Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er gift på andre året. Vi har vært sammen i sju år. Nå har jeg møtt en kompis av ei venninne og vi finner så fullstendig tonen. Alt jeg noengang har savnet, det har han. Vi har ikke gjort noenting, men pratet masse om akkurat dette og er veldig betatt begge to. Mannen min vet at vi er gode venner og det er greit.

MEN - hvordan vite hva jeg skal satse på? Blir fryktelig lei meg når jeg tenker på at det beste jo hadde vært å ikke treffes, vi leker jo med ilden og liker hverandre ikke noe dårligere med tiden akkurat.

Samtidig har jeg det veldig bra nå. Men hvordan vite om det kunne vært bedre? (gresset er jo stort sett ikke grønnere... osv.)

Kaos - noen som kan rydde opp i hodet mitt? Vært borti noe sånt selv?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Bare ha i bakhodet at gresset sjeldent er grønnere på den andre siden.

Etter den første forelskelsen, kommer hverdagen.

Vær lykkelig for at du har fått en god venn og hold deg til din mann.

Gjest jeg også
Skrevet

Ja, er i samme situasjon selv. Faktisk gift på 2 året og vært sammen med mannen min i 7 år. Vi har et barn i tillegg, og det gjør det enda mer komplisert. Den jeg er betatt av er en arbeidskollega. det kommer aldri til å bli oss pga. disse omstendighetene, men det er frustrerende å være så betatt av en man aldri kan få. Jeg har ikke gode nok grunner til å gå fra mannen min heller, for han er jo bare helt fantastisk og vi har det så bra. Dette gjør det enda mer ubegripelig hvorfor jeg kan falle slik for en annen. Livet og kjærligheten er og blir uforståelig :roll:

Skrevet

Det er ganske vanlig at hverdagen tar litt overhånd etter en stund, da er det berusende deilig å kjenne den spennende følelsen av nyforelskelse igjen.

Men, husk at hverdagen ville kommet der en gang også...

Så lenge du har det bra i ekteskapet ditt, syns jeg du bør tenke deg ekstremt godt om. Du kommer til å bli utsatt for å bli betatt utallige ganger.

Det var en som sa en gang: Kjærlighet er å velge den samme gang på gang, etter å ha tenkt seg om...

Stemmer litt det :wink:

Gjest sexysadie
Skrevet

Jeg liker veldig godt den der underteksten en av våre medbrukere har om at hvis du tror at gresset er grønnere på den andre siden så må du kanskje slå den plenen å......

På den andre siden er d ganske naivt å tro at man ikke kan bli betatt av andre selv om man er i ett skikkelig godt og stabilt forhold....

Skrevet

Hvorfor gjør kjærlighet så vondt når det skal være godt?.....

Jeg tror at alle blir betatt av noen andre enn partneren fra tid til annen når man har vært sammen med noen såpass lenge som 7år.. Det er hva man gjør ut av det som utgjør konsekvensene! Gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden, - særlig ikke om det du har med din mann egentlig er veldig bra...

Det er veldig vanskelig når man tenker at det beste ville vært å bryte kontakten - for når man treffer noen som man finner en så god tone med vil man jo gjerne ha dem som i det minste en venn....Og treffer man noen man tror kan bli en god venn så bryter man liksom ikke kontakten heller... Det er vanskelig dette her...

Nå skriver du ikke noe om hvor lenge du har vært betatt, men hvis det ikke er så altfor lenge så kanskje du kan se det an litt? Fortsette vennskapet og holde det kun på vennskapsnivå, så ser du om dine følelser roer seg etterhvert eller om de blir sterkere? Kose deg med den vennen du har fått, og ta en dag av gangen? Hvis følelsene roer seg etterhvert får du bare bevis på at dette var en "normal fling" og da kan du takke deg selv for at du ikke brøt kontakten og dermed ville gå glipp av en god venn! Hvis derimot følelsene ikke roer seg, så kan du komme tilbake hit og be om råd da.. :lol: Neida, men jeg vet ærlig talt ikke... Jeg bare skriver ned mine første tanker her nu, jeg har dessverre ikke noen bedre råd å komme med...

Lykke til iallfall! Du er forresten garantert ikke den første som opplever dette, og ikke blir du den siste heller :blunke:

Lillian

Skrevet

Hm. Jeg skjønner ikke problemet. Er man gift, så er man gift.

Iløpet av et langt samliv dukker det alltid opp mange fristelser. Men mye av poenget med å gifte seg, (syns jeg da), er at man lover hverandre at man skal holde seg unna de fristelsene. Så hold avstand, så kjølner følelsene igjen.

Gjest NastyNice
Skrevet

Selv om man er gift så kan man vel "se men ikke røre"? Problemet er at det kan oppstå situasjoner som er vanskelig mht å være trofast... Jo mer man er sammen, jo flere slike situasjoner oppstår.

Rådet mitt er å beholde han du er betatt av som venn. At man er gift, betyr det ikke at man skal legge seg ned og dø. Du kan ikke droppe noen du liker pga det. Men dersom du velger å gjøre noe ut av dette, risikerer du å miste både mannen og vennen etter hvert. Så for å få begge deler: Behold vennen din, men vær trofast mot mannen din!

Håper det virkelig ordner seg for deg, for jeg kjente meg igjen i situasjonen din. Bare at eg ikke er gift ennå da...

Gjest Anonymous
Skrevet

Hvorfor gjøre noe med det? :oops: Og hva skal du gjøre foresten? Ha sex med han?

Får du ikke det du trenger i forholdet ditt da?

Dette er helt naturlig, dette vil alltid skje i etablerte forhold. Samboeren din har det ganske sikkert på samme måte som deg, med en annen kvinne. I det minste har han opplevd det tidligere i disse 7 årene, eller han VIL oppleve det i fremtiden. :blunke:

Det koker ned til dette, og er egentlig ganske enkelt: Hvis du elsker samboeren din, så BLI hos han, og kutt ut å leke med ilden. :tunge1:

Fortsetter du derimot å leke med ilden, får du droppe samboeren din aller først. Vis en smule anstendighet oppe i alt dette! :-? Vanskeligere er det ikke.......det er bare DU som gjør det vanskelig.

Skrevet

Takk for tanker og svar alle sammen!

Det er fryktelig vanskelig. Vi har kjent hverandre en stund men ikke sett hverandre på ganske lenge. Da vi møttes føltes det som å komme hjem.

Jeg er glad i mannen min ja, men vurderer sterkt om det er riktig å satse på. Vurderer faktisk å bryte. Ikke på grunn av denne andre personen egentlig, men fordi jeg ser på forholdet vårt på helt andre måter nå. Vi har det jo helt greit men det er mye jeg savner allikevel. Ting som jeg alltid har savnet men som jeg har lært meg å leve med. Det skal jo ikke være sånn heller..

Skrevet

Jeg tror det er Ragnhild som har tidenes signatur:

"Men husk at hvis du hopper over til gresset på den andre siden av gjerdet...så må du antageligvis slå den plenen også." -Nemi, Carpe Noctem

Den er så jævlig bra...... :blunke:

Gjest Anonymous
Skrevet

Ja, godt spørsmål, har du egentlig vannet gresset der du er nå? :forvirra:

For gresset på den andre siden må også vannes! Husk dette!

Etter det siste innlegget ditt støtter jeg deg i å forlate mannen din. Gjør det du må. Du er ikke den første, og du blir heller ikke den siste.............. :klem: .Og da kan du gjenoppta forholdet med den nye mannen helt uten samvittighetskvaler, og være helt åpen om forholdet....høres jo deilig ut det.

Håper du får det du ønsker deg. Ikke glem å vanne da!!!!!!!!!!!! :hjerter:

Skrevet

Vet at man kan bli betatt osv. Det har skjedd før. Men ikke på denne måten, og det har ikke gitt meg slik innsikt i mitt eget liv før. Jeg har ikke skjønt før nå at det går an å gjøre noe med ting uten at det er verdens undergang.

Takk for støtte Gjest - og også takk til alle dere andre som også får meg til å tenke.

Vet at det ikke er gull og grønne skoger i et forhold, har vært sammen i såpass mange år at det er greit. Men jeg forstår også når noe ikke er riktig.

Og jeg har vannet og vannet men blitt vannet lite tilbake... :roll: eller noe sånt.

Skrevet

Du, husk at det er noe som heter 7-årskrisen. Tenk hvis det bare er en slik en..?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...