Bo i hus med svigermor i sokkel under?

[wahaj]

Er det noen av dere som har bodd med svigermor/foreldre i sokkelleil, mens dere bodde over?

Hvordan var/er dette?

Anbefales eller frarådes?

Vi skal kjøpe et hus, og lurer på om svigermor skal få bo i sokkel, men jeg er litt usikker på om jeg takler å bo så nærme.

Vi har et barn, og venter nr 2, så det hadde vært ypperlig for svigermor, for nå så sees de ikke så ofte.

Da hadde det nok blitt til at hun hadde bodd der til hun kom på gamlehjem, eller noe annet, og hun er ikke mer enn 45 år nå, så det er mange år.

Jeg prøver å tenke litt langsiktig, så vil gjerne ha erfaringer.

[Zoë Castillo]

Ethvert svar du får her inne vil jo utelukkende ta utgangspunkt i hvordan ens egen svigermor er. Jeg hadde heller bodd i et telt i skogen enn å dele adresse med min svigermor.

For din del kommer det jo helt ann på hvor godt dere går overens, og hvor flink hun er til å overholde deres rett og behov for privatliv. For eksempel bør det ikke være innendørs trapp mellom etasjene, i alle fall ikke som brukes. Jeg anbefaler at svigermor må stå på deres trapp og ringe på som enhver annen besøkende, i det minste!

[wahaj]

Vi velger hus med egen inngang, kommer ikke til å takle å ha samme inngang iallfall.

Vi har et godt forhold, og jeg liker henne.

Heldigvis vet hun hva privatliv er, så jeg tror det kan gå bra, men likevel er det veldig mange år.

[AnonymBruker]

45 år er ingen alder.

Dersom jeg hadde hatt et godt forhold til henne så hadde jeg nok tatt sjansen. Det kan bli positivt for alle parter. Det som er viktig er at dere på forhånd prater om grenser og regler. En ting er at hun ikke skal fly ned dørene hos dere, men barnebarna skal jo heller ikke gjøre det samme. Husker et tv-program for lenge siden hvor de bl.a. hadde en regel hos besteforeldrene at når en lampe i vinduet var tent så betydde det at det ikke passet at barnebarna kom på besøk.

[Gjest gjest]

Jeg hadde aldri gjort det. Nå bor ikke svigermor i samme hus som oss, men svigers bor 50 meter unna oss. Vi bor nokså avsidiges liggende til, så de passerer huset vårt hver gang de kjører bil/skal hente posten/skal ta buss o.l.

Jeg synes det kan bli litt mye renning på dørene, riktignok er svigermor hjemmeværende, med få hobbyer og få venninner, og jeg er i mammapermisjon, slik at ho nokså ofte banker på for å se lillegullet vårt, og det plager meg veldig til tider. Men nå er jeg litt sær da; liker feks ikke besøk dersom det ikke er planlagt, og liker "alenetid" sammen med barnet. Jeg gidder rett å slett ikke å åpne opp dersom jeg vil ha besøk av ho. Svigermor er veldig hyggelig og hjelpsom og vi har en god tone mellom oss, ho sitter barnevakt mer enn gjerne og vi blir ofte invitert dit på middag, men som mødre/svigermødre flest finner ho enkelte ganger noe å kritisere. Jeg føler meg på en måte "kvelt" av mas om at vi må komme på besøk, at ho banker på og at det er middag/kake hjemme hos de som vi må komme bortom å smake på; jeg vet at det er godt ment, men som sagt er jeg litt sær når det gjelder sosial omgang med svigerforeldre/foreldre/andre (sviger)familiemedlemmer. På den andre siden er det jo veldig kjekt med svigers såpass nært, ho stiller opp som barnevakt når det skulle være, så dersom vi plutselig finner ut at vi skal finne på noe som feks kino eller restaurant, så bor ho såpass nært at det ikke er noe problem for henne å stikke bortom å passe gullet vårt.

Tenk deg godt om! Det er mange fordeler, men også mange bakdeler Selv om du har et godt forhold til svigermor, kan det bli plagsomt å bo så nærme!

[AnonymBruker]

Aldri i livet om jeg hadde gjort det. Det er fint når alt fungerer, men når det så skjærer seg, har du ingen steder å flykte. Stuck!

[AnonymBruker]

Høres ut som svigermor er alene?

Jeg er på hennes alder og aldri i verden om jeg ville ha delt hus med sønn og svigerdatter. Jeg vil ha privatliv. Her kan jentegjengen samles til god mat og drikke og masse fjas. Vi høres jo også for noen skal alltid ut å røyke. Jeg vil ikke at de skal få med seg når jeg er ute og farter. Ei heller om jeg skulle tatt med en mann hjem. For ikke å snakke om dersom man dater.

Jeg vil mye heller ha de noen hundre meter unna der jeg bor. Det hadde vært ideelt.

[Gjest Eurodice]

Høres ut som svigermor er alene?

Jeg er på hennes alder og aldri i verden om jeg ville ha delt hus med sønn og svigerdatter. Jeg vil ha privatliv. Her kan jentegjengen samles til god mat og drikke og masse fjas. Vi høres jo også for noen skal alltid ut å røyke. Jeg vil ikke at de skal få med seg når jeg er ute og farter. Ei heller om jeg skulle tatt med en mann hjem. For ikke å snakke om dersom man dater. Jeg vil mye heller ha de noen hundre meter unna der jeg bor. Det hadde vært ideelt.

Som jeg skulle ha skrevet dette selv . Jeg har inntrykk av mange unge tror at privatliv og seksualliv er dødt og begravet så snart man får barnebarn.

[Knøttet]

Vi bor i en tomannsbolig sammen med mamma. Vi bor i 1.etasje, og hun bor i 2.etasje, vi har felles inngang og hun har ei trapp opp til seg i yttergangen. Mamma er 59 år og enslig. For oss fungerer dette veldig bra, nå skal jeg jo ikke snakke på vegne av mannen siden det er hans svigermor, men han sier at det går veldig bra for hans del også. Det eneste som "plager" han er at hvis vi får besøk så disker hun opp med middag og/eller dessert, og han vil gjerne gjøre slike ting selv i stedet for å bli oppvartet. Mamma renner ikke ned dørene hos oss, og vi gjør ikke det hos henne. Både hun og vi banker alltid på før vi går inn, og alle parter vet at vi kan si nei om det er noe vi blir spurt om som ikke passer. For oss er det kjempekjekt at gutten vår har mormor i 2.etasje, at vi har barnevakt (nesten) akkurat når vi vil, og at jeg har mamma i nærheten (har flyttet til andre siden av landet fra hjemstedet mitt). For mamma er det fint å ha både meg, mannen og barnebarnet sitt i nærheten. Før hun flyttet hit måtte hun ta fly for å se barnebarnet, og det ble dyrt i lengden. Dessuten samarbeider vi om å vedlikeholde hagen, mannen hjelper henne med data- og tv-problemer og andre tekniske og praktiske ting.

Jeg føler at jeg har privatliv på lik linje med det jeg har hatt før, mamma bryr seg ikke med ting hun ikke har noe med, ikke er det lytt opp til henne slik at vi ikke kan spille høy musikk, vil vi ha fest er det sikkert greit men vi har ikke det store behovet for det.

Men nå kommer det vel veldig an på hvordan svigermor/mor er, hvordan dere er og om dere går godt overens.

[Gjest Eurodice]

Vi bor i en tomannsbolig sammen med mamma. Vi bor i 1.etasje, og hun bor i 2.etasje, vi har felles inngang og hun har ei trapp opp til seg i yttergangen. Mamma er 59 år og enslig. For oss fungerer dette veldig bra, nå skal jeg jo ikke snakke på vegne av mannen siden det er hans svigermor, men han sier at det går veldig bra for hans del også. Det eneste som "plager" han er at hvis vi får besøk så disker hun opp med middag og/eller dessert, og han vil gjerne gjøre slike ting selv i stedet for å bli oppvartet. Mamma renner ikke ned dørene hos oss, og vi gjør ikke det hos henne. Både hun og vi banker alltid på før vi går inn, og alle parter vet at vi kan si nei om det er noe vi blir spurt om som ikke passer. For oss er det kjempekjekt at gutten vår har mormor i 2.etasje, at vi har barnevakt (nesten) akkurat når vi vil, og at jeg har mamma i nærheten (har flyttet til andre siden av landet fra hjemstedet mitt). For mamma er det fint å ha både meg, mannen og barnebarnet sitt i nærheten. Før hun flyttet hit måtte hun ta fly for å se barnebarnet, og det ble dyrt i lengden. Dessuten samarbeider vi om å vedlikeholde hagen, mannen hjelper henne med data- og tv-problemer og andre tekniske og praktiske ting.

Jeg føler at jeg har privatliv på lik linje med det jeg har hatt før, mamma bryr seg ikke med ting hun ikke har noe med, ikke er det lytt opp til henne slik at vi ikke kan spille høy musikk, vil vi ha fest er det sikkert greit men vi har ikke det store behovet for det.

Men nå kommer det vel veldig an på hvordan svigermor/mor er, hvordan dere er og om dere går godt overens.

Det er bra at dette fungerer fint for dere . Men jeg vil allikevel spørre, ser du din mor som noe annet enn mamma, svigermor og mormor? Hva ville du synes om hun fikk en venn/elsker/kjæreste? Ville du vært bekvem med det? Som jeg skriver i et annet innlegg, har man faktisk behov og ønsker også i "høy" alder.

[Gjest Gjest PurpleH]

Jeg syns det er greit å bo i såpass avstand fra foreldre/svigerforeldre at man må ha på sko og jakke for å gå på besøk.

Jeg er 43 og kunne aldri i livet ha tenkt meg å bo i samme hus som mine voksne barn med samboer og barn. Som en annen påpekte, besteforeldregenerasjonen vil også ha privatliv.

[Knøttet]

Det er bra at dette fungerer fint for dere . Men jeg vil allikevel spørre, ser du din mor som noe annet enn mamma, svigermor og mormor? Hva ville du synes om hun fikk en venn/elsker/kjæreste? Ville du vært bekvem med det? Som jeg skriver i et annet innlegg, har man faktisk behov og ønsker også i "høy" alder.

Jeg ville synes det var koselig om hun fikk seg en kjæreste/venn/elsker. Tror nok jeg ville vært bekvem med det, og så er det ikke slik at jeg ville fått med meg så alt for mye av det heller, vil jeg tro. Klart man har behov og ønsker selv om man er bestemor, men hun har selv valgt å bo slik som dette her, det var faktisk hennes forslag å finne et hus sammen.

[Knøttet]

Dobbelpost ...

Endret 21. november 2010 av Knøttet

[AnonymBruker]

Er det noen av dere som har bodd med svigermor/foreldre i sokkelleil, mens dere bodde over?

Hvordan var/er dette?

Anbefales eller frarådes?

Vi skal kjøpe et hus, og lurer på om svigermor skal få bo i sokkel, men jeg er litt usikker på om jeg takler å bo så nærme.

Vi har et barn, og venter nr 2, så det hadde vært ypperlig for svigermor, for nå så sees de ikke så ofte.

Da hadde det nok blitt til at hun hadde bodd der til hun kom på gamlehjem, eller noe annet, og hun er ikke mer enn 45 år nå, så det er mange år.

Jeg prøver å tenke litt langsiktig, så vil gjerne ha erfaringer.

Det komemr an på hvordan du og svigermor er som person. Om dere begge er konfliktløsende, så går det jo.

Men om hun lager konflikter og du er vikende, så kan det jo være at hun vil lage litt tretter.

Tretter er jo forøvrig ikke alltid negative, da ting kommer ut og ikke blir skjøvet under teppet.

Hvordan er hun som menneske? Er det du må spørre deg..

Forøvrig tror ikke jeg at jeg personlig hadde orket et sånt liv, men det er fint for ungene da

[Gjest Eurodice]

Jeg ville synes det var koselig om hun fikk seg en kjæreste/venn/elsker. Tror nok jeg ville vært bekvem med det, og så er det ikke slik at jeg ville fått med meg så alt for mye av det heller, vil jeg tro. Klart man har behov og ønsker selv om man er bestemor, men hun har selv valgt å bo slik som dette her, det var faktisk hennes forslag å finne et hus sammen.

Da er alt som det skal være mellom dere. Det er kjempeflott!

[Gjest NN]

For noen kan det sikkert gå greit å bo sammen, men det er vanskelig å si hvordan det vil bli på sikt. Det at man har et bra forhold til svigermor kan endre seg over tid. Det blir et annet "klima" mellom personer når man bor så tett på hverandre og omgås nærmest daglig over flere år.

Man bør tenke på barna også. Det er ikke bare positivt å ha besteforeldre "hengende" over seg som en slags tredje forelder, særlig i tenårene kan dette føre til mange konflikter. Jeg er selv oppvokst med farmor i huset (hun bodde i egen leilighet i huset vårt, med felles hovedinngang). Det var selvsagt hyggelig til tider, men også slitsomt fordi hun var så dominerende ovenfor min mor (de hadde et godt forhold før de "flyttet sammen").

Selv om hun i utgangspunktet er en veldig hyggelig dame ble det for mye både for min mor og meg som barn.

Basert på mine egne erfaringer er jeg derfor ikke så positiv til et slike boforhold, men det finnes nok noen det passer for også. Er du i tvil ville jeg likevel latt være å dele hus med henne.

[AnonymBruker]

Jeg vet i hvert fall med meg selv at jeg hverken ville hatt mamma eller svigermor boende i samme hus som meg (med mindre det var nødvendig når de blir gamle og trenger hjelp). Begge er snille og hjelpsomme og jeg er glad i dem, men det hadde blitt for intenst, og jeg vet det hadde blitt en lang prosess med å avklare grensene. Det hadde sikkert gått begge veier også Men folk er jo forskjellige og har forskjellige forhold, så hvis man har en god magefølelse når man vurderer dette, kan det jo også være veldig fint å ha bestemor til barna boende så nær osv. Men jeg ville nok ordnet meg en utvei i forhold til langsiktigheten - om det viser seg å likevel ikke fungere bør det kanskje gå an å si opp avtalen uten at det blir krig.

[Gjest Gjest]

Hun er 45 "og skal bo der til hun kommer på aldershjem"?! Jaha.. i kanskje 45 år da. Jeg tror ikke jeg hadde orket sånne perspektiver i en alder av 45 altså.

Er jeg singel da, så blir det slitsomt for mine svigerdøtre med alt mannfolkrennet på dørene.. Så jeg hadde takket nei til en slik ordning gitt.

Men folk er jo forskjellige..

[AnonymBruker]

Har ikke lest hele tråden.

Det første som slo meg er, hva gjør dere når barna blir ungdom? Hva om dere da har behov for å ha sokkelleiligheten til større oppholdsrom for dem. Det blir vel ikke like lett å kvitte seg med svigermor som en annen leietaker (feks en student).

Ellers er det vel både plusser og minuser med å bo så tett på sine nære. Selv er jeg litt over 40 og tror nok jeg hadde blitt smårar om jeg skulle bo i en sokkeletasje hos unge resten av livet. Tror dere må tenke dere godt om, begge parter.

[Daisy Fraser]

Det hadde jeg ikke ønsket om jeg var din svigermor.

Det ville gjort noe veldig rart med balansen i forholdet mor - sønn om han plutselig skulle være hennes husvert samtidig som han var hennes sønn.

Ikke hadde jeg greid å stole på at jeg hadde privatliv heller. Hverken som svigermor eller svigerdatter. Og hva om det ikke går. Eller hva om svigerdatter og sønn går fra hverandre en gang.

Nei. Jeg hadde ønsket mer av et eget liv som 45-åring.

Heller lett å be og hundre meter unna.