"Venter ikke deeeeere barn snart, da?"

[AnonymBruker]

Seriøst, den siste tiden har jeg fått dette spørsmålet servert omtrent HVER ENESTE DAG!!! Er ikke bare noe jeg innbiller meg, men det er helt ekstremt! Og jeg har faktisk gått NED over 8 kg i det siste, så er ikke derfor de spør, heller!

Familie, venner, bekjente, kunder, naboer, fremmede på bussholdeplassen! De kommer med "skal ikke ha barn snart dere, da?", "er du gravid, eller?", "når har dere tenkt å få barn, da?", "tenker dere noe på barn enda, da?"

JEG BLIR GÆÆÆÆÆÆÆÆÆREN!!!

A) Hvorfor tror folk at de har noe med det å gjøre?

B) Hvorfor tror fremmede at hvis vi var gravide, eller planla det at jeg har interesse av å dele det med de?

C) Jeg kan til dels tilgi de som aldri har prøvd å bli gravide, men det som fikk begeret til å renne over nå, var en bekjent som trengte gjentatte prøverørsforsøk for å få barn, og til og med hun spurte rett ut om jeg var gravid! Siden jeg strikket barneting til ei venninnes baby. Burde ikke hun av alle skjønt at man kanskje ikke spør om slikt på facebook???

Det er så vondt å ikke få det til så lett som man hadde håpet, og jeg blir så sint av at andre tenker så kort... Følte på det før det gjaldt meg også, siden jeg har en venninne som ikke kan få barn...

Føler meg midt i mellom og

[Que]

Skjønner akkurat hva du mener og føler. Har allerede et barn, men vi sliter med å få til nr 2, og jeg får hele tiden spørsmål om når nr 2 kommer... Svarer bare at vi jobber med saken jeg..

[Athene]

Jeg svarer bare at det blir noen år til, vi har lyst til å priortere hverandre og karrieren en stund til. Kommer noen da med det tåpelige "fruktbarheten går ned" argumentet svarer jeg bare at i så tilfelle adopterer vi. Ofte følger jeg opp med en sarkastisk kommentar om hvor frekt det er å stille det spørsmålet, type "jøss, så personlig du tør å være da". Da ser jeg at folk fort blir forlegne. Etter at jeg har gitt dette svaret en stund har spørsmålene nå sluttet å komme.

[Vilmenfårikketil]

kjenner meg veldig igjen. av mange grunner har jeg bare sagt det til de nærmeste vennene og familien, så de på jobben maser og kjaser hver gang det kommer babybesøk eller ei ny er gravid. Jeg har begynt å svare: "Vi har ikke helt skjønt hvordan vi lager barn vi, kan du forklare?" eller så leste jeg ei som skrev inn på en lignende tråd her inne tidligere at "vi skal vurdere det når babyer kommer med fjernkontroll og lyddemper", og det synes jeg også var et bra svar. Ellers så kan tvetydige "ikke alle kan få barn" være nok til å stoppe kjeften om de er "frekke i tonen", men de fleste spør jo faktisk for å være hyggelige, de skjønner ikke hvor vondt det gjør når man sliter.

[kaprifolen]

Så trist... *tenke seg om jeg har såret folk slik* Endret 20. november 2010 av kaprifolen

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Argh, ei venninne forslo å bare svare at "akkurat nå prioriterer vi karrieren, men vi det skulle dukke opp er det velkomment" eller "vi jobber med saken", som nevnt over. Men jeg synes at man da allerede har svart at man prøver, siden man dropper prevensjon, og jeg har faktisk ingen interesse av at folk skal vite om vi prøver eller ei!?

Har mest lyst til å bare så "FUCK OFF", men tror det kræsjer med det veloppdragne, vennlige ytret jeg har lurt meg til...

Jeg gidder virkelig ikke at folk skal komme med "trodde dere planla karriere, jeg?", eller "Ja, hvordan går det med prøvingen" enten utfallet blir det ene eller andre...

Tror faktisk at neste gang skal jeg bare svare med "ærlig talt, regner med du mener det vel, men du forstår at det er et ganske drøyt personlig spørsmål du stiller"? Bare synd at det ikke ligger helt i min natur å gjøre sånt...

[Vilmenfårikketil]

Tror faktisk at neste gang skal jeg bare svare med "ærlig talt, regner med du mener det vel, men du forstår at det er et ganske drøyt personlig spørsmål du stiller"? Bare synd at det ikke ligger helt i min natur å gjøre sånt...

skjønner veldig godt hva du mener, har tenkt mange ganger at "neste gang noen spør, så..." men, det blir som oftest med det. Jeg klarer som regel å få liret ut noe tvetydig, eller de "svarer på spm selv" med feks "ja, man må ikke vente for lenge, eller, du er jo ikke så gammel ennå, så du har jo god tid". . .allikevel, magen knyter seg hver gang spm kommer opp, og i noen tilfeller tenker jeg mye på det etterpå.

[Gjest najki]

Jeg skjønner hva dere mener, men det er først nå i det siste jeg har skjønt det...

Spørsmålene har kommet i lang tid, men ikke gjort meg noe før nå nylig. Plutselig har vi begynt å prøve, og jeg ønsker ikke at alle skal vite det. Jeg bruker derfor å svare "ikke de 9 første månedene" når jeg får spørsmål om det ikke blir småfolk på oss snart.

Jeg har tidligere spurt enkelte venninner om barn, men jeg har helt sluttet nå når jeg ser hva det gjør med folk... Jeg tror mye ligger der, at vi/folk ikke tenker på at det er et sårt tema for noen...

[Gjest Carleigh-Ann]

Veldig frekt. Hvis noen spør om jeg skal ha barn svarer jeg at det har jeg ikke bruk for. Da blir de stille ja

[AnonymBruker]

Jeg sier dette: Nei, jeg skal ikke ha barn. De er kvalme, bortskjemte, ufordragelige og slitsomme. Hvorfor skal jeg gjøre meg selv så vondt?

Da holder de kjeft.......

[Vilmenfårikketil]

Jeg sier dette: Nei, jeg skal ikke ha barn. De er kvalme, bortskjemte, ufordragelige og slitsomme. Hvorfor skal jeg gjøre meg selv så vondt?

Da holder de kjeft.......

Får du ikke også noen mindre som gidder å snakke med deg da....? jeg mener, jeg har LYST til å si det samme som deg, men for å være ærlig så synes jeg det blir litt i overkant frekt (selv om det de spør om også er frekt, men vil ikke helt ned til deres liga). Jeg tror ihvertfall de som har spurt meg hadde fått rimelig bakoversveis av et slikt svar.

[AnonymBruker]

jeg synes ikke det er frekt å spørre venner om de tenker på mulighet for barn engang.

jeg har spurt venner og kollegaer om dette når det har falt seg naturlig - men da har det vært en del av samtalen, og jeg spør veldig åpent og generelt.

jeg har også blitt spurt av andre uten å bli fornærmet.

derimot blir jeg veldig stresset av den ledende måten å spørre på; "når kommer det barn" - eller "skal dere ikke få noen dere og snart".

da spør man jo ikke "Om, kanskje, hvis" - men "når". sistnevnte er jo ikke er alternativ for alle, frivillig eller ufrivillig.

[Fluffe]

Jeg er frivillig barnløs. Enda prøver svigermor å overbevise meg/henne om at jeg skal ha unge. Jeg har lyst å hyle snart. Sårende at ingen kan respektere mine valg.

[Capricorn]

Folk som spør vet ikke om man er frivillig eller ufrivillig barnløs. Blir bare så lei av at det er en selvfølge at man MÅ få barn.

Når jeg da sier at jeg ikke kan få, så er det "ÅÅÅÅ... stakkars deg" Akkurat som barn er det eneste som kan gi lykke i livet og at løpet er kjørt for meg.

Det blir nesten som å si til en kreftpasient, "Jasså, når er begravelsen"

[Vilmenfårikketil]

derimot blir jeg veldig stresset av den ledende måten å spørre på; "når kommer det barn" - eller "skal dere ikke få noen dere og snart".

da spør man jo ikke "Om, kanskje, hvis" - men "når". sistnevnte er jo ikke er alternativ for alle, frivillig eller ufrivillig.

dette er en vinkling jeg ikke har tenkt på, men det er jammen sant!! Det er nok sånn de på jobben min spør, siden jeg blir så irritert og synes det er frekt

[AnonymBruker]

Når folk spør meg, har jeg lyst til å si: Må nesten bli ferdig å studere først, også burde jeg vel finne en mann også? Du vet vel at man må ha sex?? Eller vil du at jeg skal bli gravid midt i studiene med en ONS som jeg aldri ser igjen??? Og kanskje pådra meg mange sykdommer????

Jeg blir så sint atte

Til dere som maser, ikke mas. Vær tålmodig så kommer det når dere minst venter det!

[AnonymBruker]

jeg synes ikke det er frekt å spørre venner om de tenker på mulighet for barn engang.

jeg har spurt venner og kollegaer om dette når det har falt seg naturlig - men da har det vært en del av samtalen, og jeg spør veldig åpent og generelt.

jeg har også blitt spurt av andre uten å bli fornærmet.

derimot blir jeg veldig stresset av den ledende måten å spørre på; "når kommer det barn" - eller "skal dere ikke få noen dere og snart".

da spør man jo ikke "Om, kanskje, hvis" - men "når". sistnevnte er jo ikke er alternativ for alle, frivillig eller ufrivillig.

Det jeg har uthevet er litt av nøkkelen... Med venner spør man kanskje én gang! Eller én gang hvert andre år eller noe! Og da er man venner, og sitter kanskje og prater om slike ting, og er fortrolige.

Men her er det snakk om at ALLE spør! HELE tiden!

Og jeg tror kanskje legger mer merke til hvor frekt det er den dagen du evt prøver over tid, eller finner ut at du ikke kan få barn selv....

[AnonymBruker]

Jeg og min mann kan ikke få barn på egenhånd og må nok på prøverør ( venter på videre sjekk) Da er det utrolig slitsomt med se hun fikk en skjønn gutt, når er det din tur??? det verste er at hun som jeg har vært venninne med siden jeg var lita VET at vi sliter og kommenterer. dere må jo få dere stellebenk der, eller åå så fin sparkebukse, kanskje noe du kan kjøpe og spare på. Da blir jeg så oppgitt. Nå har jeg fortalt det til flere fordi jeg ville ha fred... Det hjalp ikke det minste, de spør ennå og maaaaser..

Hva er det med folk? Kan man ikke i det minste når man har sagt ifra få fred? Går liksom litt sport i det. Særlig i lunsj da er det gullet mitt der og der.. helt OK, men når det er hele lunsjen med det lurer jeg nesten på om de har noe liv utenom? Mister lyst på unge også om det er slik verden min blir , at alt jeg kan snakke om er ungen? Ikke noe annet? Creepy....

[muffin26]

Nå vil jo ts ha barn da så da er det vannskligere å si noe slemt om barn når man fakktisk ønsker seg det.

[Vilmenfårikketil]

Jeg og min mann kan ikke få barn på egenhånd og må nok på prøverør ( venter på videre sjekk) Da er det utrolig slitsomt med se hun fikk en skjønn gutt, når er det din tur??? det verste er at hun som jeg har vært venninne med siden jeg var lita VET at vi sliter og kommenterer. dere må jo få dere stellebenk der, eller åå så fin sparkebukse, kanskje noe du kan kjøpe og spare på. Da blir jeg så oppgitt. Nå har jeg fortalt det til flere fordi jeg ville ha fred... Det hjalp ikke det minste, de spør ennå og maaaaser..

Hva er det med folk? Kan man ikke i det minste når man har sagt ifra få fred? Går liksom litt sport i det. Særlig i lunsj da er det gullet mitt der og der.. helt OK, men når det er hele lunsjen med det lurer jeg nesten på om de har noe liv utenom? Mister lyst på unge også om det er slik verden min blir , at alt jeg kan snakke om er ungen? Ikke noe annet? Creepy....

Å hjelpes, det hørtes slitsomt ut!! herre min hatt, noen mennesker er uten sosiale antenner...

Jeg er veldig enig i den siste setningen din, håper virkelig ikke at jeg blir sånn. Man er da vel fremdeles en selvstendig, oppegående og samfunnsengasjert person med andre interesser enn barn selv om man får barn..?