Hvem skal jeg feire julen med?

[Chassy]

Huff, jeg vet ennå ikke hvem jeg skal tilbringe julen med. Jeg har to muligheter, en egoistisk og en seloppofrende, slik jeg ser det.

Den egoistiske muligheten er å feire med samboeren og hans familie (noe som er ganske hyggelig), mens den selvoppofrende blir å feire med min mor. Moren min har alltid noe å klage over, og jeg har merket at jeg blir temmelig "down" etter å ha vært med henne i noen timer. I tillegg anser jeg henne for å være ganske ustabil i humøret. Dene ene timen kan hun være i skikkelig dullehumør, men det brått kan snu til fullt sinne. Sinne hennes kan trigges av småting som et knust glass, eller noe "feil" jeg sa. Ulempen er at hun er alene og jeg vet ikke om jeg har samvittighet til å la henne sitte alene. Men samtidig orker jeg henne ikke.

Er det noen som har meninger rundt mitt dilemma? (Og nei, vi kan ikke feire jul alle sammen, det funker bare ikke).

[Inx]

Din mor ellers kommer du til å føle deg råtten lenge etterpå. Samboeren din sin familie kan du vel heller besøke på andre juledag eller noe slikt?

[Chassy]

Nja, de er i to vidt forskjellige byer, så her blir det virkelig "enten eller".

[Gjest Lebewesen93]

Gjør som du vil ? Ingen vits å feire med moren din om hun er blid den ene timen og sur den andre osv...blir vel ingen hyggelig jul av det ? : /

På en annen side vil du kanskje sitte med dårlig samvittighet på julaften, om du ikke feirer med henne ? Noe som hvertfall ikke kan være noe morsomt.

Hva synes samboeren din da?

[hanne_]

Hvis du ikke ferier julen med din mor, blir hun alene da? Isåfall, feir den med din mor.

[AnonymBruker]

Mor tåler fint å sitte alene en jul.

Hadde bare forklart at i år vil jeg være med samboer.

Når barn blir voksne og får partner så må vi foreldre godta at de ikke feirer hver jul i sammen med oss. At vi foreldre kanskje er alene og ikke har flere barn eller familie i nærheten skal da ikke gå utover det voksne barnet som ikke kommer hjem til jul dette året.

Jeg har gitt klar beskjed til ungene mine at de står fritt til å velge hvor de vil feire jul og det er ikke deres ansvar å holde meg i hånda bare fordi jeg blir alene en julaften. Jeg kan, dersom jeg vil og ønsker, finne andre alternativer.

[DenDuVeit]

Din mor dersom alternativet er at hun blir sittende alene...

Julen er den høytiden der det er aller aller vondest å være alene.

[stortsettglad]

Mor tåler fint å sitte alene en jul.

Hadde bare forklart at i år vil jeg være med samboer.

Når barn blir voksne og får partner så må vi foreldre godta at de ikke feirer hver jul i sammen med oss. At vi foreldre kanskje er alene og ikke har flere barn eller familie i nærheten skal da ikke gå utover det voksne barnet som ikke kommer hjem til jul dette året.

Jeg har gitt klar beskjed til ungene mine at de står fritt til å velge hvor de vil feire jul og det er ikke deres ansvar å holde meg i hånda bare fordi jeg blir alene en julaften. Jeg kan, dersom jeg vil og ønsker, finne andre alternativer.

Jeg er helt enig i dette!

[AnonymBruker]

Jeg ville aldri, aldri, ALDRI latt noen av mine foreldre sitte alene på julaften.

That`s just me.

Om jeg så måtte kidnappa mora mi for å få henne over til meg og den eventuelle samboerens familie.

[*Ariel*]

Ikke ødelegg din egen julefeiring for å tilfredsstille andre! Vær med din bror hvis det er du har lyst til.

[Cata]

Enig med AB i innlegg #6. Voksne mennesker må kunne tåle å tilbringe julen alene eller selv finne alternativer. Man kan ikke forvente at voksne barn kommer hjem hvert år for å tilbringe julen sammen med en - særlig ikke når samme voksne barn har fått seg samboer/mann/familie.

[Gjest Consensio]

Jeg feirer julen med min mann og 1. juledag besøker vi pappa.

Mamma vil alltid at jeg skal komme til henne, men det orker jeg bare ikke. Jeg liker henne ikke i det hele tatt, og har mer eller mindre brutt kontakten.

Jeg gjør hva jeg vil, enkelt og greit. Orker ikke ødelegge min egen psyke for å tilfredstille andres behov.

[Chassy]

Takk for svar alle sammen. Jeg er forøvrig ganske enig med "Stortsettglad" og svaret fra første "AnnonymBruker". For å være ærlig føles det ikke som at min mor er en mor, men mer en slags "lillesøster" som bruker meg som sin krykke. Jeg har latt henne feire alene før, og det virket som det gikk bra. Det er ikke min skyld at hun ikke involverer flere folk i livet sitt. Jeg får bare tenke videre på dilemmaet...

[Gjest brutal_mann]

Din mor har selv valgt å være det rasshølet hun er. Slik sett er det hennes eget problem at ingen gidder å feire jul med henne. Hvorfor skal du bry deg om det?

[Chassy]

Skjønner hvorfor du kaller deg brutal_mann etter innlegget ditt. Hun er vel strengt tatt ikke et rasshøl. Uansett ligger det ann til at hun får feire som hun selv vil. Jeg klarer bare ikke mer julaftner der man skal ta seg sammen og "kose seg". Det blir så falskt, og bare dårlige minner.

[Gjest imli]

Vanskeleg dilemma ja. Ille viss mora di må feire jul åleine, men du kan ikkje vere mor for ho heller. Det er ikkje mogleg for mora di å vere hos nokon andre julaften då? Er du einaste alternativ til åleine-jul for ho? Har ho sysken, andre slektningar, vener ho kunne vore hos?