Kjærlighetssorg

[AnonymBruker]

Jeg har det så indelig vondt og aldri vært så kvalm og uvel som jeg er idag. Begynner nok gå mer og mer opp for meg at jeg har mistet den jeg elsker så inderlig høyt. Jeg har gått rundt i flere mnd med en magefølese at han ikke har vært that in to me. Vi hadde en pause for 4 uker siden og da kom han tilbake og sa at han ikke klarte leve uten meg. Men jeg måtte ta valget for han og vibs så var han borte.

Nå er han kald mot meg og han gikk fra å være her og late som at han ville ha meg til å plutsleig ha kun medlidenhet for meg. Vet jo at han bryr seg masse om meg og at det ikke er noe lett for gan heller. Jeg fikk likret ut av han at han hadde nok møtt veggen for en stund siden og at han ikke vet hva som har skjedd. Han har sterke føleser for meg, men tydligvis ikke de riktige følesene. Hvis jeg hadde vært verdens beste, mest unike og fantastiske persom og som hadde alt hva han noensinne som han har drømt om hadde han jo ikke klart å gi slipp på meg, så de ordene betyr jo ikke noe.

Jeg straffer meg hardt selv. Tar på meg alt av skulden. Jeg har gitt masse av meg selv til han og sittet her å ventet på han, men en periode var jeg veldig sliten og hadde ikke like mye å gi som han. Vi snakket masse i starten om hva som var så viktig i et forhold. At vi alltid skulle snakke om ting når det ble vanskelig og vi klarte alt sammen.

Helt siden i vår har jeg gått rundt å ikke følt meg bra nok for han og han har priotert seg selv mest. Jobben hans krever mye av han og det respektere jeg, men at den skal gå utover det som betyr noe i livet. Har jeg vanskelig for å skjønne. Han har nok kun hatt medlidenhet for meg og ikke tørt å være ærlig med meg. Jeg måtte ta valget for han og nå har jeg mistet han. Jeg vil nok aldri få noe svar og ser ikke for meg et liv uten noen som helst kontakt med han, men jeg vet for min egen del så må jeg bare slutte å skrive/snakke med han. Men hva gjør man ikke for den man elsker og jeg vil gjøre alt for den mannen. Han har alt og enda mer en hva jeg har drømt om.

Jeg har et mislykka ekteksap bak meg og har noke store krav til en mann og han hadde alt

Jeg er redd jeg kommer til å bli kynsik av dette. Uansett så skal jeg være aleine nå og det må bli lenge. Jeg føler jeg knekker sammen og holder masken utad. Idag toppet deg seg og jeg gråt foran ungene mine på første gang. Jeg føler meg så mislykket, liten og hjelpeløs. Det er ingenting jeg kan gjøre og hvorfor går jeg rundt å håper på at han skal komme tilbake en dag å si at han elsker meg? det er nok pga han har vist meg at jeg har vært den mest fantastiske jenten for han og at han aldri såg for seg et liv uten meg. Jeg var den jenten som han hadde drømt om og ingen kunne gi han det jeg gav. Men hva hjelper det når jeg ikke var god nok.

Kanskje han er så langt nede og ikke klarer å tenke klart, men sånn som han er nå tror jeg ikke at han vil komme til bake. Ikke sikkert at jeg hadde tørt å tatt sjangsen heller, men jeg elsker han virkelig så masse og vil ikke ha noen andre. Men jeg må komme meg videre. Jeg er bare helt nødt til det og ikke grave meg lengre ned. Jeg vet at det blir bedre og at jeg må finne på ting og ta et tak, men kroppen sier noe helt annet og jeg får ikke i meg mat. Jeg klarer bare ikke fungere 100% slik det er nå. Kommer meg gjennom dagen og faller ned i sofaen når ungene er lagt.

Trøster meg med at jeg har opplevd å elske en person og det er mulig å finne lykken selv om man er et brennt barn, men jeg kan ikke se for meg at jeg skal finne en så flott mann noen sinne igjen.

Hvordan kan en være så kald, skjønner det ikke. Han gjør det nok for å ikke gi meg noen håp og det er umulig for meg å vite hva han tenker å føler nå, men tydelig at han tar sjangsen å miste meg helt. Han sa det er umulig for han å si noe nå og hvem vet hva fremtiden bringer og at han har det vondt nå. Men det er jo vondt å gjøre det slutt og såre en man bryr seg om. Synst bare måten alt skjedde på er urettferdig og vondt

Blir veldig takknemlig for tilbakemeldinger.

[AnonymBruker]

Hei!

Kjærlighetssorg er fryktelig vondt. Jeg har vært gjennom det samme selv. Men det blir bedre. Sorgen kom som store bølger som skylte over meg, men etterhvert ble bølgene mindre, og det ble lengre mellom hver bølge. Etterhvert vil det gå flere timer mellom hver gang du tenker på han, og du vil klare å gå videre uten han.

Fyll livet med det som føles godt for deg. Barna dine, venner, familie, en film, internett, en løpetur...

Klem fra meg

[AnonymBruker]

Hei!

Kjærlighetssorg er fryktelig vondt. Jeg har vært gjennom det samme selv. Men det blir bedre. Sorgen kom som store bølger som skylte over meg, men etterhvert ble bølgene mindre, og det ble lengre mellom hver bølge. Etterhvert vil det gå flere timer mellom hver gang du tenker på han, og du vil klare å gå videre uten han.

Fyll livet med det som føles godt for deg. Barna dine, venner, familie, en film, internett, en løpetur...

Klem fra meg

Takk for støtten og fine ord. Jeg vet det blir bra en dag. Det verste er at han er virkelig min drømmemann. Ikke en ting som jeg irritere meg over han. Han tar ikke kontakt med meg lenger. Det er gått nesten 3 dager siden han skrev til meg. Det er nok det beste. Men kan ikke fatte at han ene dagen ville være der og plutselig har vi ingen kontakt. Men det hjelper meg å tenke at jeg må glemme han. Idag rant tårene mine da jeg kom innom jobben. Jeg har aldri vist det før uansett hvor dårlig jeg har hatt det. Innimellom er det jo litt bedre, men savnet er stort og smertene er ubeskrivelige