Lurer på hvordan jeg skal komme over sorgen

[AnonymBruker]

Fekk vite i dag tili at den ene katten min var blitt på kjørt. Så i hele dag har tårene bare trillet. Klarer ikke å glemme denne nydelige pusen jeg hadde. Har en katt igjen som er moren til den som døde, er helt grusomt å se hvordan hun går å leter etter sonen.

Er helt sykt hvor glad man kan bli i en katt.

[Cera]

Uff, så trist:( Jeg føler virkelig med deg! Jeg ble selv helt fortvilet da min pus var syk. De blir jo endel av familien.

[Green Lady]

Vil bare gi deg en Det er vondt å miste katten sin.

[AnonymBruker]

Takk takk:) har vondt i øynene nå av å gråte hele dagen, men tårene renner forsatt. Sitter liksom bare å venter på at pusen skal komme å skrape på døren og vil inn. Er helt uvirkelig at han aldri gjør det mer.

[Miss Puddel]

Det er aldri lett å komme over en firbeint venn, og særlig ikke når det skjer så brått. Jeg måtte avlive en god firbeint venn i fjor vinter, det var et bevisst valg, han var veldig syk, og jeg var til en viss grad forberedt. Men jeg kan fortsatt ikke snakke om det uten å kjenne tåreklumpen komme i halsen...

[AnonymBruker]

De eneste trøstens ord jeg kan si deg, er at din katt fikk være ute og døde momentant, den slapp smerte og sykdom.

Jeg har en hund som jeg i samråd med veterinær må øke dosen på vanndrivende medisiner på og kulde er ikke bra. En venninne jeg pratet med kom nettopp hjem med en kreftoperert hund.

Din katt fikk sin frihet og du skal takke for at den fikk være utekatt. Det synes jeg alle katteiere burd tenke over.

En dag blir de gamle og syke. Eller dør i en ulykke som frie fugler.

[Gjest Lille-pus]

Ja..... det er vondt.....

Du glemmer ham aldri... men med tiden vil du huske de gode stundene sammen med den vonde... Når du møter en som er nesten (men bare nesten) lik å se til, så vil munnen din åpne seg for å snakke til den andre med navnet hans.....

Du vil se blikket hans for deg... der han ser deg rett inn i sjelen og blikket hans sier "jeg vet hvem du er, og jeg elsker deg som bare en katt kan elske et menneske"...

Du vil ha tusen gode minner etter ham.... og du vil aldri helt bli den samme som du var før dere møttes.

Jeg vet... jeg har vært der, og blir aldri den samme som jeg var før han kom meg i møte.

[Independent_]

Du glemmer nok aldri katten, men sorgen vil nok avta med tiden. Desverre er det mange katter som blir påkjørt i mørketiden. Man må bare huske de gode minnene man hadde. Kondolerer.

[Capricorn]

Uff, jeg vet hvordan du har det og det er ikke lett. Det går over, men det kan ta tid. Trøst deg masse med den andre katten. Gråt ut! Det gjorde ikke jeg og fikk det voldsomt etter et par uker.

Jeg fikk beholde den snille pusegutten min i 13 herlig år med betingelsesløs kjærlighet. Når jeg ser tilbake på det nå så var de årene verdt hver eneste tåre, men når det var på det verste ville jeg aldri ha dyr igjen.

Det tok flere år før jeg orket å han ny katt i huset, men nå er den nye pelsdotten sjefen i huset

Stor trøsteklem

[Gjest Lebewesen93]

Det er det jeg ikke liker med å ha dyr

Man blir så utrulig glad i dem / knyttet til dem, men dessverre så lever de ikke like lenge som oss. De er også så...sårbare. Når man slipper katta ut er det aldri noen gananti for at man ser den igjen. Men man kan jo ikke ha de i bånd heller, så den sjansen får man bare ta

[AnonymBruker]

Desverre er det mange katter som blir påkjørt i mørketiden.

Derfor må alle katteeiere huske å sette på halsbånd med refleks og klipslås på denne tiden.

Ikke som noen anklage til deg, ts, men bare som en påminning til de andre.

[AnonymBruker]

Katten hadde refleks band på seg, og det skjedde faktisk menst det var lyst ute.

[Lalle]

Du har min medfølelse

Jeg fant pusen min for 3 uker siden i grøftekanten.

Savner han veldig, men vi må trøste oss med at tiden leger alle sår.

I går kveld trodde jeg at jeg hørte han,

det samme sa samboer. Men, lyder ute som minner oss om han.

Det blåser.

[Pusemor]

Huff, det var leit. Vondt å miste sine kjæledyr:(

[Kosemose]

Uff så leit. Det er dette som er bakdelen med å ha dyr, man blir jo så glad i de, og de dør jo enten det er alderdom, sykdom eller ulykker. Er veldig enig med AB over her forøvrig. Det høres ut som om katten din fikk et kort men lykkelig og fritt liv der den fikk være katt og herje fra seg ute, samt få komme inn til kos og mat når den ønsket det. Du har hatt en lykkelig katt, og det må være en liten trøst i alt det triste.

:klemme: