Dårlig forhold til min far

[AnonymBruker]

Faren min var utro over lang tid mot moren min for rundt 15 år siden. Han oppførte seg helt forkastelig, blant annet tok han med seg halvparten av ALT i huset (vi måtte spise middag på gulvet i stua fordi sofaen plutselig var borte), han låste seg inn og tok mat fra kjøleskap og fryser, vi fikk ikke gaver til jul/bursdag i mange år og han skyldte på mamma for alt mulig som gikk galt.

Dama han var utro med er han gift med i dag, og de har fått tre nye barn. Etter å ha hørt hvordan hun oppførte seg mot moren min, og ikke minst mot søsteren min og meg, er det vanskelig å ha et forhold til henne i dag. Blant annet nektet hun oss å besøke mamma når hun var innlagt på sykehuset etter at hun nesten døde av hjernehinnebetennelse.

Jeg fikk vite enda mer om hele historien tidligere i høst, og jeg har nå problemer med å forholde meg til faren min og familien hans. Jeg ønsker kanskje en konfrontasjon, og å slippe skyldfølelsen over å aldri besøke ungene og pappa.

Det er bare så surt å tenke på hva faren min har gjort mot mamma og oss. Jeg er utrolig heldig som har en mor som har gjort alt for meg og søsteren min, og ikke minst har jeg en herlig stefar som har vært tilstede for oss i alle disse årene. Så jeg føler på en måte at jeg har "min familie", og ser meg nesten ikke som en del av faren min sin nye familie.

Men det er samtidig ubehagelig og spent å ha dette surrende oppe i hodet. Har noen der ute lignende erfaringer eller råd, setter jeg stor pris på det.

[Gjest jomfrua]

Du har mye surrende rundt i hodet og det er helt forståelig.

Etter det du skrev så sitter jeg med ett inntrykk - du har en del bearbeiding med dette for din del. Jeg tenker at det som kan hjelpe deg til å bearbeide og gå veien videre må være å sortere tankene og følelsene i dette.

Jeg kan anbefale deg å gå til en psykolog som kan være behjelpelig med dette. En psykolog kan lytte og stille de spørsmålene som er vanskelig å komme frem til selv fordi det er så MYE.

Når du får sortert og ryddet i hodet av følelser og tanker - så vil veien videre gi seg selv..........da vil du vite hva du bør/vil gjøre for å komme ett steg videre og kanskje ta noen beslutninger som vil sette noen streker og åpne de dører du vil ha åpne.

Jeg anbefaler sterkt at du kontakter en psykolog til hjelp av disse tanker og følelser. Det er ikke fordi det er noe galt med deg - men det kan være til hjelp til å rydde ting på plass som gir en ro. Lykke til.