Hyperaktivitet, ADHD, Asperger

[Kames]

Skrevet i dag, 19:40

Jeg har en sønn som i nå snart 3 år har vært til utredning - men har fremdeles ikke fått noen diagnose. han har konsentrasjonsproblemer, var tidligere emosjonelt og sosialt langt tilbake for sin alder, og har depresjonsanfall- samt kan til tider være direkte agressiv.

er det andre med barn med lignende tilstander som har måttet vente like lenge for å kune finne ut hva det er?

Nå må jeg legge til at han faktisk får god hjelp, både da han gikkk i barnehagen og på skolen. men tror det hadde vært enklere å få utebforstående til å forstå ham om han hadde en diagnose.

PPt er inne i bildet, og på skolen ansatte de en egen person som er der kun for ham, i hele skole- og SFO-tiden. Så kan ikke bli bedre. De har jobbet aktivt med å forbedre konsentrasjonen hans, og modne ham sosialt. Nå er jeg redd for at han skal oppføre seg så bra at den ressurspersonen forsvinner neste år....selv om det er jo det som er målet, at han skal klare seg sjøl.

Er det noen som har noen råd å komme med?

[AnonymBruker]

Fokuserer dere på kosthold også?

Det er en viktig del som mange glemmer. Har hatt god erfaring med dette selv. Jeg har slitt meg gjennom hele barne-og ungdomstiden. Og når jeg var 20 fikk jeg diagnose. Da fikk jeg hjelp og fikk anbefalt et nytt kosthold som forandret livet mitt helt. Jeg trenger ikke bruke tabletter. Har aldri brukt det etter jeg fikk diagnose, så har ikkke noe forhold til det.

Kjenner mange som har adhd/add som har blitt bedre av å kutte ut hvetemel, gluten, melk og sukker. Er en som ikke trenger å ta piller lenger heller, og han fungerer helt fint.

Lykke til, iallfall!

[AnonymBruker]

Glemte å skrive at jeg tar vgs nå, og det går veldig bra.

[AnonymBruker]

Kan du utdype det med kosthold?

[Kames]

ja vi har et sterkt fokus på kosthold. Hvitt sukker unngår jeg i den grad det går an, lager all mat fra bunnen. Og bruker laktosefri melk. Det med gluten var nytt for meg..

Rart at ikke det med kosthold blir satt mer fokus på, han har vært testet for allergi og intoleranse på en rekke ulike ting, men får ikke utslag på noen som helst tester. Allikevel ser alle som omgås han til daglig at han blir en totalt annen person om han får i seg sukker- da ved et uhell. Han er bare 7, og selvfølgelig er det jo ofte mye som frister...

dessuten har jeg hatt problemer i nær familie med å få enkelte av de til å høre på meg- han har jo ingen diagnose- så det jeg sier kan jo ikke stemme...det er veldig frustrerende.

et annet aspekt ved dette er kostnaden. Det er dyrt å kjøpe disse produktene. Uten en diagnose får jeg ingen ekstra støtte til å dekke de ekstra utgiftene et sånt kosthold medfører. Frustrert........