Perfeksjon

[rainbow_dash]

Perfeksjon

Jeg føler denne måtte deles, fordi jeg tror perfeksjon er noe mange sliter med. Uten at det er nødvendig i det hele tatt.

Så i denne tråden kan vi innrømme ting vi gjør men som vi ikke vil fortelle til folk rundt oss, fordi det ødelegger det perfekte imaget vi prøver å gi oss selv. Jeg er sikker på at jeg ikke er den eneste.

Jeg liker å tilbringe tid alene, og kan f eks tilbringe lørdagskvelden hjemme alene fordi jeg vil. Men jeg hater når jeg blir spurt på jobben på mandag hva jeg har gjort i helga, fordi jeg føler at det er et press for å ha brukt helga til festing, eller spesielle aktiviteter. Det å bare ha slappa av alene er ikke like sosialt akseptert føler jeg. Og prøver å vri meg unna spørsmålet. Dumt men sant.

[Tingo]

Kjenner meg igjen her ja. Når folk spør hvilke planer jeg har for helga, og jeg svarer "ingen", så blir de helt satt ut. Det er morsomt å observere. De tror sikkert jeg er amøbe men det tar jeg ikke særlig tungt. Ingen grunn til å forklare hvorfor jeg faktisk ofte foretrekker å ikke ha noen planer. Amøbe by choice, er vel verre enn å være spedalsk.

Og selv om jeg faktisk gjorde noe i helgen (jeg ligger jo ikke i ro under dyna i to døgn), så kan det uansett oppsummeres med "ingenting". Å lese, hekle, gå tur, støvsuge, vaske klær, se film, lage mat, surfe på nett, osv. er jo ikke akkurat noe å nevne. Da er det noe annet med shopping. Synd jeg ikke liker shopping, da kunne jeg slått til med det hver gang noen spør. Shopping slår det meste. Men da må man ha noe å si videre. "Åh!! Fant du noe bra?" "Nei.. en ny tresleiv" funker liksom ikke helt.

Morsomt hvordan mange klager over at de aldri har tid til noe. Men til meg er det, "hvordan får du tida til å gå??" Når jeg svarer at jeg aldri har noe problem med det, tror de meg ikke. Sier jeg det samme om hvor mye jeg tror på at de aldri har tid hvis de virkelig vil, blir de sure.

Idealet er visst å være mest stressa av alle, da kan du være fornøyd.

[Gjest Purple Haze]

Det var tankevekkende lesning, og helt sant, alt sammen. Vår streben etter å late som hele tiden, er vel det som gjør oss mest ulykkelige.

Som skribenten sier, det kan være livsfarlig å hele tiden ville fremstå som perfekt.

Jeg tror vi alle hadde hatt det bedre om vi viste hvem vi virkelig er. Ikke hele tiden, og ikke til alle, men i det minste til våre nærmeste.

[monkeyhub]

Er enig med både TS og Tingo. Det er et enormt press på at en alltid skal "ha mye på gang", være sosiale, aksepterte og med stor vennegjeng. Selv har eg sjelden noe som skjer på fritiden utenom jobbrelaterte hendelser. Driver ikke på med noe organisert på fritiden, så da går tiden med til trening på studio, lesing, strikking, matlaging og tv. Lider ingen nød, synes eg har det fint, men det har sammenheng med begrenset sosialt nettverk. Og det er gjerne forbundet med skam å innrømme?!

[AnonymBruker]

Ja, kjenner meg igjen. Jeg kan fint bruker helgen alene, men ikke hver helg da. Om jeg sier at jeg har kost meg alene hjemme, blir andre helt sjokkerte. De skjønner ikke hvor deilig det er å tilbringe fredagskveld og hele lørdagen + søndagen hjemme alene, de jeg spiser hva jeg vil, ser på hva jeg vil og rett og slett tenke på meg selv