Verden er sannelig ikke stor!

[Fanta Exotic]

Noen ganger skjer det merkelige sammentreff, hvor man blir stående og tenke "Jøss, verden er sannelig ikke stor". Fortell din historie!

Jeg kan starte med noe som skjedde med meg og noen venninner for noen år siden..

Jeg og tre venninner dro til Hovefestivalen i Arendal (bor egentlig i Oslo). Første dagen klarte den ene venninna mi å miste mobilen sin på en konsert, vi lette etter den senere, men den var søkk borte.

Da sommerferien var over begynte vi alle sammen på VGS. En kveld hadde en venninne av oss (som ikke var på festivalen) vært på en fest hvor en gutt hadde kommet bort og sagt "Jøss, du ligner på en, som jeg så bilde av på en mobil jeg fant på Hove." Det viste seg at denne gutten hadde funnet mobilen som ble borte på Hove :klø:

Venninna mi ringte meg med en gang og sa "Vet du hva? En har funnet mobilen til Marte! Jeg møtte han på en fest! Jeg skal møte han snart og få mobilen hennes tilbake". Så spurte jeg henne hva han het, og det viste seg at han gikk i klassen min :klø: Jeg kjente han jo ikke fra før, i og med at jeg hadde begynt på VGS og alle var nye.. Dagen etter fikk jeg mobilen til venninna mi fra han da jeg kom på skolen.. Det er sånn som bare skjer på film.

Rart hvor liten verden er dere..

[cindarella]

Jeg flyttet til Bergen i sommer og fikk meg jobb på en butikk på et kjøpesenter. Der er det bare meg og to andre på min alder som jobber.

En dag skulle jeg ut og gjøre noen ærend, og da jeg holder på å låse ytterdøren kommer plutselig den ene kollegaen min ut fra døren ved siden av. Vi bodde visst vegg i vegg, helt tilfeldig. Litt morsomt

[fruBeist]

Jeg var huka inn som bryllupsfotograf for ei venninne på sunnmøre i sommer. Jeg var der uten min bedre halvdel, siden jeg dels skulle jobbe. Bruda hadde plassert meg helt i enden av et bord, så jeg kunne bevege meg litt rundt i festlokalet med kamera, uten å forstyrre for mye.

Ble jo pratende litt med paret som satt nermest. Siden jeg ikke prater sunnmørsdialekt, men bor på sunnmøre, får jeg alltid spørsmål om hvor jeg er fra, og det ble snakk om slikt. Da kommer det fram at mannen i paret var fra samme lille plass nordafor, som min kone. Og visste hvem hun er. Kona mi har ikke bodd der siden barnsben, men de visste altså av hverandre. Brudeparet visste ikke at han og kona mi var fra samme plass, og plassert oss helt tilfeldig ved siden av hverandre.

[Fanta Exotic]

Kom på en til!

En gang var familien min og jeg på ferie på Korsika. En gang da vi var ved bassenget på hotellet så vi at naboene våre hjemme i Oslo lå og solte seg på solsengene ved siden av oss :klø: vi ante ikke at de skulle til Korsika engang, og nå var vi plutselig på samme hotell, samtidig. Skikkelig merkelig det der! Korsika er jo ikke det mest populære reisemålet heller :klø:

[Sheherasade]

Vel... må vel legge til at det er jo ikke akkurat så veldig mange av oss nordmenn, da. 4.8 millioner nå, tror jeg? Så det er egentlig ikke så veldig rart at man stadig dumper borti andre nordmenn man kjenner, i hvert fall når man er i Norge.

[AnonymBruker]

For mange år siden mens jeg gikk på barneskolen var jeg på ferie med familien. Vi var på båtferie og var på Tanum strand noen dager. Da møtte jeg bestevenninna mi på badeland. Vi hadde ikke snakket om at vi skulle dit på forhånd og ingen av oss visste egentlig hvor den andre skulle på ferie.

[AnonymBruker]

Møtte også naboene i utlandet. Satt og røykte på balkongen på hotellet på Kreta, så gikk plutselig nabofamilien forbi.

[AnonymBruker]

Da min bestemor var ung tjente hun hos en professor. En god del år etter reiste hun på bryllupsreise med min bestefar. De sat en kveld på en liten romantisk restaurant i Roma og ved nabobordet satt professoren og hans kone. Dette må ha vært i 1930. dengang var det ikke så enkelt å reise utenlands og sansynligheten for å møte kjente var veldig liten.

[AnonymBruker]

Møtte en kamerat på Schiphol Amsterdam flyplass seint på kvelden da det nesten ikke var mennesker der Hørte han kom skrålende inn...haha!

[Gjest goodtwin]

Jeg og familien var på sommerferie i Vadsø (vi bor egentlig sentralt på østlandet). Jeg gikk en liten tur på Rema i Vadsø, og der gikk jeg rett på: Norsklærere min.

[fruBeist]

Nå kom jeg på en, jeg flytta fra østlandet til sunnmøre den sommeren jeg var ferdig på ungdomskolen. 2 år etter tok ei venninne og jeg en dagstur til Molde under Moldejazzen. Plutselig møter jeg på musikklæreren min fra 7. klassen.

[Violet Hill]

Morsomt! Den første personen jeg ble kjent med da jeg begynte å studere viste seg å være født samme dag som meg på samme sykehus, og fikk lappen samme dag som meg med samme sensor!

[Kara W]

Har et par stykker.

Jeg og kjæresten var på sykkelferie i Tyskland. Ene dagen begynte det å pøse ned, og vi stoppet på første hotell vi kom til. Ettersom været var så dårlig bestemte vi oss for å spise på hotellet, selv om restauranten ikke så spesielt spennende ut. På nabobordet sitter en gjeng på ca 10 stykker og skravler i vei på tysk. Plutselig snut en av dem seg mot oss og spør på engels om vi er fra Norge. Så spør hun om jeg heter "Kara" Kan bare tenke meg ansiktsuttrykket mitt da Viste seg å være en venninne av moren min fra Sveits, som jeg bare hadde møtt et par ganger før.

Møtte igjen bestevenninnen min fra barneskolen på universitetet på et mattekurs. Vi ble sittende ved siden av hverandre og titte fælt, for det siste hun hadde hørt var at jeg hadde flyttet utenlands, og jeg visste at matte på universitetet var det siste hun ville funnet på å ta. Plutselig gikk det opp for begge hvem den andre var, og det var utrolig vanskelig å holde kjeft resten av forelesningen.

En venninne fra en liten bygd var på ferie i Spania. Der kom hun i snakk med en fransk jente. Viste seg at det franske jenten var brevvenn med venninnen min sin bestevenn.

[Lyra]

Skulle reise med tog til Østlandet fra Bergen, måtte ta ferje og buss for å komme meg til toget. Jeg rakk ikke den første bussen (den gikk faktisk mens ferja holdt på å legge til kai!!) så måtte vente på neste buss. Kom da i snakk med en eldre dame som viste seg å ha vært lærer på skolen jeg da gikk på, noe som jo var litt artig. Snakket ikke noe mer med henne da jeg kom på bussen. Da jeg kom på toget, hvem andre enn samme dama var det ikke som faktisk satt ved siden av meg i dobbeltsetet...

[Lykkelitenen]

Så morsom lesning

[AnonymBruker]

Hadde en litt perifer venninne her i byen min, hun var fra Sør-Amerika. Så skulle jeg reise til hjemlandet hennes, hun tøyset litt med at hun ville bli pakket ned i en koffert for å bli med meg. Da jeg hadde vært der (i landet hennes) i fire måneder, så jeg henne plutselig på den andre siden av gata, og ropte på henne. Bred gate mellom oss, masse trafikk. Hun hørte meg, så rart på meg og gikk bare videre. Noen måneder senere kom jeg hjem til Norge, og møtte min venninne. "Anklaget" henne for å bare overse meg den gangen jeg hilste på henne.

Å, du må ha sett min eneggede tvillingsøster! sa hun. Visste ikke at hun hadde en.

[AnonymBruker]

Norge er så lite at jeg synes man alltid har noen felles kjente Jeg kom i snakk med en jeg studerer med, om steder vi har gått på skole tidligere. Et av stedene han nevnte koblet jeg til ei jeg har gått på folkehøyskole med, men det viste seg at jeg husket feil stedsnavn (det er to "skolebygder" med ganske like navn, men i forskjellige deler av landet). Men så viste det seg at han likevel kjente henne, fordi de hadde jobbet sammen

De hadde forresten også begge studert på begge de stedene det var snakk om, men ikke samtidig. I og med at det er noen felles interesser og utdanninger man tar disse stedene er det jo ikke sååå veldig rart at de likevel hadde møttes.

[Wonders]

var på utflukt til et tempel i en by i Thailand, jammen var det ikke en fra bygda ved siden av der oxo. De snakket skikkelig bred dialekt.

Ellers kan jeg gå i ukeshvis uten å se noen i Oslo som jeg kjenner.

[K.B.E]

Jeg fant ut at en lærer på skolen min bor i den gata der jeg bodde når jeg var mindre.

Også har jeg tilfeldigvis samme kjørelærer som en i parallellklassen min hadde.

[Gjest Cho]

Mista lommeboka mi i Danmark, og fikk telefon fra en som jobbet sammen med min onkel da jeg kom hjem. Han hadde funnet lommeboka, og kjente igjen etternavnet mitt.

Traff også naboen på en tilfeldig rasteplass ett sted i Tyskland.