Sukk altså

[AnonymBruker]

Nok en gang våkner jeg med en tung, jævla stein i brystet og følelsen av å måtte kaste opp av frustrasjon.

Bursdag i dag. Blitt en gammel fru, men skal liksom være en kvinne i sin "beste" alder. Gruet meg til senga i går, i tilfelle jeg skulle få manifest på at jeg har blitt ei som blir tafset på kun ved høytidsdager. Men... jeg ble ikke dét engang. Var det sedvanlige ingenting, og da jeg våknet nettopp så var det med en stor klump i halsen. Jeg gruet meg for det som kunne komme, men var enda mer lei meg da det ikke skjedde - igjen.

Det er slutt på klemmene også. Og å få et klaps på baken i "forbifarta" kan jeg bare drømme om. At han sier han er glad i meg (bortsett fra i diskusjoner hvor det kan kommet ett "du VET jo at jeg er glad i deg - jeg trenger vel ikke å fortelle dét lenger?"

Jeg tenker at det beste selvsagt er å dra. Vi vil begge få det bedre hver for oss. Allikevel er det umulig for meg å flytte for meg selv på dette tidspunktet. Det har med økonomi å gjøre, at jeg rett og slett ikke har penger til depositumet jeg trenger for å flytte. Jeg må IKKE bli fordi jeg er avhengig av HAN økonomisk (det er jeg som har hovedinntekten). La oss bare si det slik at jeg har dyptveiende grunner som gjør det umulig for meg å bevege meg ut herfra før det kommer lysere tider (eller skjer et mirakel).

Akkurat nå skulle jeg ønske at jeg klarte å få lyst på noen ene og alene fordi det er en seksuell attraksjon der. Men jeg klarer heller ikke å tenne på noen hvis ikke jeg er, i det minste, småforelska eller dypt fascinert. Ikke skal man være utro heller.

Men hva gjør man? Hva gjør man hvis man brenner og lengter etter å få bekreftelse på at man fremdeles er en attraktiv kvinne? Hva gjør man når man legger seg hver kveld og håper at HAN skal komme tussende etter? Hva gjør man når underlivet brenner etter sex - foruten å tilfredsstille seg selv?

Jeg VET han er særs misfornøyd med forskjellige ting. Jeg er ikke et skikkelig husmoremne fordi jeg er litt rotete, og ikke synes jeg det er uhorvelig festlig å lage flotte middager heller. Men jeg KAN, og jeg har forsøkt. Mannens hjerte går via magen sies det, og jeg har mang en gang stått på kjøkkenet og utfordret meg selv med en "imponerende" rett, har blitt skrytt opp i skyene etterpå - men må slukøret gå og legge meg alene - igjen. Jeg har skrubbet tak og vegger, stelt meg og kledd meg passe utfordrende - men ingenting skjer.

Jeg er så lei meg. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Går vel og venter på at jeg skal falle pladask og hodestups for en annen. En som kan få meg vekk herfra uten minste tvil på at jeg gjør det riktige.

Urk og æsj. Dette blir en jævla festlig bursdagsfeiring kjenner jeg

[Violet Hill]

Har dessverre ikke så mye å bidra med, men ville bare si gratulerer med dagen og sende en stor