Hvorfor gifte seg?

[Karmosin]

Juridiske formaliteter ble betraktelig enklere. Vi kunne forsåvidt bare fortsatt å bo sammen.

[Amazed]

Av ren kjærlighet! Et ekteskap er tygge rammer, og til det beste for oss:)

[Gjest Uglefot]

Så...det er for å f.eks sikre seg økonomisk ved et eventuelt brudd da i mange tilfeller? Da snakker vi om eiendom/forumuer/verdier som er felles?

Kan man ikke utvikle en skikkelig bra samboerkontrakt? eller..? (da ser jeg bort fra behovet for å feire kjærligheten)

[Nuith]

Nå er jeg ikke gift og vet ikke om jeg noengang blir det. Men for min del handler det å gifte seg om mest om trygghet; ikke økonomisk (i mine øyne) men mer en følelse av trygghet. Å vite at partneren har bestemt seg for å være sammen med deg hele livet - og fortalt det til "hele verden". For meg er skillsmisse noe nærmest utenkelig, og derfor er jeg - i en alder av snart 30 og etter mer enn 2 år som samboere - fremdeles veldig tilbakeholden med å hinte om / diskutere ekteskap. Jeg vil ikke ende opp med å ha stilt ledende spørsmål som fører til et ekteskap han ikke egentlig ønsket seg. Vil heller fortsette som bare samboere dersom han har den aller minste tvil om at han ønsker å være sammen med meg for resten av livet (jeg vet at jeg føler det slik for ham).

[AnonymBruker]

Så...det er for å f.eks sikre seg økonomisk ved et eventuelt brudd da i mange tilfeller? Da snakker vi om eiendom/forumuer/verdier som er felles?

Kan man ikke utvikle en skikkelig bra samboerkontrakt? eller..? (da ser jeg bort fra behovet for å feire kjærligheten)

Det spørs jo litt på hvor komplisert situasjonen er. Men Dine Penger hadde en 20-siders "Samboer spesial" med ørten eksempler på hvorfor det IKKE er like greit å ha en samboerkontrakt som å være gift. Du må i hvert fall gå veldig grundig til verks om du skal sikre deg like mye.

Jeg og mannen har både særkullsbarn og barn sammen, vi eier verdier sammen og hver for oss og har felles og personlig gjeld. Det kunne lett blitt et juridisk/økonomisk mareritt om en av oss skulle falle fra.

En dag i fjor ringte han hjem og så "Dæven så glatt det er på veiene nå, vi må bare se til å gifte oss". Kanskje ikke så romantisk, men ...

[Kara W]

Nå er jeg ikke gift og vet ikke om jeg noengang blir det. Men for min del handler det å gifte seg om mest om trygghet; ikke økonomisk (i mine øyne) men mer en følelse av trygghet. Å vite at partneren har bestemt seg for å være sammen med deg hele livet - og fortalt det til "hele verden". For meg er skillsmisse noe nærmest utenkelig, og derfor er jeg - i en alder av snart 30 og etter mer enn 2 år som samboere - fremdeles veldig tilbakeholden med å hinte om / diskutere ekteskap. Jeg vil ikke ende opp med å ha stilt ledende spørsmål som fører til et ekteskap han ikke egentlig ønsket seg. Vil heller fortsette som bare samboere dersom han har den aller minste tvil om at han ønsker å være sammen med meg for resten av livet (jeg vet at jeg føler det slik for ham).

Slik følte jeg det også. Ved å formalisere forholdet foran slekt og venner, kunne jeg føle meg tryggere på at han virkelig mente at det skulle være oss to, og det ble vanskeligere for ham å "stikke av". Skilsmisse eksisterer ikke i min familie, og selv har han fått mer enn nok av det fra sin egen.

Trygghet for barna sto også veldig høyt. Juridisk og økonomisk trygghet, men også den tryggheten det skaper å ha to foreldre i et stabilt forhold. Jeg var helt fra starten av veldig klar på at det ikke ble snakk om barn før vi var gift. Dersom vi ikke planla barn tror jeg ikke heller at det hadde vært like viktig for meg å gifte meg.

[Gjest elfhybrid]

Kanskje jeg er gammeldags,men vi har barn sammen,og elsker hverandre,og vi har vært sammen i 9 år,har vært forlovet i flere år også, men aldri følt at vi har hatt råd til et storbryllup som det ville bli hvis slektene kom, men nå er vi så trygge på oss selv og hva vi vil at et minibryllup er det som passer oss

[siljesa88]

Vi gifter oss først og fremst for å erklære og feire vår kjærlighet for hverandre

[tiriel]

Jeg vil gifte meg fordi jeg ønsker å vise både min kjære, våre venner og familie, og for resten av verden at jeg vil være med han resten av livet. At jeg tror på oss og forholdet til å vare livet ut. Har ikke tenkt på fordeler ved å være gift i det hele tatt.

signerer!

[AnonymBruker]

Jeg har truffet mannen i mitt liv, og det er ingen tvil om at vi er skapt for hverandre! Gifte meg, derimot, har jeg ingen planer eller ønsker om. Jeg har aldri hatt den store prinsessebryllupsdrømmen, og kan ikke tenke meg å være midtpunkt en hel dag.

Vi har ikke felles barn, og skal ikke ha det heller.

Vi har særkullsbarn.

Han har en del gjeld, men eier ingenting av stor verdi.

Jeg eier leilighet, men den er ikke fullt belånt. Dvs. den vil selges med god gevinst.

Vi ligger på samme lønnsnivå.

Kan ikke se vi vil få de store økonomiske gevinstene av å gifte oss, så da ser jeg iallefall ikke vitsen med å slite seg gjennom et bryllup. (Jeg hadde muligens kunnet blitt overtalt til å gifte meg hos byfogden dersom det var en god grunn til det.)

Han, derimot, ønsker tredagersbryllup, kirke, fest og alt, med hele slekta og vennegjengen, og prest og klokker og Gud og hvermann....

Heldigvis kommuniserer vi helt fantastisk med hverandre, og er flinke til å kompromisse!

[fridr]

For å sitere kjæresten min: "Jeg ser ingen grunn for at jeg IKKE skal gifte meg med deg."

[Gjest Purple Haze]

Jeg ser flere nevner trygghet som en grunn til å gifte seg. Da lurer jeg på hva dere legger i det? Er det en del av dere som tviler på at mannen vil forbli hos dere om dere "bare" er samboere? Trenger dere et papir for å føle større trygghet? Jeg bare spør altså, av ren nysgjerrighet.

En har jo ingen garantier i livet, selv om en står foran Gud, prest, dommer eller hva det måtte være og lover evig troskap. Folk skiller seg jo over en lav sko. (Ja, jeg er skilt og en kynisk gammel dame :gjeiper: ).

[Sunchild]

Jeg er en av dem som synes at følelsesmessig trygghet er den viktigste grunnen til å gifte seg.

Jeg tror at dersom en person på egenhånd (nå snakker jeg ikke om de som har partnere som nærmest maser seg til bryllup, eller de som gifter seg fordi det er forventet av dem) har kommet frem til at "dette er personen jeg vil dele resten av livet mitt med og derfor vil jeg gifte meg med ham/henne" så ja, da er det så trygt som det er mulig å få det i et parforhold.

Nå er det mange mennesker som er imot ekteskap og de kan selvfølgelig være akkurat like gode partnere som gifte mennesker, så lenge de har samme følelse av binding. Men med en person som faktisk kunne tenke seg å gifte seg, så må jo det at han/hun valgte akkurat deg å gifte seg med, være det største beviset på kjærlighet man kan gi, og den klart tydeligste måten å si "jeg vil gjøre alt jeg kan for å være sammen med deg for alltid" på.

[Gjest Purple Haze]

Men en trenger jo ikke gifte seg for det? En kan leve sammen og gjøre alt man kan for å holde sammen resten av livet, med eller uten vielsesattest.

Jeg forstår ikke hvorfor det skulle være noe tryggere å være gift enn å "bare" bo sammen? Folk går jo fra hverandre, både gifte, samboende og kjærester.

[Kara W]

Det er kanskje naïvt, men jeg (og mange med meg) tenker at det er vanskeligere å gå fra hverandre når man er gift enn når man "bare" er samboere, og at man derfor vil jobbe hardere for å holde sammen. Dette kommer jo selvfølgelig helt ann på hva slags forhold man har til ekteskap til å begynne med. En person som synes ekteskap er noe tull vil ha like lett for å gå fra noen, mens en person som ser på ekteskapet som hellig vil nok jobbe mer for å få det til å fungere. (om det nødvendigvis er bra å prøvde å bli i et forhold bare fordi man mener at det er feil å gå er en hel annen debatt.)

Når man gifter seg så lover man overfor en tredjepart (Gud, dommer, familie og venner osv.) at man skal holde sammen for alltid, og for mange er et slikt løfte mer bindene enn ett man bare lover overfor hverandre. Dessuten så er det juridisk og økonomisk mer vanskelig å gå fra hverandre når man er gift.

Jeg tror selvfølgelig ikke at en person som lover samboeren sin at det skal være "oss to for alltid" mener det noe mindre enn de som sier det under en vielse, men mottaker kan oppleve det slik.

[AnonymBruker]

Jeg har ALLTID sagt at jeg ikke skulle gifte meg, så ikke poenget, ikke kristen ect.

Men da jeg etterhvert kom meg i et bryllup fikk jeg litt andre argumenter FOR også. Skal ikke si at jeg har bestemt meg for noe endelig ennå, men begynte å tenke på disse:

- Samle ALL familie, min og hans, til en felles feiring som skal vare i mange dager

- Som en fest, feiring av kjærligheten!

- Som et symbol - at det heretter skal være meg & han

- Det er GØY.

Sååå, tiden får se. Om det blir noe aktuelt må jeg også tenke på hvilken måte jeg kan gjøre sermonien flott uten å ha det i en kirke osv. Såå vi får se.

[Mille_]

For oss var det primært for å få orden på det juridiske i forhold til barn , bolig etc. Vi har vært sammen i mange år, og kjærligheten var like sterk som samboere. Men det ER hyggelig å si "mannen min" og "kona mi", og minnet om bryllupsdagen med mine nærmest kommer jeg til å huske og verdsette så lenge jeg lever.

[Amazed]

Har funnet mannen i mitt liv og ønsker å gå inn i et ekteskap for å leve som mann og kone. Gifter meg for å feire kjærligheten og gi et løfte på at jeg vil leve med ham i både tunge og gode dager, til døden skiller oss ad. Må legge til at vi er kristne, så en velsignelse under vielsen er ikke feil

[Gjest Sobril]

Vi feiret "vår kjærlighet" med et kjapt giftemål vi også. Det varte et par års tid.