Bedre skilt enn singel?

[Gjest Gjest]

Jeg kan godt tenke meg å gifte meg, ikke fordi det skal vare livet ut, men fordi jeg tenker at det er bedre å være skilt - om så skulle skje- enn singel når man har passert 35. Jeg har en mann jeg elsker altså, men tenker liksom ikke at dette skal/må vare livet ut. Jeg kan godt tenke meg å være gift selv om vi ikke sees så ofte også, det hadde ikke gjort meg noe om han var utro heller, bare jeg visste han var min ektemann. Det er jo tross alt lett å skille seg. Og som sagt; bedre skilt enn singel! Da har ihvertfall noen vært seriøse med deg.

Hva tenker andre om dette?

[lykkelig84]

Tuller du?

[Gjest Avocado]

Jeg tenker at ekteskap er mer enn en status, og at skilt + single og single er det samme.

[AnonymBruker]

Jeg kan godt tenke meg å gifte meg, ikke fordi det skal vare livet ut, men fordi jeg tenker at det er bedre å være skilt - om så skulle skje- enn singel når man har passert 35. Jeg har en mann jeg elsker altså, men tenker liksom ikke at dette skal/må vare livet ut. Jeg kan godt tenke meg å være gift selv om vi ikke sees så ofte også, det hadde ikke gjort meg noe om han var utro heller, bare jeg visste han var min ektemann. Det er jo tross alt lett å skille seg. Og som sagt; bedre skilt enn singel! Da har ihvertfall noen vært seriøse med deg.

Hva tenker andre om dette?

Nei, å være skilt er nok ikke et kvalitetsstempel, snarere tvert i mot.

Jeg vil mye heller date en single person enn en skilt. Single har gjerne erfaring med lange seriøse forhold, men de er altså for tiden tilfeldigvsi single.

En "skilt" person er veldig "brukt" og brennmerket. Såra og vonbråten. Ikke noe å ta i. Mye bagasje. Dårlig omdømme.

[Gjest Kone]

Nei, å være skilt er nok ikke et kvalitetsstempel, snarere tvert i mot.

Jeg vil mye heller date en single person enn en skilt. Single har gjerne erfaring med lange seriøse forhold, men de er altså for tiden tilfeldigvsi single.

En "skilt" person er veldig "brukt" og brennmerket. Såra og vonbråten. Ikke noe å ta i. Mye bagasje. Dårlig omdømme.

Er vel heller motsatt; de som er over 35 og fremdeles singel, må det være noe rart med. Hvorfor har de ikke giftet seg/aldri vært gift? Om de er over 35 og singel vil ikke det si at de har erfaring med lange forhold. Hadde de hatt det, ville de nok ikke fortsatt vært ugift. De over 35 som fremdeles ikke har vært gift, ses på som desperate. Klokken tikker så høyt at all oppmerksomhet rettes mot det.

[Gjest Gjest]

Er vel heller motsatt; de som er over 35 og fremdeles singel, må det være noe rart med. Hvorfor har de ikke giftet seg/aldri vært gift? Om de er over 35 og singel vil ikke det si at de har erfaring med lange forhold. Hadde de hatt det, ville de nok ikke fortsatt vært ugift. De over 35 som fremdeles ikke har vært gift, ses på som desperate. Klokken tikker så høyt at all oppmerksomhet rettes mot det.

Nemlig! Slik tenker jeg også. Men jeg har ennå ikke funnet noen "seriøs" som har ønsket hverken samboerskap (boertsett fra psykopaten) eller giftemål...synes det er så trist. Finner aldri roen. Mange menn sier jeg er vakker osv, og jeg får lett med meg menn fra byen, og da de kjekkeste, men...Nei, jeg er bare så trist og lei meg. Føler at jeg aldri kan finne roen i livet. Nå får jeg selvfølgelig snart en svar at man må finne lykken selv, leve alene er helt ok, og bla bla bla..Hvorfor i helvete finnes det ingen menn som vil ha meg. DET er spørsmålet. Jeg er godt voksen, så jeg burde ha møtt, ihvertfall en mann. Men neida...og jeg møter lett menn, gifte menn er så lette utro med meg..jeg orker ikke mer!!

Da vil jeg heller ha vært gift og skilt, og så singel!

[Gjest brutal_mann]

Jeg kan godt tenke meg å gifte meg, ikke fordi det skal vare livet ut, men fordi jeg tenker at det er bedre å være skilt - om så skulle skje- enn singel når man har passert 35. Jeg har en mann jeg elsker altså, men tenker liksom ikke at dette skal/må vare livet ut. Jeg kan godt tenke meg å være gift selv om vi ikke sees så ofte også, det hadde ikke gjort meg noe om han var utro heller, bare jeg visste han var min ektemann. Det er jo tross alt lett å skille seg. Og som sagt; bedre skilt enn singel! Da har ihvertfall noen vært seriøse med deg.

Hva tenker andre om dette?

Helt riktig. Noen har vert seriøse med DEG. Hva du har vert er noe helt annet...

[Gjest *smak*]

Jeg kan godt tenke meg å gifte meg, ikke fordi det skal vare livet ut, men fordi jeg tenker at det er bedre å være skilt - om så skulle skje- enn singel når man har passert 35. Jeg har en mann jeg elsker altså, men tenker liksom ikke at dette skal/må vare livet ut. Jeg kan godt tenke meg å være gift selv om vi ikke sees så ofte også, det hadde ikke gjort meg noe om han var utro heller, bare jeg visste han var min ektemann. Det er jo tross alt lett å skille seg. Og som sagt; bedre skilt enn singel! Da har ihvertfall noen vært seriøse med deg.

Hva tenker andre om dette?

Du er vel liberal i forholdet ditt!!!

[Gjest Gjest]

Er det i praksis noen forskjell på om man har vært gift eller samboer?

[I Grosny]

Jeg kan godt tenke meg å gifte meg, ikke fordi det skal vare livet ut, men fordi jeg tenker at det er bedre å være skilt - om så skulle skje- enn singel når man har passert 35. Jeg har en mann jeg elsker altså, men tenker liksom ikke at dette skal/må vare livet ut. Jeg kan godt tenke meg å være gift selv om vi ikke sees så ofte også, det hadde ikke gjort meg noe om han var utro heller, bare jeg visste han var min ektemann. Det er jo tross alt lett å skille seg. Og som sagt; bedre skilt enn singel! Da har ihvertfall noen vært seriøse med deg.

Hva tenker andre om dette?

Jeg synes du har for små ambisjoner. Du bør ha livsløpstro på han du gifter deg med. Og livsløpsambisjoner. Skilsmisse er noe dritt, iallfall med barn. Jeg forstår at skilsmisse er det riktige i mange sammenhenger, men tror at årsaken ofte er at man ikke var kresen nok når man giftet seg.

Jeg forbinder ekteskap med barnefamilieambisjoner, og hvis barn er målet, så bør en finne en person man tror man kan glede seg med resten av livet.

Om man blir skilt eller upult taper som 35-åring spiller ingen rolle. Lev livet med kjærlighet og omtanke. Ta vare på deg selv og dine.

[Gjest Mia]

Er vel heller motsatt; de som er over 35 og fremdeles singel, må det være noe rart med. Hvorfor har de ikke giftet seg/aldri vært gift? Om de er over 35 og singel vil ikke det si at de har erfaring med lange forhold. Hadde de hatt det, ville de nok ikke fortsatt vært ugift. De over 35 som fremdeles ikke har vært gift, ses på som desperate. Klokken tikker så høyt at all oppmerksomhet rettes mot det.

Må le godt av dette.

Mange år siden jeg passerte 35 så jeg må jo være mer enn desperat

Ser at du mener at lange forhold = gift.

Nå har målet mitt aldri vært å gifte meg, men heller ha et seriøst forhold som varer. Seriøse forhold har jeg hatt, men vart har de ikke siden jeg for tiden er singel.

[Gjest k35]

Er vel heller motsatt; de som er over 35 og fremdeles singel, må det være noe rart med. Hvorfor har de ikke giftet seg/aldri vært gift? Om de er over 35 og singel vil ikke det si at de har erfaring med lange forhold. Hadde de hatt det, ville de nok ikke fortsatt vært ugift. De over 35 som fremdeles ikke har vært gift, ses på som desperate. Klokken tikker så høyt at all oppmerksomhet rettes mot det.

Gift? Smak på ordet.

Hvilken klokke skulle tikke på grunn av mangel på dette?

Hilsen samboer på 10ende året, med barn.

[I Grosny]

Gift? Smak på ordet.

Hvilken klokke skulle tikke på grunn av mangel på dette?

Hilsen samboer på 10ende året, med barn.

Jeg mener at slikt samboer med barn- forhold som du har er likestilt med ekteskap. Samboere som har bestemt seg for å holde sammen er som gifte å regne i mitt hode.

Klokka som tikker er barneklokka.

[Gjest Gjest]

Helt riktig. Noen har vert seriøse med DEG. Hva du har vert er noe helt annet...

Hva tror du jeg har gjort galt?? Menn på slutten av trevdeårene og mot femtiårene som visstnok ikke engang tenker at jeg kanskje ønsker å stifte familie..Hva ER det for noe? Er det virkelig overhodet ikke i deres tanker at ei kvinne i slutten av trevdveårene ønsker å stifte familie, flytte sammen?? Det virker som de bare vil ha ei ¨få litt sex av av og til, og kom ikke her og si at jeg ikke ellers stiller opp også, jeg hjelper de med alt de spør om, stiller opp, lager mat, har drikke ALT. Men det skal jammen ikke mye til før de går. Og det er da ikke rart om jeg går ut på byen, snakker med andre menn, og kanskje til og med har nachspiel med de når jeg ikke har hørt fra den "såkalte kjæresten" på uker/måneder og han ikke ikke har hverkem gitt lyd fra seg, forklart fraværet, eller sagt noe om vår fremtid! Hva faen tror menn...at jeg skal sitte her livet ut klar til de vil ha litt kos. Fy faen. Jeg orker ikke mer.

Og jeg kan legge til: går man på nettdating sider er det like mange useriøse menn i samme aldersgruppe.

[Gjest Gjest]

Jeg synes du har for små ambisjoner. Du bør ha livsløpstro på han du gifter deg med. Og livsløpsambisjoner. Skilsmisse er noe dritt, iallfall med barn. Jeg forstår at skilsmisse er det riktige i mange sammenhenger, men tror at årsaken ofte er at man ikke var kresen nok når man giftet seg.

Jeg forbinder ekteskap med barnefamilieambisjoner, og hvis barn er målet, så bør en finne en person man tror man kan glede seg med resten av livet.

Om man blir skilt eller upult taper som 35-åring spiller ingen rolle. Lev livet med kjærlighet og omtanke. Ta vare på deg selv og dine.

For småpe ambisjoner?? Alt jeg ønsker meg er en seriøs mann og famillie! Samboerskap eller giftemål går vel ut på ett. Men ved "skilsmisse" så har man ihvertfall et bevis i ettertid. Jeg trenger heller ikke bo sammen med han, derfor er giftemål også tingen for meg. Jeg trenger en mann som elsker meg, som vil ha meg i livet sitt! Er det så jævla forbaska vanskelig å forstå`??????????

[Gjest Gjest]

For småpe ambisjoner?? Alt jeg ønsker meg er en seriøs mann og famillie! Samboerskap eller giftemål går vel ut på ett. Men ved "skilsmisse" så har man ihvertfall et bevis i ettertid. Jeg trenger heller ikke bo sammen med han, derfor er giftemål også tingen for meg. Jeg trenger en mann som elsker meg, som vil ha meg i livet sitt! Er det så jævla forbaska vanskelig å forstå`??????????

Og jeg har en mann som sier han elsker meg, og jeg elsker også han. Men likevel...det fører vel ikke til noe dette heller.

[I Grosny]

For småpe ambisjoner?? Alt jeg ønsker meg er en seriøs mann og famillie! Samboerskap eller giftemål går vel ut på ett. Men ved "skilsmisse" så har man ihvertfall et bevis i ettertid. Jeg trenger heller ikke bo sammen med han, derfor er giftemål også tingen for meg. Jeg trenger en mann som elsker meg, som vil ha meg i livet sitt! Er det så jævla forbaska vanskelig å forstå`??????????

Seriøs mann og familie er store og fine ambisjoner. Men ambisjonene bør være så store at du kun godtar en mann som du antar har den personligheten som trengs for at du skal trives med han for alltid. Om det holder eller ikke er en annen sak.

Full gjensidig respekt , pålitelighet og lagspill er detaljer jeg anbefaler å se etter. Og dere bør trives sammen, også når dere gjør "kjedelige" ting.

Med for små ambisjoner mener jeg å gå etter en som du tror bare holder noen få år.

[AnonymBruker]

Er vel heller motsatt; de som er over 35 og fremdeles singel, må det være noe rart med. Hvorfor har de ikke giftet seg/aldri vært gift? Om de er over 35 og singel vil ikke det si at de har erfaring med lange forhold. Hadde de hatt det, ville de nok ikke fortsatt vært ugift. De over 35 som fremdeles ikke har vært gift, ses på som desperate. Klokken tikker så høyt at all oppmerksomhet rettes mot det.

Dette er tull, og du vet det. Kanskje du snakker for deg selv om eventuelt folk du kjenner.

Selv kjenner jeg meget ressurssterke, høytlønnede single mennesker over 35, som ennå ikke har valgt å få barn. De har i hele sitt liv priortiert å finne mann og få barn sent, gjerne rundt de 40.

Skjer det ikke så skjer det ikke, ingen krise. Men de er selvsagt åpne for det når de nærmer seg 40.

Dette er folk som har bodd mange steder, flyttet i inn.- og utland, de reiser mye og de har hatt flere forhold. En hadde vært gravid med en tidligere samboer, men hun tok abort, fordi det ikke passet inn i jobbplanleggingen. Hun ville vente til hun bøe 40 med å få sitt første barn.

Ingen av de jeg kjenner er desperate. De lever livet og er glade.

[I Grosny]

Og jeg har en mann som sier han elsker meg, og jeg elsker også han. Men likevel...det fører vel ikke til noe dette heller.

Hvorfor ikke?

Når man er glad i hverandre og begge viser kjælighet og omtanke, så kommer man inn i en god sirkel, og alt blir bare bedre og bedre.

[AnonymBruker]

Hvorfor har de ikke giftet seg/aldri vært gift?

Jeg ser heller litt ned på de som har vært gift i noen få år, som valgte helt feil og som plutselig ble skilt.

De som venter lenge med å eventuelt gifte seg får en høyere stjerne i min bok, fordi de er bevisste og selektive.