Er noen ting best å holde skjult?

[AnonymBruker]

Jeg har et skikkelig dilemma.

Jeg har gjort noe som har såret min venninne, det er ikke noe veldig alvorlig og jeg orker heller ikke nevne i detaljer hva jeg har gjort. Men jeg har gjort noe jeg ikke burde, bak hennes rygg. Jeg angret det øyeblikket jeg gjorde det, som sagt ikke så alvorlig, men noe som rett og slett var dårlig gjort. En person som alltid har forsøkt å ødelegge for henne, fant ut om denne hendelsen og fortalte det til henne (dette er ikke en venn, de misliker hverandre).

Da jeg ble konfrontert med dette nektet jeg ikke for det og unnskyldte meg. Det har vært stor anspenthet mellom oss etter dette, men ting er bedre nå.

Men saken er, da hun konfronterte meg fortalte jeg ikke hele sannheten... Jeg hadde gått bak hennes rygg en gang før. Saken er at jeg trodde ikke konsekvensene av det helle skulle bli så enorme. Jeg angrer jo nå når jeg ser hvor såret hun ble og skjønner jo nå at jeg oppførte meg som en idiot.

Jeg er kjempeglad i henne og vil ha henne i mitt liv. Men så har jeg så dårlig samvittighet og lurer på om det beste er å tilstå alt, selv om det vil kaste oss langt tilbake i tid. Jeg er ganske sikker på at dette vil ødelegge mer enn å gjøre ting bedre, samtidig er jeg også redd for at hun skal høre det fra noen andre (selv om jeg er ganske sikker på at det ikke kommer ut, men man vet jo aldri). Det virker jo enda verre hvis hun finner ut at jeg har løyet atter en gang, det beste er jo å fortelle sannheten, og bedre seint enn aldri, eller hva?

Men dette skjedde for lenge siden, så jeg lurer samtidig på om det er noe poeng i å fortelle det nå, når jeg vet at det vil trykke henne enda lengre ned, i hvert fall siden jeg eventuelt vil tilstå så seint.

Det er bare det at det tærer sånn på meg, men jeg tror likevel det vil tære enda mer på henne om hun skulle få vite det.

Jeg synes det er bedre at jeg har det litt ille nå, enn at hun skal føle seg enda verre. Eller finner jeg på unnskyldninger for ikke å fortelle henne det?

Jeg kommer aldri til å gå bak hennes rygg igjen. Jeg er ferdig med denne saken og vil bare ha den ut av verden, og det vet jeg at hun også vil. Men enn om det skulle komme ut i framtiden, og vi må gå gjennom alt dette å nytt?

Er det enkelte ting som er bedre å holde skujlt? Til tross for hvor dårlig det egentlig er?

[Gjest Heiaheiadu]

Jeg har et skikkelig dilemma.

Jeg har gjort noe som har såret min venninne, det er ikke noe veldig alvorlig og jeg orker heller ikke nevne i detaljer hva jeg har gjort. Men jeg har gjort noe jeg ikke burde, bak hennes rygg. Jeg angret det øyeblikket jeg gjorde det, som sagt ikke så alvorlig, men noe som rett og slett var dårlig gjort. En person som alltid har forsøkt å ødelegge for henne, fant ut om denne hendelsen og fortalte det til henne (dette er ikke en venn, de misliker hverandre).

Da jeg ble konfrontert med dette nektet jeg ikke for det og unnskyldte meg. Det har vært stor anspenthet mellom oss etter dette, men ting er bedre nå.

Men saken er, da hun konfronterte meg fortalte jeg ikke hele sannheten... Jeg hadde gått bak hennes rygg en gang før. Saken er at jeg trodde ikke konsekvensene av det helle skulle bli så enorme. Jeg angrer jo nå når jeg ser hvor såret hun ble og skjønner jo nå at jeg oppførte meg som en idiot.

Jeg er kjempeglad i henne og vil ha henne i mitt liv. Men så har jeg så dårlig samvittighet og lurer på om det beste er å tilstå alt, selv om det vil kaste oss langt tilbake i tid. Jeg er ganske sikker på at dette vil ødelegge mer enn å gjøre ting bedre, samtidig er jeg også redd for at hun skal høre det fra noen andre (selv om jeg er ganske sikker på at det ikke kommer ut, men man vet jo aldri). Det virker jo enda verre hvis hun finner ut at jeg har løyet atter en gang, det beste er jo å fortelle sannheten, og bedre seint enn aldri, eller hva?

Men dette skjedde for lenge siden, så jeg lurer samtidig på om det er noe poeng i å fortelle det nå, når jeg vet at det vil trykke henne enda lengre ned, i hvert fall siden jeg eventuelt vil tilstå så seint.

Det er bare det at det tærer sånn på meg, men jeg tror likevel det vil tære enda mer på henne om hun skulle få vite det.

Jeg synes det er bedre at jeg har det litt ille nå, enn at hun skal føle seg enda verre. Eller finner jeg på unnskyldninger for ikke å fortelle henne det?

Jeg kommer aldri til å gå bak hennes rygg igjen. Jeg er ferdig med denne saken og vil bare ha den ut av verden, og det vet jeg at hun også vil. Men enn om det skulle komme ut i framtiden, og vi må gå gjennom alt dette å nytt?

Er det enkelte ting som er bedre å holde skujlt? Til tross for hvor dårlig det egentlig er?

Jeg syns faktisk du skal si det til henne, uansett om det kommer til å såre henne. Nå vet ikke jeg hva du har gjort da, men når det ene kom ut, så kan det jo godt hende at det andre også kommer ut. Er du villig til å ta sjansen på det?

Dersom denne venninnen finner ut via andre at du har gjort enda mer enn det du hadde fortalt henne, kan det hende det blir mye verre enn det at du forteller det selv.

[Gjest Gjest]

Jeg synes alltid at ALT kommer til overflaten tilslutt, uansett. Pleier som regel alltid å gjøre det.