Er du glad i kroppen din?

[¤flicka¤]

Jeg får inntrykk av at det er mange her inne som ikke er glade i kroppen sin, og det synes jeg isåfall er trist. Men det kan jo hende at jeg tar feil, så derfor spør jeg

Jeg tenker at det er mulig å være glad i kroppen selv om man ikke er 100% fornøyd med hvordan den ser ut. Jeg er iallefall veldig glad i min kropp, synes den funker til mange ting og er fornøyd med at den stort sett gjør som jeg vil. Ikke alle som er så heldige!

For meg er det en slags helhet mellom kropp og sinn, og det gjør at jeg har lyst til å behandle kroppen min bra for da føler jeg meg bra inni meg. Og så ville det vært trist hvis jeg kastet bort mange år av livet på å være misfornøyd med noe som egentlig fungerer så bra...

Er du glad i din kropp? Synes du selv at du behandler kroppen din bra? Handler det bare om kalorier og kilo eller er det viktigst å ha det bra?

[AnonymBruker]

nei, nei og nei.

[Gjest Mahareth]

Som mange andre har jeg hatt et rimelig anstrengt forhold til kroppen min. Det var vært årsaken til, og konsekvensen av at jeg har vært overvektig hele livet mitt.

Nå har jeg endelig tatt meg sammen og begynt å behandle kroppen min bedre. Mye bedre kosthold, mer bevegelse og mer aksept har gjort sitt, og jeg og kroppen min trives bedre med hverandre.

Så svarene på spørsmålene dine blir vel omtrent: Litt, bedre enn før, nei.

[Gjest gabriela]

Jeg er så heldig at jeg er glad i kroppen min. Synes ikke den er perfekt på noe som helst måte, men synes den er perfekt nok. Ville virkelig aldri hatt en annen kropp om jeg kunne ha valgt det.

[Gjest scorpius]

Jeg er veldig glad i kroppen min

[FantasDick]

Jeg er veldig glad i min kropp, men det er ikke alltid vi er like gode venner.. Jeg elsker hvordan den ser ut, all gleden den gir meg, alle turer og aktiviteter den tar med meg på og hvordan jeg kan forandre den, men den er dessverre ikke helt frisk - derfor er vi litt uvenner.

Har feilstilling i ankler og kneskader jeg aldri vil bli frisk fra, og det legger en demper på hele forholdet, egentlig.

[casting]

Beynner å bli gladere i den. Det har sammenheng med at jeg trener mer, men også at jeg har blitt eldre. Fra barndommen og til nå (sent i 20-årene) var det nok et mer anstrengt forhold, kan du si.

[¤flicka¤]

Nå har jeg endelig tatt meg sammen og begynt å behandle kroppen min bedre. Mye bedre kosthold, mer bevegelse og mer aksept har gjort sitt, og jeg og kroppen min trives bedre med hverandre.

For all del, jeg mener ikke å antyde at det "bare" er å like kroppen sin, for det er mange som sliter med selvbildet og da er det ikke alltid så enkelt. Men det er leit at så mange synes det er anstrengde å forholde seg til sin egen kropp, spesielt når det ikke er noe galt med den. Det er bra det du sier med at du og kroppen trives bedre med hverandre - liker det

Jeg er veldig glad i min kropp, men det er ikke alltid vi er like gode venner.. Jeg elsker hvordan den ser ut, all gleden den gir meg, alle turer og aktiviteter den tar med meg på og hvordan jeg kan forandre den, men den er dessverre ikke helt frisk - derfor er vi litt uvenner.

Har feilstilling i ankler og kneskader jeg aldri vil bli frisk fra, og det legger en demper på hele forholdet, egentlig.

Hehe, min kropp er heller ikke helt uten skavanker, men den funker til det jeg vil bruke den til stort sett Og på en rar måte er det egentlig gjennom sykdom o.l. at jeg har lært meg å sette mer pris på den kroppen jeg har.

[kanelsnurr]

Er du glad i din kropp? Synes du selv at du behandler kroppen din bra? Handler det bare om kalorier og kilo eller er det viktigst å ha det bra?

Ja, jeg er glad i kroppen min. Har vel vært det stort sett hele livet, utenom en periode på et par år.

Jeg var ganske aktiv i idretten min gjennom hele tennåringsperioden. Det tror jeg gav meg et annet forhold til kropp enn hva de fleste tenåringsjenter har, siden det alltid var sporselige prestasjoner, og ikke kg og cm, som gjaldt.

Jeg slutta med idretten min, da jeg flytta hjemmefra for å studere, ble det alt for lite trening og alt for mye øl. Etter et halvt år "våkna" jeg opp, og var plutselig virkelig misfornøyd med kroppen min. Men det gikk vel fortsatt ikke så mye på kg og cm, men mer på hvordan jeg kunne la meg selv forfalle så mye. Særlig siden jeg alltid hadde vært så opptatt av trening og kosthold.

Det tok meg ganske lang tid å få kroppen min tilbake til et "spreekhets-nivå" jeg er fornøyd med. Mye mer tid enn det tok å forfalle. Jeg blir nok aldri så sprek igjen som jeg var som 18-åring, men jeg har kropp til å kunne slenge meg med på, ski-, sykkel-, og fjellturer, uten å måtte tenke på om jeg er i form til å klare å henge med de andre. Det er det som betyr mest for meg.

[AnonymBruker]

Jeg er egentlig ganske glad i kroppen min! Liker å bruke den og "gruer meg" litt når jeg vet at det blir noen uker uten trening. (For trener bare ting som er morsomt, og gidder ikke løpe en tur bare fordi jeg burde)..

Det eneste er at den innimellom er litt kranglete når jeg ikke har matlyst og sånn som i vår hvor jeg gikk ned noen kilo (uønsket).. Men nå er den tilbake i trivselsmodus/vekt, og jeg er fornøyd

Svar på spørsmålene dine: ja, ja, nei

[AnonymBruker]

Jeg er egentlig ganske glad i kroppen min! Liker å bruke den og "gruer meg" litt når jeg vet at det blir noen uker uten trening. (For trener bare ting som er morsomt, og gidder ikke løpe en tur bare fordi jeg burde)..

Det eneste er at den innimellom er litt kranglete når jeg ikke har matlyst og sånn som i vår hvor jeg gikk ned noen kilo (uønsket).. Men nå er den tilbake i trivselsmodus/vekt, og jeg er fornøyd

Svar på spørsmålene dine: ja, ja, nei

[AnonymBruker]

jeg elsker kroppen min

Det eneste jeg ikke liker er brystvortene som svulmer opp når det er varmt!!

[Inx]

Jeg digger min egen kropp.. jeg pleier å klippe høl i en papirpose og tre over hodet (eventuelt dra en truse over huet) og speile meg selv i Adams drakt og bare nyyyyte synet

[Vulpes]

Kroppen min er som en fin bil uten motor - ser OK ut, men fungerer ikke til en drit :gjeiper:

[Gjest *smak*]

Klart jeg er glad i noe så viktig som min egen kropp. Den tar meg dit jeg vil. Den er frisk. Og ikke minst er den en del av meg...

[Gina_]

Jeg er glad i kroppen min, men jeg kunne nok ha behandlet den enda bedre. Er på vei da, og jeg trener kun for å føle meg bedre! Jeg veier meg ikke, og teller ikke kalorier.

[Rød Heltinne]

Nei, jeg er dessverre ikke det.

Det dreier seg forøvrig om litt dypere ting enn kalorier og slikt.

Endret 18. november 2010 av Pony the Pirate

[Sunniva81]

Jeg har noen få skavanker som jeg absolutt skulle vært foruten!Og jeg liker IKKE kroppen min de dagene før mensen,for da blir jeg utrolig oppblåst.Det utgjør faktisk en hel kles størrelse de dagene! :knis:

Men alt i alt, så elsker jeg kroppen min!!

[Inx]

Nei, jeg er dessverre ikke det.

Det dreier seg forøvrig om litt dypere ting enn kalorier og slikt.

En lite attraktiv lever og milt? Kan skjønne at det er litt trist

[¤flicka¤]

Nei, jeg er dessverre ikke det.

Det dreier seg forøvrig om litt dypere ting enn kalorier og slikt.

Ja, for noen er det faktisk en grunn til at det er vanskelig å like kroppen sin, det har jeg forståelse for. Men nettopp derfor føles det så bortkastet at folk som ikke har slike problemer skal kaste bort mye tid på å å mislike seg selv fordi vekta viser to kilo over "trivselsvekt"