Hvor lang tid ser eller så du for deg at det kom til å ta før du ble gravid?

[Cherrypie]

Bare lurer på hva du så for deg da du begynte prøvingen? Skal selv begynne denne måneden og vet ikke hva jeg går til eller hva jeg ser for meg. Men håper jo på at det skal klaffe i løpet av noen få måneder. Men det er jo absolutt ingen selvfølge. Redd for at det ikke skal klaffe før vi i det hele tatt har begynt Er det andre som har slike tanker? Tenker at det er så stort å bli gravid og synes alle som er det er heldige!

[Møffi]

Har hørt folk sier det tar i snitt 3 mnd, så regnet med det, vi er ikke overvektige, røykere eller noe som tilsa at det skulle ta lang tid, selv om man jo aldri vet om man har f.eks. dårlig sæd hvis man ikke har testet for det da....

Jeg var selvfølgelig litt bekymret for at vi ikke skulle klare det, særlig fordi vi hadde hoppet av i svingen i en tid uten at noe "uhell" hadde skjedd, men vi ble gravide i første pp, og må ærlig talt innrømme at jeg syns vi har hatt veldig flaks.

[Strix]

Jeg håpte på 6mnd, max 12mnd. Men det har tatt mange år og vi prøver fortsatt.

[Athene]

Jeg visste det ville ta tid da jeg ikke hadde normale sykluser. Jeg har aldri hatt noe formening om hvor lang tid det ville ta, men har alltid visst at vi måtte være tålmodige og at vi måtte gjennom litt medisinering og testing.

Da det viste seg at pergo hadde god effekt på meg samt at mannen har god kvalitet regnet jeg med at det var snakk om måneder. Men jeg er likevel innstilt på at det kan ta enda lengre tid og bli snakk om LAP og IVF.

[AnonymBruker]

Første gang forventet jeg nærmest å bli gravid på første eller andre forsøk. Vet ikke hvorfor, bare innbilte meg at det ikke kunne være så vanskelig. Brukte 7 pp på å bli gravid, så tok ikke sånn kjempelang tid, men ble overrasket over at det kan ta tid selv om alt er på plass. Etter første svangerskap fikk jeg vite at jeg har PCOS med plutselige lange og uregelmessige sykluser. Da ble jeg deppa og tenkte at det ville ta årevis å bli gravid, hvis vi i det hele tatt ble det. Men nestemann satt vel på 4 eller 5 pp (og det fullstendig uten Pergo eller annen hjelp), så da ble jeg positivt overrasket. Man kan uansett ikke vite hvor lang tid man vil bruke, så jeg tror det beste er å bare ta det som det kommer.

[Gir]

Denne tråden bør slås sammen med den helt like tråden som er startet omtrent samtidig med nøyaktig samme overskrift...

[AnonymBruker]

Vi har ikke begynt å prøve enda.

Jeg er (tåpelig nok) veldig overbevist om at vi kommer til å slite med å få barn.

Det hører kanskje dumt ut, men grunnen er: Både min mor og mine tre eldre søsken har vist seg å vere veldig produktive. De har fått barn nesten som bestilt (og noen som ikke var bestilt ). Da tenker jeg at jeg kommer til å slite, sånn statistisk sett. Noen sliter med å bli gravide, andre opplever SA. Min familie har ikke opplevd noen ting i de baner. Heilt tullete tankegang, men den har fulgt meg i flere år

[Que]

Med tanke på at det var klaff på første forsøk sist, så hadde jeg jo tro på at vi skulle få det til ganske kjapt denne gangen også, men nå har det gått 4 mnd, så vi får se om det klaffer denne gangen...

[Trial]

Då jentungen på 5 1/2år vart til skulle det berre den eine gongen til...

Denne gongen klaffa det visst på fyrste alvorlege pp. Slutta på pillen 18.august, og gubben ville eg skulle ha ein skikkelig mens før me prøva for alvor. Det skjedde då ingenting 1pp (som igrunnen ikkje var nokon pp).

Men no sit eg her, smelt på tjukka (hihi) og er litt forundra, for eg var overtydd om at me i alle fall ville bruka MINST 6mnd, om ikkje meir... har gått på pillen ei stund òg. Men er tydlegvis fruktbar ikkje lenge etter pilleslutt.

Så då får me håpa det startande livet klamrar seg fast! Er 4+3 i dag

[Gjest najki]

Jeg tror desverre det kommer til å ta tid... Denne frykten skyldes at det tok et halvår før jeg fikk første mens etter å ha sluttet på pillene, samt at bmien er nok litt høyere enn den burde. Første pp var i forrige måned, da testet jeg ikke positivt på el-test, men håper at jeg finner den denne måneden.

Nære slektninger i min samboers familie har problemer med å få barn, og har holdt på med diverse forsøk i flere år nå, og jeg ser hva det gjør med dem...

Håper at det bare er en sånn "ønsker-seg-veldig-barn-og-er-redd-det-ikke-skal-gå"-frykt.

[Gjest Avocado]

Vi har ikke begynt å prøve enda.

Jeg er (tåpelig nok) veldig overbevist om at vi kommer til å slite med å få barn.

Det hører kanskje dumt ut, men grunnen er: Både min mor og mine tre eldre søsken har vist seg å vere veldig produktive. De har fått barn nesten som bestilt (og noen som ikke var bestilt ). Da tenker jeg at jeg kommer til å slite, sånn statistisk sett. Noen sliter med å bli gravide, andre opplever SA. Min familie har ikke opplevd noen ting i de baner. Heilt tullete tankegang, men den har fulgt meg i flere år

Ja det virker tåpelig

Jeg er også et stykke unna prøving, og livredd for at det skal bli "for sent" innen tiden kommer til oss. Det hjelper imidlertid å tenke på at slekta har vist seg å være svært så produktive, tross både p-piller og høy alder

[Lucky?]

Så vel for meg at det ikke skulle klaffe med en gang pga langvarig p pillebruk, men at vi etter snart fire år sitter her like barnløse hadde jeg aldri i min villeste fantasti trodd dessverre

[angelou]

Jeg trodde vi skulle slite, av en eller annen grunn så hadde jeg fått for meg at vi kom til å få problemer med å få det til. Men det ble klaff i PP5(endte i SA uke 11), PP1 (etter SA) og PP7 med nummer to

[lady84]

Trodde det skulle gå raskt å bli gravid med tanke på at både jeg og mannen er unge og i god fysisk form. I tillegg hadde jeg sluttet på pillen tre måneder før vi begynte å prøve.

Vi brukte seks måneder på å bli gravid første gangen, som dessverre endte i SA. Deretter tok det oss to måneder og bli gravid på nytt.

I begynnelsen hadde vi et veldig avslappet forhold til prøvingen, men etter noen måneder begynte vi å prøve mer aktivt i forhold til å måle EL, prøve stillinger som påstås å øke sjangsen og ligge med bena høyt. Må inrømme at prøvinga og SA'en slet på både sexlivet og forholdet i en periode. Nå som det er tre uker til termin og jeg ser tilbake på det var allt verdt det Samboer og jeg har det veldig fint sammen og kan til og med mimre tilbake ogle litt av hvordan ting (ikke SA'en selvfølgelig) og vi var i perioder. det føles utrolig godt

Masse lykke til med prøvingen når den tid kommer! Håper dere lykkes raskt

[AnonymBruker]

Er det sånn at alle overvektige sliter med å bli gravide eller er det bare mer sannsynlig?

[barnesangen]

Vi har vært aktive prøvere i to år uten å lykkes. Gjennomførte 1 ivf og 2 tin fra august i fjor-april i år. Alt neg. Testet pos i juli uten egentlig å prøve(var på nedreg til forsøk 2), men mistet i SA etter drøyt 6 uker. har siden da prøvd aktivt, men blitt like skuffet hver mnd. Regner med vi går for forsøk 2 på nyåret. Jeg er 36, men har ikke fått påvist noen avvik i systemet. Min mann er 38, han er helt ok. Vi har hatt drøyt 2 år med ufrivillig pause grunnet alvorlig sykdom hos han, men det er over.

Trodde nok jeg vill bli gravid innen 6 mnd når vi beg prøvingen, men har innsett at jeg nok ikke blir lett gravid. Ønsket meg 2 barn, men håper på ett-så får evnt andre være bonus.

Det tar på humøret og setter press på forholdet ved intens prøving. Dette året er babyboom i vennekrets og familie-det gjør ikke saken lettere.

Når det gjelder overvekt og graviditet mener jeg det er slik at mye overflødig fett rundt midjen på kvinner kan gi dårlig forhold i livmoren. Er dere overvektige og gravide ta kontakt med adiolklinikken på rikshospitalet i oslo og hør om de kan følge dere opp.

[AnonymBruker]

Er det sånn at alle overvektige sliter med å bli gravide eller er det bare mer sannsynlig?

Jeg er overvektig og har nå fått to barn helt uten problemer og på få måneders prøvetid.

[Stinelin]

Jeg er optimist, og ser for meg at det skal klaffe på første forsøk, hehe...

Vet jo selvsagt at det kan ta tid, men velger å se lyst på det til det motsatte er bevist

Første gangen jeg var gravid var det altfor enkelt

[Strix]

Er det sånn at alle overvektige sliter med å bli gravide eller er det bare mer sannsynlig?

Jeg tror ikke det er et generelt problem. Men dersom et par sliter med å bli gravide og det ikke finnes en klar årsak(tette eggledere, nedsatt sædkvalitet el.l) så blir kvinnens vekt ofte dratt frem. Magefett er ikke bra for noen i det lange løp.

Men jeg kjenner langt flere normalvektige enn overvektige som sliter...

[Lucky?]

Signerer strix Jeg er ikke overvektig....