min første jul uten barna mine....

[Gjest gjest]

Hei

Jeg begynner å grue meg litt til jul. Er skilt på andre året, og dette blir den første julen jeg ikke er sammen med barna mine.

Har du vært i denne situasjonen? Hvordan opplevde du det?

[AnonymBruker]

Jeg har vært der. Det gikk egentlig veldig greit, men da hadde jeg planlagt en del på forhånd. Siden jeg ikke har familie i nærheten så betyr det hele jula alene.

Jeg droppet juletre. Pyntet som jeg ønsket. Kjøpte meg filmer, serie og bøker samt et nytt spill til konsoll. Hadde kun kaker som jeg spiser. Det samme med godteri. Jeg lagde julemiddag til en og pyntet bordet. Med noe godt i glasset, mange stearinlys og hele tv'n for meg selv så hadde jeg en god jul.

[Gjest Gjest]

Kjære deg,

må si jeg føler med deg og skjønner godt du gruer deg. Er lett å fokusere på at det er trist og vanskelig, for jula er spesiell. Jeg var der i fjor. Men det gikk faktisk mye bedre enn jeg trodde. Støtter innlegget over ang planlegging. Jeg var en god del sammen med familie og venner, samt gjorde koselige ting for meg selv også. Det å trives i mitt eget selskap har blitt veldig viktig for meg etter at jeg ble alene. Koser meg med en film, en god bok, god musikk, gå en tur, trene...

Vet ikke om du ikke skal se barna hele jula, men jeg fikk de tilbake 4.juledag og det gjorde også sitt til at det ikke ble altfor stusselig.

Lykke til, sikker på at det går bedre enn du frykter

[Gjest tollo]

Hei

Føler virkelig med deg. Har selv hatt 2 juler uten barna og jeg har grått mine salte tårer HELE veien til faren for å levere. Og HELE veien hjem igjen. Men så kommer julekvelden og det går på et vis. Når kvelden er på hell føles det faktisk som en helt vanlig fredag. Tenk og tenk og tenk på at DE har det bra der de er (hvis de har det), Jeg føler at det hjelper å tenke sånn. Men vant til det, blir jeg aldri. Tror også det er lurt å holde på tradisjonene selv om barna ikke er der. Du skal jo ha jul du også. Kos deg med maten, gå i kirken (selvom du kanskje aldri gjør det, er julaften i kirken ok). Ikke drikk så mye, men kos deg. Det er DIN jul selvom barna ikke er der.

Mange klemmer fra meg som vet hvordan du har det.

[Villbringebær]

Hei

Føler virkelig med deg. Har selv hatt 2 juler uten barna og jeg har grått mine salte tårer HELE veien til faren for å levere. Og HELE veien hjem igjen.

Det er gråte hele veien til far er nok ikke særlig lurt. Da ender man opp med unger som feirer julaften hos far og sitter med dårlig samvittighet for at mamma ikke er med de.

Man må være voksen nok til å ikke vise de følelsene ovenfor barna. Heller støtte og bekrefte at de får garantert en fin jul hos far og med litt andre tradisjoner og opplevelser enn hos mor. Samtidig bekrefte at man selv for en fin jul. Gråte kan man gjøre på veien hjem.

[AnonymBruker]

Det er gråte hele veien til far er nok ikke særlig lurt. Da ender man opp med unger som feirer julaften hos far og sitter med dårlig samvittighet for at mamma ikke er med de.

Man må være voksen nok til å ikke vise de følelsene ovenfor barna. Heller støtte og bekrefte at de får garantert en fin jul hos far og med litt andre tradisjoner og opplevelser enn hos mor. Samtidig bekrefte at man selv for en fin jul. Gråte kan man gjøre på veien hjem.

Er delvis enig med deg i det, men man er jo bare menneske. Jeg gruer meg selv til min første jul uten ungene, og tanken på at de skal feire med far og hans elskerinne (nå kjæreste). Og det er ikke alltid så lett å skjule følelsene sine, og heller ikke alltid så lurt tenker jeg. Jeg har vært gjennom et helvetesår, og har ikke alltid klart å skjule at jeg har vært lei meg for ungene, og tenker at det er greit. De skal ikke ha dårlig samvittighet fordi de koser seg hos pappa, men å gå gjennom en skilsmisse og smile hele tiden blir også helt feil. Man kan fint være ærlig med ungene sine og forklare at det her er vanskelig for mamma samtidig som man ikke gir ungene dårlig samvittighet. For min egen del har jeg planlagt å pusse opp litt, se endel film, jobbe litt og holde meg busy frem til de kommer hjem. Og så fokuserer jeg på at de skal være her stort sett hele romjulen og på nyttårsaften. Og da skal vi ha fest:-)

Men om jeg griner hele julaften er det greit også. Dagen går allikevel...

[AnonymBruker]

hvis man har vært den som har tatt initiativ til å skilles, så bør man vite at dette er en av konsekvensene og er man den som går( vet ikke om du er det TS) så er det like greit. Da forstår man hvor stor endring dette er og at man ikke har orket å jobbe mer for å prøve.