Trenger virkelig hjelp!

[AnonymBruker]

Heisann! Jeg er ei jente på 24 år.

Jeg har på ett år gått opp nesten 20 kg.

Ble sammen med min smaboer for ett år siden.

Den gang da veide jeg 87 kg. Å den tid prøvde jeg å gå ned i vekt.

Har alltid hatt en fin kropp og fått komplimanger for det.

Har vært turner i mange år før, Å alltid hatt muskler på kroppen samt greid å holde meg sånn någenlunde veldreid.

Ingen trodde meg da jeg sa jeg veide 80 kg, Eller 85..Eller 95.

Folk har alltid tippet at jeg har vært fra 65 - 75 kg.

Så jeg SER ikke ut som jeg er så tung som jeg er.

Men nå er jeg 105 Kg. Å jeg SER det.

Folk tipper at jeg er ca 85/90 kg.

Jeg veier MYE. Jeg synes det er tungt.

Min samboer veier 107 og ser egentlig ganske bra ut.

Han ser overhode ikke tykk ut. Men så er han 1.80 høy også.

Jeg er 1.74.

Problemet er at VI får ikke til å gå ned i vekt. Han vil også ned rundt 10 kg. Jeg vil ned 30.

Jeg går bare oppåver.

Jeg kan alle trixene. Jeg er ekspert når det kommer til kosthold.

Problemet er motivasjonen. jeg får det rett og slett ikke til.

Jeg VET hvordan jeg skal ned i vekt. Jeg vet hvordan jeg skal trene og spise, men jeg kommer meg aldri igang. Å har vi først bestemt oss for at vi skal ned. Går det tre dager og vi er på skratch igjen.

Hvorfor skal dette være så vanskelig?

Jeg har gått opp veldig mye å dette har blitt ett stort problem for meg.

Noen tips???

Dette har gått for langt.

[Rihay]

Hei!

Må først si at vi er i nesten samme båt.

Jeg har gått opp 10 kg bare på 5 mnd ca. Å gremmes (av og til) av å se meg selv i speilet. Har aldri vært noe flink til å trene, har altid spist usundt, å nå kommer det for å ta meg!

Jeg sliter veldig med motivasjonen!

Har tatt bilde av meg selv nå i undertøy, for å ha en slags motivasjon, men er visst alt for lett å la vær å se på bildene

Men du har jo et godt utgangspunkt med at du har vært i god form og kan ditt om kosthold!

Lykke til!

[Gjest Nanne70]

Kjenner meg igjen når det gjelder manglende motivasjon, selv har jeg igjen ca. 4-5 kg av opprinnelig 10 kg som skal bort. Når man skal ned såpass mange kilo og klare å holde seg på målvekt, så nytter det ikke å stresse. Det er ikke snakk om slankekur, men livsstilsendring, og det tar tid. Du sier at du vet alt om hvordan du skal trene og spise, så da har du et godt utgangspunkt, men det kan være ganske tøft å plutselig skulle begynne å spise kjempesunt og trene x antall ganger i uka. Et tips kan være å begynne i det små. Ofte skal det ikke mye til før man ser resultater, og da kommer som regel motivasjonen etterhvert.

Når det gjelder trening, hva med å begynne å gå en tur på 45 min i raskt tempo 3 ganger i uka? Det gjorde jeg, og før jeg visste ordet av det, var gåturene blitt til joggeturer! Nå trenger ikke det å være målet, målet er å gå den turen 3 ganger i uka i første omgang. Når det gjelder kosthold, begynn ganske enkelt med å bytte ut ulike matvarer med sunnere varianter. F.eks. grovere brød/knekkebrød i stedet for fint brød, skummet/ekstra lett melk i stedet for hel- eller lettmelk, lettere ost, magert kjøttpålegg osv. Bytt ut rømme med kesam osv.

Kutt ned på antall "kosedager" med usunn mat og godter, prøv å begrense det til èn eller maks 2 dager i uka. Totalnekt er ikke noen idè, da blir man bare alt for fokusert på det man "ofrer" og har lettere for å gi opp. Jeg er sikker på at dere klarer å spise sunt i uka, og så kan dere skeie ut litt på lørdagen og evt. søndagen til å begynne med. Søndag er det også fint å spasere en laaaang tur i rolig tempo - det er mye bedre enn å sløve på sofaen. Lykke til!

[AnonymBruker]

107kg fordelt på 180cm er for øvrig definisjonen av overvekt..

[Dyreelskern]

Hva med å finne noe dere liker å gjøre sammen? For min del er det motiverende å vite at bare jeg får bygd opp litt muskelstyrke med raske gåturer, joggeturer osv så kan jeg begynne på kampsport, innebandy og ridning igjen (har en skade som gjør at jeg ikke kan begynne før jeg er sterkere). Kanskje dere har noe dere ville likt å gjøre sammen, som et klatrekurs eller svømming eller noe? Eller en eller annen ballsport? Da merker man jo ofte ikke at man trener en gang, fordi det er gøy Eller finne noe dere liker å gjøre hver for dere. F.eks. han går på fotball mens du går på streetdans eller noe.

[AnonymBruker]

dette er igrunnen ganske "enkelt" når dere begge trenger vektreduksjon og dere begge har kunnskap om kosthold og bevegelse.

det krever handling, ikke tanker.

gjør konkrete avtaler begge to: ingen innkjøp av usunn mat, whatsoever. aldri.

kast alt som er usunt i skapet.

bestem at middagene skal inneholde normal sunn mat, som følger en kostholdspyramide.

innfør at dere begge skal være fysisk aktive på jevnlig basis, gjerne 3-4 ganger i uken. og da etlles IKKE rolige gå og sykkelturer, eller turer i skog og mark. dette må dere gjerne gjøre i tillegg, men ikke istedetfor trening.

jeg for min del forsøker å holde vekta etter å ha gått ned endel, og det er vanskelig......jeg har aldri spist spesielt usunt, men jeg har helsemessige årsaker til at vekta varierer.

dette har jo vært veldig demotiverende, noen noen ganger raser jeg ned i vekt uten å gjøre et forsøk - mens andre ganger går jeg opp i vekt uten grunn.

jeg har nå innført(og fulgt i ca 4 år) rutiner som jeg har bestemt å holde uansett vekt:

- aldri kjøpe usunn mat. kroppen min trenger det ikke.

- smågodt/kaker etc kan inntas i helger - men moderate mengder. som motivasjon tenker jeg at "dette smaker ikke så godt at det veier opp for den lave selvtilliten jeg får av å veie for mye".

- aldri kjøp inn ting som overstiger det du har planlagt å spise opp av godteri etc. det blir ALDRI liggende i skapet til neste helg.

- legg inn faste treningsrutiner som følger UANSETT med mindre du er skikkelig syk.

jeg følger et rutineliv: trener etter jobb 3 ganger i uken, og 1 gang i helgen.

skal jeg delta på noe sosialt er det aldri ISTEDETFOR trening, men jeg legger treningen til neste dag.

jeg venter ikke på motivasjon, men tvinger meg selv til å følge rutinene - og det hjelper på masse helsemessig.

for min del hjelper det ikke å ha masse variert trening sammen med andre - jeg må "garantere" ovenfor meg selv at jeg skal på treningansett om noen andre gidder eller ikke.

så jeg avtaler ikke spesifikt med andre, og legger aldri opp til å være avhengiga av en treningspartner.

det hjelper ikke å tenke på det, ha dårlig samvittighet, lese om det eller få motivasjon, ingen av de tingene kommer til å føre til vektreduksjon og at du holder vekten du mister.

kjøp deg medlemsskap på et treningssenter og bli fast medlem. husk at dette er en endring for livet, så det bør være noe du kan opprettholde over tid.

[AnonymBruker]

Det er jo bare å sette i gang.

Trenger dere mer motivasjon enn at kroppen ikke har godt av å være overvektig?

[AnonymBruker]

107kg fordelt på 180cm er for øvrig definisjonen av overvekt..

Ifølge BMI ja, Men et ekte mannfolk bør veie over 100 kg. Ingen menn jeg kjenner over 100 kg er tykk. De ser bare stor og bra ut. Å da snakker jeg ikke stor o "tykkform"

[AnonymBruker]

Eksen min var 183 høy og veide rundt 110 kg og han er kraftig overvektig.

[aline]

Nå har jeg aldri slitt med overvekt, så jeg skal ikke være bastant på noen måte. Men jeg fikk ett par tanker når jeg leste innlegget ditt ihvertfall.

1. du vet alle triks ang trening og mat, men er det for slanking eller snakker du da om at du har full bevissthet ang livsstilsendringen? For å slanke deg ned 30 kg, for så å gå tilbake til samme vaner du har idag, vet du jo at ikke vil gjøre noe for deg.

Det hjelper ikke bare å tenke "mindre inn en forbruk ut!", for da er det slanking du tenker. Hva kan du endre på, hva kan det erstattes med som du fremdeles kan kose deg med? Ta litt av gangen, ikke endre hele totale kostholdet og treningsmengden på en gang, det vil sjelden føre til motivasjon til å faktisk finne ett kosthold som fungerer for dere.

Hva er det du har endret på som gjør at du har gått opp i vekt? Hvorfor velger du dette, og ønsker du å gi det opp?

2. Motivasjon: dette er for min del veldig typisk når jeg vil ned NOEN kilo, men jeg vet ikke om det samme gjelder når det faktisk er ett overvektsproblem, men uansett.

- Kommer den manglende motivasjonen av at du ikke vil nok? Hvor viktig er det å endre på kroppen? Konsekvensen av å ville endre kroppen og helsa, er nettop at man må gi opp noe man helt klart liker. Hva veier tyngst? Kosen eller det å gå ned?

- kommer den manglende motivasjonen av at du ikke tror du vil klare det og gir opp før du har begynt?

Så sånn i det store og hele, kan bevissthet rundt det hele hjelpe deg? Sett deg ned og virkelig analyser situasjonen, hva som endret seg i livsstilen som gjorde til vektøkningen, hva betyr disse endringene for deg idag, kan de erstattes med noe annet?

Er det "lettest" å veldikeholde "uvanene"? hva kommer den manglende motivasjonen av?

Selv prøver jeg ihvertfall å gå noen runder med meg selv dersom jeg prøver meg på noe som jeg ikke ser noe resultat av, finne ut hva jeg tror jeg vil, hva konsekvensen av det er, ønsker jeg målet mer en konsekvensen? Bevisstgjør hele saken. Det kan godt ende med at jeg må innse at det å gå ned de 5 kiloene faktisk ikke er viktig nok for meg, fordi jeg egenltig er ganske fornøyd med hverdagen slik den er... men da slipper jeg taket i det jeg trodde jeg kjempet etter, og innser bare at per idag er DETTE slik jeg velger å leve, med disse konsekvensene.