd til å bli "drikke meg full hver helg". Jeg hadde og jobb ved siden av studiene. Så det irriterer meg at folk sier det er lett å klare seg på lånekassen - det er ikke det.

Jeg har til nå ikke lånt penger av foreldrene mine, jeg har klart meg selv. Selv om det har vært krisetilstander flere ganger. Jeg synes det blir flaut å dra hjem og tigge om penger, noe de fleste i min omgangskrets er enige i. Selvfølgelig skjer det at mine foreldre spanderer litt matvarer på meg eller toalettpapir (Lambi ), men det er sjeldent. Som regel takker jeg nei, og sier jeg klarer meg fint alene.

Jeg stiller opp for dem hvis de trenger det og de stiller opp for meg, selv om jeg ofte takker nei. Er det ikke krise så klarer jeg meg alltid

Var ferdig til jul i fjor. Du lever over evne og det er ikke statens problem eller dine foreldre, det er ditt eget. Hybel i Oslo får du helt ned i 1800 kr.

[Rumohra]

Var ferdig til jul i fjor. Du lever over evne og det er ikke statens problem eller dine foreldre, det er ditt eget. Hybel i Oslo får du helt ned i 1800 kr.

De hyblene du får til under 2000 ligger i byens verste strøk, med narkomane, kriminelle ect. som nærmeste naboer. Bråk og uro til alle døgnets tider, og liten plass. Man kan ikke kreve at Norske studenter som skal bringe landet videre skal måtte bo samme sted som alle taperne og lide pga. dette.

[Gjest Galithralia]

Var ferdig til jul i fjor. Du lever over evne og det er ikke statens problem eller dine foreldre, det er ditt eget. Hybel i Oslo får du helt ned i 1800 kr.

Lever over evne? Kan du forklare det vær så snill? Jeg bor ikke i Oslo, man kan nok få billige hybler og rom her og, men de er da ikke noe sunt sted å leve i. Jeg flyttet ut fra mitt forrige sted til 3200 i mnd, fordi hele leiligheten var full av sopp. Hvis det å ikke ønske å bli syk er å leve over evne, blir denne diskusjonen patetisk.

Jeg har ikke lagt mine problemer på foreldrene mine, men det er statens problem da de ønsker å ha fulltids studenter. Da må man nesten få nok til å kunne klare seg greit.

[kallekrakil]

De hyblene du får til under 2000 ligger i byens verste strøk, med narkomane, kriminelle ect. som nærmeste naboer. Bråk og uro til alle døgnets tider, og liten plass. Man kan ikke kreve at Norske studenter som skal bringe landet videre skal måtte bo samme sted som alle taperne og lide pga. dette.

Nei du har rett. Studenter bør alle få egen to-roms på Majorstua. Å bo i et nabolag hvor en møter på statsministeren og utenriksministeren på tur og i butikken for 1800 kr mnd er jo som å tvinge mennesker til å leve i slummen i Bangladesh...

[kallekrakil]

Lever over evne? Kan du forklare det vær så snill? Jeg bor ikke i Oslo, man kan nok få billige hybler og rom her og, men de er da ikke noe sunt sted å leve i. Jeg flyttet ut fra mitt forrige sted til 3200 i mnd, fordi hele leiligheten var full av sopp. Hvis det å ikke ønske å bli syk er å leve over evne, blir denne diskusjonen patetisk.

Jeg har ikke lagt mine problemer på foreldrene mine, men det er statens problem da de ønsker å ha fulltids studenter. Da må man nesten få nok til å kunne klare seg greit.

Om du bor for 3800 kr så lever du over evne om du planlegger kun å leve på studielånet. Det handler vel egentlig mest om å planlegge og bruke tid på å finne et rimeligere sted.

[Gjest Galithralia]

Om du bor for 3800 kr så lever du over evne om du planlegger kun å leve på studielånet. Det handler vel egentlig mest om å planlegge og bruke tid på å finne et rimeligere sted.

Det var 4800 og i fjor, i år er jeg samboer med min kjæreste. Men på det tispunktet var det av ren nødvendighet, jeg hadde ikke noe valg, jeg måtte ta det beste jeg fant. Dessuten hadde jeg jobb, og likevel ble det vanskelig.

Planlegging og rimeligere sted ja, man planlegger. Likevel blir det for dumt å si at ja finn deg et billig sted så har du ikke noe å klage over. Og jeg er ikke typen som vil ha litt høyere lån slik at jeg kan feste mer, det er i grunn for å slippe å la deltidsjobben min gå utover studiene. Enkelt og greit.

TS: ikke meningen å kuppe tråden din om kravstore barn

[Rumohra]

Nei du har rett. Studenter bør alle få egen to-roms på Majorstua. Å bo i et nabolag hvor en møter på statsministeren og utenriksministeren på tur og i butikken for 1800 kr mnd er jo som å tvinge mennesker til å leve i slummen i Bangladesh...

Kan du forklare den siste setningen? Skjønner ikke hva du mener.

[Gjest chickpea]

Var ferdig til jul i fjor. Du lever over evne og det er ikke statens problem eller dine foreldre, det er ditt eget. Hybel i Oslo får du helt ned i 1800 kr.

Hvor? Nå søkte jeg på Finn og fikk opp 2 hybler under 3500 kr i måneden, den ene kostet 3000 og den andre 2700.. Så var det en som lå på akkurat 3500 men den var blitt utleid.. Gikk jeg opp i "maks 4000" kom 4-5 til... Så 1800.. Yeah right!! Tror ikke det er mindre vanskelig å finne billig i starten av skoleåret for å si det slik! Jeg er forøvrig ikke student lenger, men husker at det var tøft å få endene til å møtes - og det var ikke fordi jeg levde så luksuriøst..!

[Gjest CJ]

Hvor? Nå søkte jeg på Finn og fikk opp 2 hybler under 3500 kr i måneden, den ene kostet 3000 og den andre 2700.. Så var det en som lå på akkurat 3500 men den var blitt utleid.. Gikk jeg opp i "maks 4000" kom 4-5 til... Så 1800.. Yeah right!! Tror ikke det er mindre vanskelig å finne billig i starten av skoleåret for å si det slik! Jeg er forøvrig ikke student lenger, men husker at det var tøft å få endene til å møtes - og det var ikke fordi jeg levde så luksuriøst..!

SiO: Massevis av boliger til en billig penge. Gjelder bare å planlegge litt for de har selvfølgelig ikke ledige boliger i vente på at akkurat du skal komme rennende den dagen å ha brukt for.

[kallekrakil]

Kan du forklare den siste setningen? Skjønner ikke hva du mener.

Jeg mente at Sognsvann, Nordberg og det området like ved Rikshospitalet og Nord for universitet som de fleste boligene til SiO ligger på ikke akkurat er en slum.

Statsministeren bor blant annet i området og jeg har møtt han og utenriksministeren på butikken og på tur i nærområdet. Så mitt poeng er at om dette er et så grusomt sted å bo da lurer jeg på hva en egentlig forventer av en studentbolig i Oslo? Er det et godt nok nabolag for våre topppolitikere og andre i toppen av samfunnslivet bør det vel også kunne sies å være godt nok for studenter selv om du får hybel til ned i 17-1800 kr måneden?

[Gjest Galithralia]

Jeg mente at Sognsvann, Nordberg og det området like ved Rikshospitalet og Nord for universitet som de fleste boligene til SiO ligger på ikke akkurat er en slum.

Statsministeren bor blant annet i området og jeg har møtt han og utenriksministeren på butikken og på tur i nærområdet. Så mitt poeng er at om dette er et så grusomt sted å bo da lurer jeg på hva en egentlig forventer av en studentbolig i Oslo? Er det et godt nok nabolag for våre topppolitikere og andre i toppen av samfunnslivet bør det vel også kunne sies å være godt nok for studenter selv om du får hybel til ned i 17-1800 kr måneden?

SIB her i Bergen har ikke så billige leiligheter, de billigste er vel på Fantoft og de ligger rundt 2900 og oppover. Dessuten, er man fra byen selv så blir man ikke prioritert når man skal ha hybel. Da må man ut på det private markedet, og der kan du se langt etter noe så billig. Vet ikke hvordan SIO er med studenter som er fra Oslo, men her i Bergen blir vi ikke prioritert. Og det er i grunn forståelig på en side.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at studenter ikke ønsker å jobbe ræva av seg, fordi de vil prioritere studiene sine. Men hva med de lange feriene? Sommer, jul, påske osv. Kan man ikke jobbe litt da og legge seg opp penger til resten av året? Og det er jo forskjell på å jobbe en kveld i uka og det å jobbe mange vakter. Så jeg synes ikke det er noen unnskyldning å si at "jeg må kreve mye av foreldrene mine fordi det er så dyrt å være student".

Som student tjente jeg ekstra penger på å være barnevakt. Jepp, jeg var 22 år og satt barnevakt! Det var ikke store penger å tjene på det, men 2-3 hundrelapper på en kveld kom fint med i en slunken studentlommebok. Barna la seg tidlig og jeg kunne bruke resten av kvelden til å lese. Og med tanke på at de fleste vel ikke betaler skatt av barnevaktpenger så er faktisk ikke timeslønna så vanvittig dårlig som mange vil ha det til.

Mange av mine medstudenter syntes jeg ydmyket meg selv ved å ta en sånn "fjortisjobb". Selv klaget de på dårlig råd fordi foreldrene ikke ville sponse dem, og de hadde jo ikke tid og krefter til å jobbe ved siden av studiene. Som man reder ligger man, sier nå jeg.

[AnonymBruker]

Om du bor for 3800 kr så lever du over evne om du planlegger kun å leve på studielånet. Det handler vel egentlig mest om å planlegge og bruke tid på å finne et rimeligere sted.

Hvilken planet lever du på?

Det er ikke mulig å bo for en sum på kr 3.800,-, spesielt ikke i Oslo!

[Gjest Galithralia]

Jeg skjønner at studenter ikke ønsker å jobbe ræva av seg, fordi de vil prioritere studiene sine. Men hva med de lange feriene? Sommer, jul, påske osv. Kan man ikke jobbe litt da og legge seg opp penger til resten av året? Og det er jo forskjell på å jobbe en kveld i uka og det å jobbe mange vakter. Så jeg synes ikke det er noen unnskyldning å si at "jeg må kreve mye av foreldrene mine fordi det er så dyrt å være student".

Som student tjente jeg ekstra penger på å være barnevakt. Jepp, jeg var 22 år og satt barnevakt! Det var ikke store penger å tjene på det, men 2-3 hundrelapper på en kveld kom fint med i en slunken studentlommebok. Barna la seg tidlig og jeg kunne bruke resten av kvelden til å lese. Og med tanke på at de fleste vel ikke betaler skatt av barnevaktpenger så er faktisk ikke timeslønna så vanvittig dårlig som mange vil ha det til.

Mange av mine medstudenter syntes jeg ydmyket meg selv ved å ta en sånn "fjortisjobb". Selv klaget de på dårlig råd fordi foreldrene ikke ville sponse dem, og de hadde jo ikke tid og krefter til å jobbe ved siden av studiene. Som man reder ligger man, sier nå jeg.

Nei, bare så det er sagt så krever jeg ikke penger av foreldrene mine fordi jeg er student. Om foreldrene vil stille opp så er dt greit, men å kreve, uff nei det føler jeg blir veldig frekt.

Jeg har jobbet hver eneste sommer siden jeg ble 16, og fortsatte med det helt til i fjor. Da måtte jeg ha fri. Jeg orket ikke flere år uten å faktisk ha to tre uker fri og bare slappe av, ikke tenke på jobb, skole eller noe annet.

De aller fleste jobber alt de kan i ferier, så lenge man klarer å holde seg innenfor grensen så er jo det greit. For min del forsvant en del av de pengene til sparing, depositum for ny bolig, etc.

jeg forstår dem som ikke jobber i ferier fordi de vil ha fri. Når du jobber kontinuerlig gjennom hele året, med masse lesing, for å så komme til en lengre ferie og ikke ha fri - det finnes ikke noe mer demotiverende enn det.

Men må det til så må det til. Det irriterer meg derfor når folk kommer med utsagn som; studenter har det lett, dere gjør aldri noe, bare klager etc. Fordi jeg vet hvor hardt jeg jobber hele tiden for å få ting til å gå rundt, og for å være sosial..

PS: synes ikke du skal skamme deg over barnevakt jobben, er den betalt og hjelper å få ting til å gå rundt er jo det bare genialt

Endret 21. november 2010 av Galithralia

[AnonymBruker]

Jeg er glad jeg ikke er student i Oslo... jeg studerer på et mindre sted (men ganske sentralt), og her er det vanlig å betale 2-3000 pr person, med mindre man bor i en helt ny leilighet. Vi leier gjennom samskipnaden og betaler under 6000 i mnd i leie for en nyrenovert treroms, og da går det helt fint uten hjelp fra foreldre. Begge jobber også litt. Ellers er det kanskje et tankekors at alle de (vi) som kan få økonomisk hjelp til å betale drøy leie eller høye boligpriser, er med på å trekke prisene opp generelt i en del av markedet hvor prisene gjerne skulle vært lavere.

[HopelessFear]

Jeg har en hybel til 2950, med strøm og vann. Har fortsatt masse å leve av fra lånekassen, har til og med nok til å skeie ut med litt sparing (gjerne oppi tusenlappen.) hver måned. Ser ikke helt problemet med å ha for lite penger, selv om det begynner smått å bli for skralt slutten av måneden. Det er jo ikke et problem, så lenge en er oppmerksom på hva en kjøper og hvordan en kan utnytte resursene maksimalt.

[Gjest Airi]

En ting er at man teoretisk sett kan leve godt på støtten fra lånekassa. Det kan man, hvis man er heldig med bosted og hvis man er villig til å fire på kravene når det gjelder ernæring og sosialt liv. En annen ting er at man langt fra økonomisk uavhengig med den støtten. Man har nok til dagliglivet, men man har ikke råd til å spare seg opp kapital til et krisetilfelle. Man er langt fra uavhenigig av foreldres støtte hvis det skulle skje noen ting.

Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har ringt moren min og bedt henne hjelpe meg med penger når ting har gått i stykker, for eksempel.